Byen Mexico — et uhyre i ustoppelig vekst?

Av Våkn opp!s medarbeider i Mexico

«BYEN MEXICO er et uhyre . . . som utrolig nok fremdeles funksjonerer,» påstår den meksikanske arkitekten Teodoro González de León. Tidsskriftet National Geographic har kalt byen «en skremmende gigant». Carmen, som ble født der for 30 år siden, mener at den er «en travel by med jevne mennesker som kan kunsten å være lykkelig og nyte de enkle gleder i livet — blant annet sine meksikanske favorittretter, for eksempel enchiladas, tamales, tortillas og mole».

Byen Mexico har et folketall på omkring 15 millioner og er dermed en av verdens største byer, men den har vært en livlig metropol i mange hundre år.a Den het opprinnelig Tenochtitlán og ble aztekernes hovedstad i 1325. Aztekerne begynte å bygge byen da de slo seg ned på en øy i Texcocosjøen. Etter hvert fylte de ut sjøen med grus for å kunne utvide byen. Den hadde et nettverk av kanaler og var stadig omgitt av vann. Da spanierne ankom i 1519, ble de overrasket over å finne en praktfull, vakker og velorganisert by med noe mellom 200 000 og 300 000 innbyggere.

Kontrastenes by

I likhet med de fleste storbyer har Mexico en skyggeside med fattigdom og kriminalitet, men den har også mange tiltalende sider. På grunn av sin uhemmede vekst har den fått betegnelsen «kaotisk», men midt i byen ligger likevel en av de største parker i verden, Chapultepecparken, som dekker et område på 6475 mål. Den har skoger, innsjøer, restauranter og museer, og en rekke forskjellige kulturelle begivenheter finner sted her. En vakker tradisjon er den årlige fremføringen av Tsjajkovskijs ballett «Svanesjøen» i naturlige omgivelser ved bredden av en sjø. De som ikke har anledning til å dra ut av byen i helgene, søker til parken for å finne rekreasjon og fornøyelser.

Byen Mexico har også sine rascacielos eller skyskrapere, selv om den i så henseende ikke kan konkurrere med New York eller Chicago. Det latinamerikanske tårn, en 44-etasjes bygning som ble fullført i 1956, er konstruert slik at det skal kunne motstå jordskjelv. Det er reist på 361 pæler som har til formål å beskytte bygningen mot seismiske bevegelser. I 41. og 42. etasje ligger en restaurant. Derfra kan man beundre byen, spesielt om kvelden når de utallige lysene blinker mot en fløyelssort bakgrunn. Byens høyeste skyskraper, Mexicos verdenshandelssenter, er ennå ikke fullført. Den har 54 etasjer og skal huse internasjonale kontorer for verdenshandel og andre virksomheter.

Mexico har vokst og bredt seg utover i den grad at byens internasjonale lufthavn, Benito Juárez, som en gang lå utenfor byen, nå befinner seg praktisk talt midt i den. Benito Juárez er en av de mest trafikkerte flyplasser i verden. Den betjener omkring en million passasjerer hver måned.

Mexico er en by med iøynefallende kontraster. Store og luksuriøse herskapshus, eksklusive og dyre hoteller, attraktive boligkomplekser og kjøpesentre kjemper om plassen med dystre og fattigslige slumområder. Men i motsetning til det en finner i mange andre storbyer i verden, er gatene her fulle av liv til langt på natt.

Storbyproblemer

Byen Mexico brer seg utover som en stadig voksende kjempeblekksprut og dekker nå 1000 kvadratkilometer. Den fyller det som kalles forbundsdistriktet Mexico, og dessuten en del av staten Mexico. Mange småbyer og forsteder som tidligere var uavhengige kommuner, er nå blitt oppslukt av byen.

En by av slike dimensjoner står naturlig nok overfor veldige problemer. Det største problemet er overbefolkningen og det den medfører — forurensning, boligknapphet og en alvorlig mangel på livsfornødenheter — og dessuten en stadig økende kriminalitet. Man har drevet opplysningskampanjer i et forsøk på å redusere landets fødselshyppighet, men store familier er et nedarvet trekk ved Mexicos kultur og betraktes som et bevis for mannlig virilitet og kvinnelig fruktbarhet. Dessuten er det stor tilstrømning til byen fra landdistriktene av folk som søker bedre levekår. Jordskjelvet i 1985 tvang tusenvis av mennesker til å forlate byen, men befolkningen øker likevel. Folk flytter dit hvor det er arbeid å få og større håp om å klare seg.

