Og så falt muren

«HVEM skulle vel ha trodd det?» «Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se det i min levetid!» Hva var det som fikk noen til å si dette? Det var rivingen av den beryktede Berlinmuren og alt det den representerte, en nedrivning som begynte i november 1989.a Østberlinere strømmet inn i Vest-Berlin, noen av dem for å smake kapitalismens dyre gleder, andre for å bli gjenforent med sin familie.

Denne åpningen i diket åpnet slusene. Mange mente at Øst-Europa aldri kom til å bli det samme igjen.

Er den kalde krigen over?

Noe som er langt viktigere enn det at Berlinmuren falt, er det at den ideologiske mur som skilte øst fra vest, raste sammen. Plutselig er det praktisk talt ingen kald krig mer. Som David Hackworth, tidligere oberst i den amerikanske hær, skrev i Newsweek: «Den kalde krigen er over. Til og med innbitte kommunisthatere innrømmer nå at den er over.»

Ifølge den tyske avisen Stuttgarter Zeitung erkjente også NATO på et møte som ble holdt i London i juli 1990, at den kalde krigen er over. Under overskriften «Det atlantiske forbundet sier et siste farvel til den kalde krigens epoke» siterte The German Tribune Stuttgart-avisen og skrev: «Etter 41 år med konfrontasjon [med nasjonene i den sovjetiske blokk] banet de 16 Nato-lederne veien for en ny strategi og tok et siste farvel med den kalde krigens epoke. . . . Fiendskap skulle erstattes med kompaniskap. . . . Sikkerheten og stabiliteten . . . skulle ikke lenger i første rekke sikres ved militære midler, men ved en politikk som var preget av balanse, dialog og samarbeid over hele Europa.» Skueplassen for fredstruende konflikter er nå flyttet fra Europa til Midtøsten.

Demokratiet har sin pris

Demokrati, såkalt fritt valg for folket, er siste mote innen politikken. Og nesten alle hopper på karusellen. Men det har sin pris. Et bedre forhold mellom øst og vest og det kapitalistiske demokrati koster en del. I en lederartikkel i Asiaweek stod det: «Landene i det som ikke lenger helt kan kalles den sovjetiske blokk, befinner seg i et økonomisk uføre . . . Demokratiet har sin pris. . . . Demokratiet har mange dyder, men perfekt stabilitet er ikke en av dem.» Hvem er det som betaler prisen for disse forandringene som foretas for at det skal bli et friere, demokratisk samfunn, som det kalles?

Millioner av mennesker i Polen, den østlige delen av Tyskland og andre steder oppdager at overgangen fra en sentralt kontrollert økonomi til et system basert på fritt marked i første omgang fører med seg arbeidsløshet og motgang. Etter hvert som industrier prøver å modernisere og bli mer konkurransedyktige, blir flere personer sagt opp. Andre sektorer i samfunnet er også alvorlig berørt — militæret og rustningsindustrien. Hvordan det?

Etter hvert som frykten og fiendskapet mellom øst og vest gir seg, minker også behovet for enorme hærer. Hundretusener av soldater og deres familier må nå tilpasse seg det sivile liv og alle dets former for press. Det kan være at det skjæres ned på forsvarsbudsjetter. Det kommer kanskje færre ordrer til våpenfabrikkene, og det kan være at produsentene må spre investeringene. Arbeidere må kanskje flytte til andre steder og lære seg et nytt yrke.

Denne utrolige og stormende helomvendingen i Øst-Europa har skapt en vesentlig ny, internasjonal situasjon. Hvordan kom alt dette i gang?

Avgjørende ord, avgjørende forandringer

Avgjørende for disse forandringene har vært den nye holdning Sovjetunionen har til ikke-innblanding. Tidligere virket Sovjetunionens invasjon i Ungarn (1956) og i Tsjekkoslovakia (1968) avskrekkende på reformstyrkene i Øst-Europa og holdt dem i sjakk. Men det som Polen opplevde i 1980-årene, med Solidaritetsbevegelsens protester og landets gradvise bevegelse mot et mer demokratisk styre, viste at Sovjets militære innblandingspolitikk var forandret. Det som Polen opplevde, tydet på at det fantes sprekker i den kommunistiske monolitt, og at det kunne oppnås en fredelig, gradvis forandring, selv om det hadde sin pris. Men hva var det som gjorde alt dette mulig?

Ifølge noen politiske kommentatorer har Sovjetunionens pragmatiske politikk under president Mikhail Gorbatsjovs ledelse vært av grunnleggende betydning for alle forandringene i Øst-Europa. I februar 1990 sa Gorbatsjov: «Det sovjetiske kommunistpartiet iverksatte perestrojka [omstrukturering av samfunnet] og utviklet perestrojka-begrepet og -politikken. Dyptgripende revolusjonære forandringer som omfattet alle livets områder og alle deler av befolkningen, er blitt iverksatt i landet på dette grunnlag. . . . Raske forandringer, som er uvanlige i omfang og originalitet, finner sted innenfor den ramme som perestrojka utgjør.»

