Hvorfor en plage i våre dager?

«DET å være tynn ble det viktigste i livet,» innrømmet 34 år gamle Ann. Hennes frykt for å være overvektig førte til at hun holdt seg til en svært streng diett og fikk et vekttap på 30 kilo på kort tid. «Hun ble radmager og så ut som om hun hadde vært i en konsentrasjonsleir,» sa mannen hennes.

Så begynte hun av ren og skjær sult å spise til overmål. Men for å unngå å legge på seg misbrukte hun avføringsmidler og fremkalte brekninger for å bli kvitt maten. ’Hvordan kan noen legge seg til en slik motbydelig vane?’ spør du kanskje.

«Det er lettere enn du tror,» fortalte Ann. «Jeg ville bare være slank. Det legges et stort press på kvinner når det gjelder det å ha en fin figur. Jeg ble bombardert med moteblad som sier ’slank, slank, slank’. Derfor bestemte jeg meg for å bli superslank og attraktiv.»

På denne måten fikk en spiseforstyrrelse et ubarmhjertig grep på Ann. Det varte i ti lange år. Hun bemerker: «Man kan ikke forestille seg hva det vil føre til.» Men Ann er ikke enestående. Hun er én blant anslagsvis en million amerikanske kvinner som hvert år får enten anorexia nervosa eller bulimi. Mange menn har også fått disse spiseforstyrrelsene, og mange menn er dessuten svært overvektige. Men nøyaktig hva er disse spiseforstyrrelsene?

De forskjellige lidelsene

Anorexia nervosa skyldes en følelsesmessig konflikt og kjennetegnes av alvorlig og vedvarende manglende evne til eller vegring mot å spise. Årsaken er ikke en fysisk sykdom. Tilstanden fører til et betydelig vekttap. Personen — som regel en kvinne — har en intens frykt for å bli fet; hun føler seg overvektig selv om hun er mager. Menstruasjonen opphører. Hun kan ikke lenger akseptere en vekt som ligger over minstenormen for hennes alder og høyde.

Bulimi karakteriseres av gjentatte matorgier, det vil si ukontrollert inntak av store matmengder på kort tid. Deretter prøver bulimikeren å bli kvitt kaloriene ved hjelp av selvfremkalte brekninger, bruk av avføringsmidler og urindrivende medisiner eller ved å mosjonere iherdig. Bulimikeren er stadig bekymret for hvordan kroppen ser ut, og hva vekten er.

Tvangsmessig forspisning preges av ukontrollert matinntak, etterfulgt av skyld- og skamfølelse på grunn av denne atferden og den påfølgende vektøkning. Slike personer later til å forspise seg når de blir brakt ut av likevekt eller kommer i affekt. Resultatet er ofte fedme, siden de som lider av tvangsmessig forspisning, vanligvis ikke kvitter seg med maten.

Det at du går opp eller ned i vekt, eller det at du er overvektig eller tynn, er imidlertid ikke det samme som at du har en spiseforstyrrelse. Det kan ha genetiske eller fysiologiske årsaker. For at det skal dreie seg om en spiseforstyrrelse, må ens holdning til mat og kroppsvekt være forstyrret. Da spiser man — eller man nekter å spise — på grunn av en dyp følelsesmessig forstyrrelse.

Et økende problem

De fleste autoriteter melder at flere og flere får spiseforstyrrelser; noen snakker til og med om en epidemi. I en artikkel som heter «Spiseforstyrrelser: Følger for 1990-årene», skrev forskere at hyppigheten av disse lidelsene «har økt dramatisk siden 1970, og at det nå er vanlig å støte på dem i klinisk praksis». Ifølge rapporter dør 150 000 årlig på grunn følgetilstander av anorexia nervosa og bulimi.

Ann ble imidlertid frisk igjen. Hun var heldig. Så mange som 21 prosent av dem som utvikler anorexia nervosa, dør av sykdommen. Selvmordstanker er vanlig blant dem som har bulimi, og atskillige leger forteller at en tredjedel av pasientene prøver å ta sitt eget liv.

