Hvorfor en slik splittelse?

IFØLGE et religionsleksikon har den grunnleggende årsak til religiøs splittelse eller skismaer tre sider: en læremessig, en organisasjonsmessig og en politisk. La oss se om dette stemmer når det gjelder den katolske kirke.

Teologi eller Bibelens sannhet?

Presten René Laurentin skrev om det som etter hans oppfatning er årsaken til splittelsen innen den katolske kirke den siste tiden: «Den avgjørende årsak er innlysende for meg. Det er motstridende ideologier.» Han taler om progressiv eller fremskrittsvennlig ideologi. Den er i opposisjon til tradisjonen, det vil si til konservatismen, personifisert ved erkebiskop Lefebvre. Jean-Pierre Lintanf, en prior i dominikanerordenen, sier: «Troen er én, de teologiske oppfatninger mange.»

Hvis kirken hadde basert sin lære på Bibelen, kunne den ha unngått å bli preget av motstridende teologiske oppfatninger. Det annet Vatikankonsil uttalte: «Det hellige Ord er et dyrebart redskap i Guds mektige hånd til å oppnå den enhet som Frelseren tilbyr alle mennesker.» Men konsilet slo bena under denne uttalelsen da det også sa: «Det er ikke bare ut fra Den hellige skrift at kirken med sikkerhet kan uttale seg om alle åpenbarte sannheter. Både Skriften og tradisjonen må godtas og aktes med de samme lojale og ærbødige følelser.» Og: «Den hellige teologi støtter seg til Guds skrevne Ord sammen med den hellige tradisjon.»

Dette får oss til å tenke på Jesu ord til fariseerne: «Dere [har] satt Guds ord ut av kraft med deres tradisjon.» (Matteus 15: 6, Erik Gunnes’ oversettelse) En oppriktig katolsk kvinne skrev til et tidsskrift i Frankrike: «Hvis presteskapet ikke lenger føler seg ansporet til å forkynne Guds Ord, er det da overraskende at de troende blir færre eller søker andre steder? (Når det gjelder Jehovas vitner og tradisjonalistene, gjør deres tro dem annerledes.)»

Et splittet hierarki

La oss nå se på den organisasjonsmessige grunnen til splittelsen innen kirken. Det skismaet som oppstod på grunn av erkebiskop Lefebvre, hadde direkte å gjøre med de katolske dogmene om «apostolisk suksesjon» og pavens overhøyhet. Lefebvre hevder at den «makt til å undervise, styre og helliggjøre som Kristus gav sine apostler, er . . . bevart for all framtid i kirkens bispekollegium». På den annen side blir det hevdet at biskopen av Roma, paven, er den «fremste av alle biskopene, ikke bare i rang og verdighet, men også med hensyn til prestelig myndighet». — New Catholic Encyclopedia.

Men er disse dogmene basert på Bibelen? Det katolske oppslagsverket som er sitert ovenfor, innrømmer at «man finner ingen uttalelse av Kristus i Det nye testamente som antyder hvordan det apostoliske mandat skulle gis videre». Det innrømmer også at «pavens overhøyhet» ikke ble «klart forstått eller tydelig uttrykt» i den «vestlige [latinske] kirke» før i det femte århundre etter Kristus.

Den katolske kirkes hierarkiske system blir nå utfordret på alle plan. Biskoper, teologer, prester og lekfolk legger ikke skjul på at de er uenige med paven i spørsmål som gjelder tro, moral og kirkens ledelse. I «Köln-erklæringen» het det: «Hvis paven gjør noe som ikke hører inn under hans embete, kan han ikke forlange lydighet i katolisismens navn.»

Politisk splittet

Det britiske tidsskriftet Economist skrev: «Etter lefebvristenes oppfatning er deres kirke blitt offer for en sammensvergelse som har overgitt den til marxister, modernister og protestanter. Monsignore Lefebvre mener at den franske revolusjon innførte en beklagelig modernisme og liberalisme i verden, og at det annet Vatikankonsil innførte den franske revolusjon . . . i kirken.» Mange katolikker på høyrefløyen er enige med ham. Katolikkene på venstrefløyen er på den annen side tilhengere av sosiale reformer. Noen av dem godtar til og med væpnet revolusjon. Vi ser altså at politikken er en annen splittende faktor blant katolikkene.

Den katolske presten Laurentin avsluttet sin artikkel, «Hvorfor en slik splittelse blant de kristne?», med å si at den katolske kirkes troverdighet avhenger av at den følger Jesu ord: «For alle skal det være tegnet på at dere er mine disipler: At dere har en slik innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35, EG.

Mange oppriktige katolikker over hele verden har brukt disse ordene som en prøvestein og har kommet til at den katolske kirkes påstand om at den er den ene sanne kirke, ikke er troverdig. Mange kjenner også Jesu ord om at «ingen familie som er splittet, kan bestå», og de har derfor forlatt kirken. — Matteus 12: 25, EG.

En rekke katolikker er nå på leting etter en «familie» som består av sanne kristne, som er forent i ekte broderkjærlighet, og som verken er splittet av ubibelske dogmer, et hierarki som ikke kan komme til enighet, eller motstridende politiske oppfatninger. Tusener har funnet det de søkte, ved å komme sammen med Jehovas vitner.

[Bilde på side 9]

Jesus fordømte fariseerne fordi de satte sine tradisjoner høyere enn Guds Ord