Som Asiaweek kommenterte det: «I dag har [Gorbatsjovs] kampanjer for glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering), til tross for enkelte tilbakeslag, oppmuntret reformatorer i Ungarn, Polen og overalt i hele den sovjetiske blokk.» Disse to avgjørende russiske ordene, glasnost og perestrojka, er blitt en del av ordforrådet verden over siden Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen i 1985. De har representert en ny holdning til myndighetene i den kommunistiske verden.

Den politiske kommentatoren Philippe Marcovici skrev i den konservative franske avisen Le Quotidien de Paris om forandringene i Tsjekkoslovakia og sa at de skjedde «takket være Moskva, for én ting er sikkert: Sovjeterne lot det ikke bare skje; de forvisset seg om at Tsjekkoslovakia i likhet med de andre folks demokratier ville bryte ut av den tvangstrøye landet var bundet i. . . . I både Praha og Øst-Berlin fikk massedemonstrasjoner i gang forandringer; folk som gikk ut på gatene, tvang myndighetene til å kapitulere og gå».

Konsekvensen har vært at demokratiet og uavhengigheten har brutt ut med eksplosiv kraft over hele Øst-Europa på bare noen måneder, som en politisk vulkan som får utbrudd. Det har skjedd i Polen, Øst-Tyskland, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania.

Tysk gjenforening — et gode eller et onde?

Det er et spørsmål som mange i Europa nå vurderer. De to tyske statene opprettet valutaunion i juli 1990 og oppnådde politisk enhet i oktober. Mens dette får millioner til å glede seg, får det også mange europeere til å skjelve. Det gjelder for eksempel noen i den østlige delen av Tyskland som kanskje må gi fra seg sitt hjem til tidligere eiere i den vestlige delen av Tyskland. Selv om enkelte britiske ledere tar sine reservasjoner, het det i en overskrift i en britisk avis: «Vi får bare stole på det nyfødte Tyskland.»

Fordi Sovjetunionen hadde lidd under forferdelige og kostbare invasjoner som Napoleon (1812) og Hitler (1941) gjennomførte, ønsket landet ved slutten av den annen verdenskrig å verne om sin sikkerhet ved hjelp av en buffersone i Øst-Europa. Den sovjetiske blokk, som bestod av åtte østeuropeiske kommunistland, ble derfor dannet i løpet av noen få år etter 1945.b Nå føler Sovjetunionen seg mindre truet av Tyskland og USA, og landets jerngrep på de tidligere satellittstatene har løsnet. Det ser ut til at jernteppet, som ble proklamert av Churchill i 1946, er borte, slik at nytt lys får komme inn.

Hvordan disse forandringene kan berøre deg

Vi har allerede vært inne på noen økonomiske forgreninger av disse forandringene — i mange land er det flere som får nye omgivelser og må skaffe seg nytt yrke og ny jobb. Mange andre kommer til å bli arbeidsløse og må kjempe for tilværelsen. Dette er et biprodukt av filosofien om det frie marked — den best skikkede overlever.

Forandringen i retning av demokratisering gir på den annen side folk større bevegelsesfrihet. Og det betyr internasjonal turisme. Som andre land (for eksempel Spania og Italia) har oppdaget i løpet av de siste 30 årene, kan utenlandske turister i høy grad bidra til å redusere et hvilket som helst lands underskudd på betalingsbalansen. Millioner av mennesker i vest gleder seg til å besøke de historiske stedene i Øst-Europa, byer hvis navn får en til å tenke på den prakt de var omgitt med i svunne tider — Budapest, Praha, Bucuresti, Warszawa og Leipzig, for bare å nevne noen få. Folk ønsker også fritt å kunne besøke Leningrad, Moskva og Odessa. Og østeuropeere vil gjerne besøke Vesten. Internasjonal turisme bidrar så avgjort til å fjerne enkelte barrierer som skyldes fordommer og uvitenhet. Som mange turister har oppdaget, kan det å være på samme strand som tidligere såkalte fiender snart få uviljen til å forsvinne.

Det er også en annen side ved den falne mur som tiltrekker millioner av mennesker — muligheten til fritt å komme sammen med trosfeller i andre land. I hvilken grad vil dette være mulig? Hvilke forandringer på det religiøse område finner sted i Øst-Europa? Den neste artikkelen drøfter disse og andre spørsmål.

[Fotnoter]

[Kart på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

TYSKLAND

Berlin

JUGOSLAVIA

UNGARN

POLEN

ROMANIA

TSJEKKOSLOVAKIA

ALBANIA

BULGARIA

SOVJETUNIONEN