Spiseforstyrrelser rammer folk i alle aldere, i alle etniske og rasemessige grupper og på tvers av sosiale skillelinjer. Dette voksende problemet finnes også i økonomisk utviklede land. I Japan har økningen vært «dramatisk» siden 1981. Både Sverige, Storbritannia, Hongkong, Sør-Afrika, Australia og Canada får flere som lider av spiseforstyrrelser.

Men hva er grunnen til at spiseforstyrrelser har fått et epidemisk omfang først i det 20. århundre når slike lidelser har eksistert i hundrevis av år?

«Slankhetens alter»

Etter 40 års forskning forklarer dr. Hilde Bruch: «Jeg er tilbøyelig til å knytte årsaken til den enorme vekt som moten legger på det å være slank. . . . Blad og filmer har det samme budskap, men mest energisk er fjernsynet, som dag ut og dag inn holder fram at en kun kan bli elsket og respektert hvis en er slank.»

Før år 1900 var det stort sett bare de velstående som gikk i moteklær. Men etter den første verdenskrig (1914—1918) skapte slike nyskapninger som varemagasiner, dameblad og motefotografering en økt interesse for moter blant kvinner flest. Elegante, nye moteplagg ble masseprodusert i standardstørrelser. Men for å kunne bruke slike klær måtte kvinnen ha den «rette» figuren. Dersom hun ikke hadde det og derfor ikke passet disse smarte klærne, kunne resultatet bli frustrasjon og forlegenhet.

Så, i 1918, kom Amerikas første bok om slanking som ble en bestseller og knyttet vektkontroll til selvfølelse. Overvekt hos kvinner ble der sett på som en karaktersvakhet og et hinder for sosial vellykkethet. I sin bok Fasting Girls forklarer Joan Brumberg hva resultatet ble: «I virkeligheten var utseendet allerede i 1920-årene blitt mer vesentlig enn den indre karakter fordi den seksuelle tiltrekning hadde erstattet åndelighet som kvinnens ’skinnende pynt’. . . . Mange aksepterte den forestilling at kroppens størrelse og form var et mål på egenverd.»

På denne måten ble kosthold og fysisk skjønnhet en fiks idé. I dag anslås det at halvparten av kvinnene i De forente stater slanker seg på et gitt tidspunkt, de fleste på grunn av utseendet. I en meningsmåling spurte bladet Glamour 33 000 kvinner: «Hva vil gjøre deg mest lykkelig?» Førtito prosent svarte: «Å gå ned i vekt.» Det var med andre ord nesten dobbelt så mange som gav dette svaret som et hvilket som helst av de andre svarene som ble avgitt i meningsmålingen, svar som for eksempel «Suksess på arbeidet».

Når vi nå går inn i 90-årene, er det å være slank blitt et symbol på styrke, vellykkethet og det å være attraktiv. «Når vi tenker på den langvarige og sterkt overdrevne tilbedelse ved slankhetens alter, er det ikke rart at kostholdet for mange moderne, unge kvinner blir en trosartikkel,» forklarer Brumberg. Hva blir resultatet? En epidemi av spiseforstyrrelser.

Til tross for at alle kvinner utsettes for et sosialt press om å være slank, er det ikke alle som får spiseforstyrrelser. Hvem er spesielt utsatt?

[Ramme på side 3]

Helseproblemer som spiseforstyrrelser kan føre til

Anorexia nervosa

Blodsykdommer, for lavt blodtrykk, unormal tretthet eller svakhet, uregelmessig hjerteaksjon, plutselig hjertesvikt, gulsott, hormonforstyrrelser, opphør av menstruasjon og tap av bensubstans.

Bulimi

Uregelmessig menstruasjon, muskelsvakhet og kramper, dehydrering [uttørking], svimmelhet, erosjon av tannemaljen og hull i tennene, kuldeintoleranse, tretthet, fordøyelsesproblemer, rifter og blødninger i spiserøret, magesmerter og uregelmessig hjerteaksjon som kan føre til hjerteattakk.

Tvangsmessig forspisning

Høyt blodtrykk på grunn av overvekt, tretthet, stor overvekt (som øker sjansen for å få sukkersyke), koronar hjertesykdom, kreft, hormonforstyrrelser og gallestein.