Dømt etter sine egne ord

I MAI i fjor ble det holdt et kirkemøte i Basel i Sveits. De 638 deltagerne som representerte alle Europas kirker, kom sammen under temaet «Fred og rettferdighet». Med tilslutning fra 94,5 prosent av deltagerne ble det vedtatt en slutterklæring som må kunne betraktes som en felles uttalelse fra alle Europas kirker. Vi skal la dette dokumentet besvare en del spørsmål som det er nærliggende å stille. (Tallene i parentes sikter til de respektive avsnittene i dokumentet.)

Tilber disse kirkesamfunnene den eneste sanne Gud, Jehova, og er den rette kristne enhet å finne blant dem?

«Vårt liv er en gave fra Gud Skaperen, den treenige Gud — Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd — som i sin nåde har åpenbart seg for menneskene i Jesus Kristus. Uansett rådende ulikheter i våre bekjennelser deler vi alle denne tro.» (21)

«Vi kristne er allerede ett i Kristus som en følge av dåpen og fordi vi i tro retter oss etter Guds ord. Vi er ett i Kristus på denne måten selv om vi ennå ikke fullt ut har fellesskap med hverandre. Vi streber etter å overvinne de forskjeller som fremdeles eksisterer i lære og praksis, for å kunne nå fram til et fullstendig fellesskap.» (39)

«Vi har ikke klart å overvinne splittelsene mellom kirkesamfunnene og har ofte misbrukt den myndighet og makt vi har fått, slik at vi har styrket falsk solidaritetsfølelse innen snevre grupper, såsom rasisme, sexdyrkelse og nasjonalisme.» (43)

Har de levd opp til sin påstand om at de er Fredsfyrstens etterfølgere?

«Som kristne tror vi at sann fred kan oppnås ved at vi vandrer med Kristus, selv om vi ofte unnlater å følge ham fullt ut. Det at han forkaster vold, er et resultat av den slags kjærlighet som til og med omfatter fiender for å forvandle dem og overvinne både fiendskap og vold. Denne kjærligheten er rede til å lide på en aktiv måte. Den avslører voldshandlingenes urettferdighet, krever voldsbrukere til ansvar og trekker fienden inn i et fredelig fellesskap.» (32)

«Vi har forårsaket kriger og unnlatt å utnytte alle anledninger til å arbeide for å forsone og megle; vi har akseptert og ofte altfor lett rettferdiggjort kriger.» (43)

«Splittelser og religiøse stridigheter har hatt stor innvirkning på Europas historie. Mange kriger har vært religionskriger. Millioner av menn og kvinner er blitt torturert og drept for sin tros skyld.» (48)

Har de fulgt Jesu eksempel ved å tale sannhet, søke rettferdighet og vise respekt for livet og Guds skaperverk?

«Kirker og kristne har sviktet på mange måter og har ikke alltid levd i overensstemmelse med Guds kall; det har også hendt at de ikke har forkynt Jesu Kristi sannhet . . . Altfor lenge har vi vært blinde for evangeliets ånd og krav med hensyn til rettferdighet, fred og skaperverkets ukrenkelighet.» (42)

«Vi har unnlatt å vitne om Guds omsorg for alle skapninger og å utvikle en livsstil som viser at vi forstår vår stilling som en del av Guds skaperverk.» (43)

Er de uvitende om årsaken til verdens problemer?

«Hva er de grunnleggende årsaker til de trusler vi står overfor i vår tid? . . . De virkelige årsaker . . . må søkes i menneskenes hjerte, i menneskenes holdninger og mentalitet.» (18, 19)

«Det uføre vi befinner oss i, har når alt kommer til alt, sin egentlige årsak i det faktum at Guds veier er blitt forlatt.» (41)

Tar de konsekvensen av disse innrømmelsene ved å forkaste menneskenes styre og sette sin lit til Guds opprettede rike?

«Utviklingen på tre viktige og avgjørende områder gjør krav på spesiell oppmerksomhet: bedringen i forholdet mellom Øst og Vest i forbindelse med prosessen til KSSE [Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa]; de demokratiske reformene i Sovjetunionen og andre østeuropeiske land; fremgangen i det vesteuropeiske samarbeidet (samarbeidsavtalen som trer i full kraft i begynnelsen av 1993).» (51)

«De forente nasjoners internasjonale struktur bør styrkes. Organisasjonen har vist at den kan bidra til å løse regionale konflikter, til å stimulere utviklingstiltak i mange land og til å ta hånd om miljøproblemer. Det er derfor nødvendig at verdens regjeringer støtter sterkere opp om De forente nasjoner og sørger for at deres støtte blir konkret.» (83)

Er det noe som tyder på at de i den nærmeste framtid vil slutte med å blande seg opp i politiske anliggender?

«Dessuten vil det i 1992 være 500 år siden Europa begynte å gjennomføre sin ekspansjonspolitikk til skade for andre folk. Dette burde anspore oss til å arbeide for et rettferdig og fredelig forhold både mellom landene i Europa og mellom Europa og andre deler av verden, spesielt Midtøsten, ettersom Europa bærer en stor del av det historiske ansvar for det som finner sted der. Vi oppfordrer våre kirkesamfunn til å støtte folkets kamp for sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og miljøvern i Latin-Amerika, Afrika og Asia.» (84n)

Hvilket bibelsk prinsipp kommer til anvendelse når vi skal bedømme de religionssamfunnene som utarbeidet denne erklæringen?

Matteus 12: 37 sier: «Etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» (Se også Lukas 19: 22.) Hvordan er det med den europeiske delen av kristenheten? Blir den kjent rettferdig etter sine ord, eller blir den dømt skyldig? Kan det være noen tvil etter det som fremgår av de ovennevnte sitatene?

[Bilderettigheter på side 19]

Swiss National Tourist Office