Vi betrakter verden
SKREMMENDE STATISTIKK
«Verden har i dag 157 milliardærer, kanskje to millioner millionærer og 100 millioner hjemløse,» skriver Alan Durning, en forsker som er knyttet til tidsskriftet World Watch. «Den har en halv milliard mennesker som spiser for mye, og like mange som ikke får tilstrekkelig å spise til å kunne holde seg i live. . . . Inntektsfordelingen er skjevere i dag enn noensinne i den tiden man har ført opptegnelser over den. De rikeste én milliard mennesker forbruker minst 20 ganger så mange varer og tjenester som de fattigste én milliard mennesker. . . . Vi bruker 200 dollar hvert år pr. mann, kvinne og barn på krigsmateriell, men vi klarer ikke å skaffe den ene dollaren det ville koste hver av oss å redde de 14 millioner barn som hvert år dør av vanlige sykdommer som for eksempel diaré.» Worldwatch Institute anslår at omkring 1,2 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom, og det utgjør 23,4 prosent av verdens befolkning.
«DEN BESTE TIDEN FOR TYVER»
«Den beste tiden for tyver, narkotikalangere og andre kriminelle» i Attika-området i Hellas «er søndag ettermiddag,» sier Aten-avisen Elefterotypia. Hvorfor? Fordi omkring 3800 politimenn og 500 andre tjenestemenn er opptatt med å opprettholde «ro og orden» på fotballkamper og andre idrettsarrangementer. Og er det en storkamp en søndag, økes styrken med 700 politimenn og 100 tjenestemenn. Avisen legger til: «Politiet er mer uunnværlig på idrettsarrangementene enn idrettsutøverne selv.»
KLOKKEN STILLES TILBAKE
I 43 år har «dommedagsklokken» i tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists vist hvordan det ligger an med den internasjonale sikkerhet når det gjelder atomkrig. «Risikoen for at en verdensomfattende atomkrig skal blusse opp i Europa, er betraktelig minsket,» sa tidsskriftet i april. «Det er slett ikke sikkert at utfallet blir vellykket, men dette er den største mulighet på 40 år til å skape en trygg, stabil verden. Derfor stiller vi klokken fire minutter tilbake, slik at den nå viser ti minutter på 12.» Dette er imidlertid ikke det meste klokken er blitt stilt tilbake med. Både i 1963 og 1972 ble den stilt på 12 minutter på 12 da det ble undertegnet avtaler mellom USA og Sovjetunionen, selv om den kalde krigen fortsatte. «Konflikten var kald bare i den forstand at den tredje verdenskrig ikke brøt ut,» sier tidsskriftet. «I løpet av de siste 45 årene er det blitt utkjempet omkring 125 kriger, og over 20 millioner mennesker er blitt drept.»
ATOMBOMBENS OFFER
Hvor mange mennesker har egentlig mistet livet som følge av de atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945? Ifølge en undersøkelse som nylig ble offentliggjort av helse- og velferdsdepartementet i Japan, kunne 295 956 dødsfall tilskrives bombene pr. 1988. Av disse skal 25 375 mennesker i Hirsohima og 13 298 i Nagasaki ha dødd den dagen bombene falt; resten døde senere, mange innen få dager etter bombingen, på grunn av stråleskader. Slektninger av de avdøde har kritisert myndighetene for at de har ventet for lenge med å gjennomføre undersøkelsen. Dessuten «tar den egentlig ikke for seg alle sidene ved bombingen eller det samlede antall som døde som følge av den,» sier Yoshio Saito, visegeneralsekretær i den japanske sammenslutningen av organisasjoner for atom- og hydrogenbombeoffer.
SPESIELL NY STAT
Mandag den 23. april 1990 ble Namibia opptatt i De forente nasjoner som den 160. medlemsnasjonen. Den nye staten, som ble uavhengig av Sør-Afrika den 21. mars 1990, er spesiell på flere måter. For det første er den større enn Pakistan, men har bare snaut to millioner innbyggere. Det er bare Grønland og Mongolia som er større enn Namibia og har mindre befolkningstetthet. Namibia er også et spesielt land når det gjelder variasjonen av språk blant den forholdsvis lille befolkningen. Mange av språkene er kjent for sine uvanlige klikkelyder. «De innfødte afrikanske språkene og dialektene er for mange til å regnes opp,» sier en namibisk turistbrosjyre. Det offisielle språket er likevel engelsk.
