Er du en farlig bilfører?

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

«VI KJENNER de mennesketyper som sannsynligvis kommer til å bli utsatt for ulykker,» sa Hiroyasu Ohtsuka, sjefen for trafikksikkerhetsavdelingen ved Japans nasjonale institutt for politiforskning. «Likevel nekter vi dem ikke førerkort, men vi vil at folk skal være klar over bristene i sin personlighet og arbeide med dem.»

Bilførere i høyrisikogruppen oppfatter vanligvis ikke seg selv som bilførere som er spesielt utsatt. Men eksperter er klar over seks forskjellige brister i personligheten som lett kommer til uttrykk når en setter seg bak rattet. Når du nå leser om hver av disse bristene, bør du prøve å reflektere over din egen personlighet og se hvor sikkert du kjører.

De som har problemer med å tilpasse seg i samfunnet

De som tilhører høyrisikogruppen, innbefatter blant annet dem som har tilpasningsvansker, de som har problemer i forholdet til andre. Det vil si:

De selvopptatte En slik person insisterer på å gjøre alt på sin egen måte. Når han sitter bak rattet, føler han det som om han eier veien. Han føler seg fri til å bestemme farten selv og til å ignorere alle regler som han synes er unødvendige, og han kjekker seg når han får lyst til det. Han glemmer at han må dele veien med alle de andre bilene. Fordi han er uberegnelig, tar seg friheter og ikke innretter seg etter de stadig skiftende trafikkforholdene, forårsaker han ulykker.

De som ikke er samarbeidsvillige En bilfører som ikke er samarbeidsvillig, har liten omtanke for andre, og han forstår ikke hvordan de tenker og føler. Fordi han har vanskelig for å komme godt ut av det med andre, har han en tendens til å unngå dem. Det gir seg utslag i dårlige manerer i trafikken og uhøflighet overfor andre bilførere, faktorer som skaper høy risiko for ulykker. Noen trenger mange år på å lære å samarbeide med andre, og dette er én grunn til de høye ulykkestallene blant de unge.

De aggressive Ifølge en bok om kjøreopplæring tilpasset individuelle evner er ett kjennetegn på en aggressiv bilfører «at han absolutt nekter å vike for andre når han mener at han har forkjørsrett. Han vil ikke overse andre bilisters eller fotgjengeres forseelser, og det fører til at han roper og skriker, avbryter andres handlinger . . . og bruker hornet . . . for å verne om sine rettigheter til siste slutt». Til og med innbilte feil kan provosere ham. Hvis han også er bråsint, vil kjøringen hans ofte overskride grensene for sunn fornuft.

De som har følelsesmessige problemer

Så har vi dem som har følelsesmessige problemer. De innbefatter:

De ustabile Noe som kjennetegner en som er ustabil, er følelsesmessige ytterligheter. Han er periodevis enten i sprudlende humør, oppspilt eller deprimert. Hvis han kjører når han er deprimert, er han ikke våken for farer, og det kan være at han reagerer for sent til å kunne kjøre sikkert. Hvis han kjører når han er følelsesmessig høyt oppe, er han kanskje uvøren. Får han advarsler når han er i dette humøret, kan det lett føre til at han protesterer voldsomt. Det er kanskje bare depresjonen han innser er et problem.

De overnervøse En som er overnervøs, er ofte en stillferdig person som blir oppslukt av sine egne tanker, og som bekymrer seg for alt. Når han kjører, er sinnet hans «fylt med opplysninger som ikke dreier seg om kjøringen», så «det er større sannsynlighet for at han går glipp av viktig informasjon eller tolker den feil,» sa forskerne Richard E. Mayer og John R. Treat i en undersøkelse som omfattet bilførere i høyrisikogruppen. En nervøs bilfører kan miste fatningen selv i situasjoner som ikke er kritiske, for eksempel når en lastebil kjører opp på siden av ham. Han venter det verste.

De impulsive En som er impulsiv, handler raskt. Istedenfor å ta seg tid til å forvisse seg om hvordan situasjonen egentlig er, og foreta en nøyaktig vurdering, har han lett for å stole på instinkter. For ham fortoner ventetiden seg mye lengre enn for andre når han må vente på grønt lys eller på fotgjengere som går over gaten. Han blir derfor frustrert og mister fort tålmodigheten. Fordi han ikke viser god dømmekraft før han handler, er han en farlig bilfører.

Passer en eller flere av disse beskrivelsene på deg? Hvordan reagerer du når en hensynsløs bilfører setter tålmodigheten din på prøve? Hvis dette er beskrivelser som passer på deg, bør du for all del ta advarselen alvorlig og arbeide med svakhetene. Du må ha kontroll over følelsene og holdningene dine for å være en god bilfører.

Gode bilførere

Hva er det som skal til for å bli en god bilfører? Ledende forskere i det japanske politi som Våkn opp! intervjuet, la vekt på omtanke for andre, det å tenke før en handler, evne til å oppfatte hele situasjonen, visdom til å foreta en nøyaktig vurdering, god dømmekraft, mildhet, selvkontroll og det å handle på en måte som beskytter andre trafikanter.

En rapport fra et universitet i Osaka sier at gode bilførere «har en høy grad av følelsesmessig stabilitet; den mentale prosess som består i iakttagelse og bedømmelse, foregår raskere enn deres kroppslige reaksjoner; deres vurderinger er nøyaktige; de har herredømme over sine følelser». Passer denne beskrivelsen på deg?

I mange tusen år har Bibelen lært mennesker hvordan de kan erverve seg visdom, forstand og innsikt. (Ordspråkene 2: 1—6) Den viser hvordan ufullkomne mennesker kan erstatte «sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk» med «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». Ja, Bibelen kan til og med hjelpe deg til å bli en bedre bilfører! — Kolosserne 3: 8—10; Galaterne 5: 22, 23.