Kan «uhyret» puste?

Luftforurensningen i Mexico er blitt faretruende stor i løpet av de siste ti årene. I 1960-årene var det en sone i byen som ble kalt «den mest gjennomsiktige bydelen». Nå er ingen bydel i Mexico gjennomsiktig. Det er kommet advarsler gjennom mediene. «Luftforurensningen i Mexicodalen har nådd et farlig nivå,» stod det i et vitenskapelig tidsskrift. Bladet Time opplyser: «Tre millioner biler og 7000 dieselbusser, hvorav mange er gamle og dårlig vedlikeholdt, spyr urenheter ut i luften. Det samme gjør de nesten 130 000 fabrikkene i området, som utgjør over 50 prosent av all industri i hele landet. I alt 11 000 tonn kjemiske avfallsstoffer slippes daglig ut i luften. Bare det å puste anses for å være like skadelig som å røyke to pakker sigaretter om dagen.»

Situasjonen blir stadig verre. Ifølge avisen El Universal for 12. oktober 1989 skal direktøren for instituttet for økologisk forskning ha uttalt: «Graden av forurensning i byen Mexico er urovekkende. Hvert individ i hovedstadsområdet mottar en daglig dose på gjennomsnittlig 580 gram skadelige stoffer.» Over fire millioner tonn urenheter slippes ut i byen hvert år.

I den senere tid er det satt i verk visse krisetiltak for å bekjempe forurensningen. Det ble utarbeidet regler for hver dag å hindre et bestemt antall biler i å kjøre i byen, ettersom en offisiell rapport viser at «transportmidlene avgir 9778,3 tonn forurensende stoffer hver dag», og 7430 tonn av disse avgassene kommer fra privatbiler. Folk var allerede blitt oppfordret til å redusere bilbruken frivillig ved å organisere såkalt kameratkjøring til arbeidet og andre steder, men det slo ikke an. Hva gjorde så byens myndigheter?

De bestemte at alle privatbiler skal tas ut av trafikken én dag i uken etter tur, avhengig av siste siffer på nummerskiltet eller fargen på skiltet. Dette innebærer at 20 prosent av byens tre millioner privatbiler er ute av bruk hver dag. Det var opprinnelig meningen at denne ordningen bare skulle gjelde om vinteren i et forsøk på å hindre smog, men nå prøver myndighetene å gjøre den permanent. De som ikke holder seg til bestemmelsene, må betale store bøter. Dessuten blir bilen inntauet, og eieren må finne seg i en hel del bryderi for å få den utlevert. Disse meget strenge forholdsreglene har overbevist de fleste bilister om at det er best å følge reglene.

Et annet tiltak består i å gjøre bensinen renere ved å redusere blyinnholdet. Alle biler må også med jevne mellomrom gjennom en kontroll hvor avgassene måles. Dessuten er det vedtatt nye lover som pålegger fabrikkene å installere renseanlegg for å redusere sine bidrag til forurensningen. Noen fabrikker er blitt stengt fordi de ikke har etterkommet disse påleggene. Alle disse tiltakene har redusert forurensningen til en viss grad, men problemet er ennå ikke løst. I likhet med resten av verden trenger også Mexico en universell løsning på problemene.

Om ikke så lenge vil Guds himmelske regjering sørge for at menneskene bruker sine ressurser på en forstandig måte. Da vil alle mennesker kunne glede seg over å slippe å bo i overbefolkede byer. De vil få plass nok og ellers alt de trenger for å leve et lykkelig liv. Inntil da må folk finne seg i trengselen og plagene i Mexico, samtidig med at de gleder seg over alt det som er hyggelig ved byen — blant annet det store mylderet av gjestfrie innbyggere. — Åpenbaringen 11: 18; 21: 1—4.

[Fotnote]

[Bilder på side 26]

Skyskrapere og trafikk i Mexico