MEL-«BARN»
En lærer i San Francisco har benyttet seg av en ny metode for å lære elevene ansvarsfølelse og hva det vil si å være foreldre. Han har gitt hver av elevene en 2,5 kilos melsekk som skal være «barnet» deres. «Dere må behandle den som et levende barn 24 timer i døgnet de neste tre ukene,» sier han til dem. Det innbefatter å ta på sekken babyklær og bleie, bre over den og gi den tåteflaske, bære den og behandle den kjærlig og forsiktig hele tiden. Når elevene skal være borte fra barna sine, må de skaffe barnevakt. Hvis et av barna forsvinner eller går i stykker, får eleven et tyngre barn — en fem kilos melsekk. Elevene finner fort ut hvordan det å ha barn vil berøre deres liv, og det er ikke mange tenåringer på skolen som er blitt gravide. En elev sa: «Det var bare en melsekk, som ikke gråt eller skrek, og som verken måtte mates eller bysses, og likevel kunne jeg nesten ikke vente med å bli kvitt den.»
ET MONUMENT OVER EGOISMEN
Det er tre ganger så stort som Versailles-slottet, det er 12 etasjer høyt, har over 360 000 kvadratmeter gulvflate, kan skilte med Europas nest største lysekrone, med 980 lyspærer, og har et tilfluktsrom 90 meter under bakken. Det er «Romanias mest iøynefallende monument over Ceausescus eksesser — mannen som styrte landet i 24 år,» sier The Wall Street Journal, og det er «en av mange hodepiner [han] har latt gå i arv til folket». Palasset ble bygd av omkring 100 000 arbeidere i løpet av de siste ti årene og har kostet over 6,3 milliarder kroner. En fjerdedel av det gamle Bucuresti ble til og med jevnet med jorden for å gi plass til den store bulevarden Ceausescu gav ordre om å bygge utenfor hovedinngangen, og som er to meter bredere enn Champs Élysées. Nå er det ingen som riktig vet hva man skal gjøre med alt sammen. «Det hele var en faraonisk drøm,» sier historieprofessoren Stefan Andreescu i Bucuresti.
USAs GJELD
I april 1990 nådde USAs statsgjeld for første gang tre billioner dollar, melder det amerikanske finansdepartementet. Den første billionen ble nådd i 1981. Hvis gjelden fordeles på hele befolkningen, utgjør den 12 000 dollar for hver mann og kvinne og hvert barn. Hvis gjelden ble kontinuerlig nedbetalt med 1000 dollar i sekundet, forutsatt at landet ikke pådrog seg mer gjeld, og at det ikke påløp renter, ville det likevel ta 100 år å nedbetale den.
SØPPELMUSEUM
De fleste museer beskjeftiger seg med mer estetiske emner enn det museet som nå er åpnet i New Jersey i USA. Det har søppel som tema. Ved hjelp av en utstilling av søppel som dekker gulv, vegger og tak, gir det nye museet de besøkende et inntrykk av hvordan det ville være å befinne seg inne i en søppelfylling. Alle gjenstandene kommer fra søppelkasser, men det er en betingelse at de ikke må lukte. En annen utstilling viser de besøkende hva som skjer med søplet etter hvert som tiden går. Mens matrester og pappkartonger forsvinner i løpet av 100 år, vil plastgjenstander og brusflasker fortsatt bestå. Andre utstillinger legger vekt på bevarelse og gjenvinning. Man håper at museet særlig vil gjøre unge mennesker oppmerksom på verdens tiltagende avfallsproblemer.
SLANKETIPS
Man mener nå at ikke bare hva man spiser, men også hvor mange man spiser sammen med, har innvirkning på vekten. Forskere ved Georgia statsuniversitet i USA har oppdaget at jo flere som spiser sammen, jo mer spiser den enkelte. «Dette kan tyde på at sosiale faktorer kan ha sterk innvirkning på våre spisevaner, og at folk som prøver å gå ned i vekt, bør være særlig på vakt når de spiser sammen med andre,» sier publikasjonen University of California, Berkeley Wellness Letter.
ANALFABETISMEN I VERDEN
«En milliard mennesker i verden kan ikke lese — vanligvis ikke engang sitt eget navn,» sier tidsskriftet Asiaweek. «Og analfabetismen går ikke tilbake, slik de fleste velutdannede mennesker helst vil tro.» India topper verdensstatistikken med 290 millioner som ikke kan lese eller skrive, og deretter følger Kina med 250 millioner. I mange land har gutter større muligheter til å få utdannelse enn piker. I verden sett under ett kan én av fem menn ikke lese, sammenlignet med én av tre kvinner.
DYR ER VIKTIGST
Grupper av lokale innbyggere bad myndighetene i California om å slutte å sprøyte med insektmidlet malathion mot en type fruktfluer i befolkede områder, men dette førte ikke fram, forteller tidsskriftet Time. Myndighetene fastholdt at sprøytingen ikke innebar noen fare for mennesker. Men da amerikanske naturforvaltningsmyndigheter gjorde oppmerksom på at sprøytingen kunne skade et åtte centimeter langt nattdyr, en art kengurumus som er truet av utryddelse, gikk man med på å la være å sprøyte det 13 kvadratkilometer store området hvor disse gnagerne finnes. «Mus teller, men ikke mennesker,» sier Time.