Vi betrakter verden
Katolsk krise
«Den katolske kirke står nå overfor en stadig større krise innenfor egne rekker fordi eldre prester går av med pensjon, samtidig som et alarmerende antall yngre prester slutter og rekrutteringen er dårligere enn noensinne,» skriver The Wall Street Journal. «Mange av de prestene som er igjen, klager bittert på at de har for mye å gjøre, og at de er ensomme.» I løpet av de siste 30 årene har antall teologer ved presteseminarene sunket med 89 prosent fra 40 000 i 1960 til mindre enn 4500 i dag. Allerede deler mange sogn en «prest som pendler, og som kan tilbringe mer tid bak rattet enn ved alteret». Dette problemet er «enestående for katolisismen», slår artikkelen fast, og det avspeiler «hvor upopulært kirkens krav om sølibat er». Professor Richard McBrien ved Notre Dame universitet sier: «I forbindelse med dette legges det større vekt på en regel — en menneskelaget regel — enn på den hellige nattverd.» Planer for å bedre rekrutteringen til presteyrket har ikke lykkes, og det fryktes at krisen fører til at kirken vil lempe på kravene til dem som vil bli prester, og til og med godta mange «innadvendte . . . usunne personligheter», som en katolsk leder sa det.
«Til knes i våpen»
«Fremdeles finner vi kanonkuler fra den fransk-tyske krig i 1870. Det finnes innsjøer som er fylt med giftige granater fra første verdenskrig. Av og til eksploderer en antitankmine fra den annen verdenskrig idet en bonde kjører over den med traktoren sin. En kan finne slikt overalt.» Dette sier Christian Gabardos, som er sjef for et lag med démineurs — Frankrikes profesjonelle desarmeringseksperter. Siden den annen verdenskrig «har de fjernet seksten millioner artillerigranater, 490 000 bomber og 600 000 undervannsminer,» skriver The New York Times. «Over åtte millioner mål landbruksjord er blitt berget, men millioner av mål er ennå inngjerdet og omgitt av skilt som advarer: ’Ingen adgang. Livsfare!’ Der kan man stå til knes i våpen.» Over 600 démineurs har mistet livet. De arbeiderne som anlegger et nytt spor for det franske høyhastighetstoget utenfor Paris, har hver dag gravd opp to tonn med miner, artilleripatroner og bokser med sennepsgass fra første verdenskrig, «levninger fra hundrevis av ammunisjonsdepoter fra de slagene som stod like utenfor byen».
300 000 kroner pr. oter
Etter det tragiske oljeutslippet fra «Exxon Valdez» i 1989 brukte oljeselskapet 18,3 millioner dollar (cirka 110 millioner kroner) for å fange og behandle 357 otrer som var tilsølt av olje. Trass i kostbare anstrengelser for å redde dem, døde mer enn tredjeparten. Av de 225 som overlevde, ble de fleste sendt tilbake til sitt naturlige tilholdssted, mens resten ble plassert i akvarier. «Marinbiologer har regnet ut at det koster 51 260 dollar [cirka 300 000 kroner] å behandle hver oter som ble reddet,» stod det i en artikkel i The New York Times, «men forskere tror at den økte kunnskapen en har fått som følge av dette prosjektet, vil bidra til at dyr som blir offer for lignende ulykker i framtiden, kan bli reddet.» En viktig oppdagelse var at råolje er langt giftigere for dyr enn man tidligere trodde. Det ble bemerket at prosjektet «først og fremst var et humant tiltak», ettersom oteren ikke er en truet dyreart, og siden «et stort antall otrer som var i sundet, unnslapp det livsfarlige oljesølet». Talsmenn for Exxon uttalte at «døende otrer tilgriset med olje først og fremst var skadelig for selskapets ansikt utad».
En lattervekkende mote
«Det er moderne med T-skjorter med påtrykt skrift,» skriver India Today. Men en ung kvinne i Calcutta oppdaget at det kan gi alvorlige ulemper å følge denne moten. Da hun kom gående, «kledd i moderne, vide bukser og en iøynefallende T-skjorte», la hun merke til noen kinesiske gutter som pekte på henne og lo hysterisk. Hun spurte dem om hvorfor de lo, og ble fortalt at skriften på T-skjorten var på kinesisk og lød: «Jeg er en skallet bavian med kokosnøtthode. Alle som kan lese dette, bør le av meg fordi jeg er så dum at jeg går rundt med en påskrift på et språk som jeg verken kan lese eller skrive.»
Sjåfører bryr seg ikke
På nesten hver eneste tur hender det at biler forsøker å komme før toget til jernbaneoverganger, sier lokomotivførere. Statistikker ser ut til å bekrefte dette. I 1989 var det 5766 kollisjoner på jernbaneoverganger i USA, og 789 personer ble drept, mens 2588 kom til skade. I de fleste tilfellene tok sjåføren verken hensyn til bommen eller til de blinkende lysene som forteller at et tog nærmer seg. Hvorfor prøver en bilfører å kappkjøre med et tog til en jernbaneovergang? Høyst sannsynlig fordi han venter at toget skal oppføre seg som en bil, sier tjenestemenn. Men det er umulig for et tog. Bare lokomotivet i et vanlig godstog veier over 160 tonn. Når det kjører i 80 kilometer i timen, bruker det over halvannen kilometer fra bremsene settes på, til det har stoppet. Sjåfører bør huske at toget alltid vinner.
Fedre som røyker
Den skade en mor som røyker, kan påføre sitt ufødte barn, er godt kjent. Men hva med fedre som røyker? «En far som røyker,» advarer South African Medical Journal, «må ta sin del av ansvaret for konsekvensene hvis kvinnen fortsetter å røyke gjennom svangerskapet. En kvinne trenger sin manns støtte hvis hun skal greie å slutte å røyke, og fosteret er selvsagt ikke immunt mot virkningene av farens sigarettrøyk.» Tidsskriftet advarer også mot de skadevirkninger som passiv røyking kan gi etter at barnet er født. Barn som utsettes for sigarettrøyk hjemme, har et «skolefravær på grunn av sykdom» som er høyere enn gjennomsnittet, og de «er mer tilbøyelige til å bli sigarettrøykere selv».
Elektroniske grovheter
Den kalles Final Word (Det siste ord). Den er en programmert elektronisk stemmeboks i lommeformat som ser ut som en personsøker. Den ble laget for folk som selv ikke våger å si grove ord. Når man skrur den på, spyr den ut en rekke grovheter. «Dette er den mest populære artikkelen vi noen gang har hatt,» sa en butikkeier. «Det er trist å måtte si det, men det er slikt som dette folk vil ha.» Opprinnelig ble den laget i to versjoner. Den mildere utgaven, som hadde slike uttrykk som «Gå og heng deg» og «Du er en idiot», var en fiasko.
Indias handel med «reservedeler»
«India har for tiden den tvilsomme ære å ha det sannsynligvis høyeste antall nyretransplantater tatt fra levende, ubeslektede donorer,» skriver India Today. Det anslås at det hvert år selges over 2000 nyrer fra levende givere i dette landet. Det er gjeld og fattigdom som ligger til grunn i de fleste tilfellene. «Vi var desperate, og det eneste valget jeg hadde, var å bli spritsmugler eller en lokal dada innblandet i kriminelle handlinger,» forklarte en far til tre barn. Han og hans kone solgte hver sin nyre. «Vi valgte den hederlige utveien,» sa han. På grunn av de høye prisene som betales for kroppsdeler, har salget av hornhinner og hud fra levende donorer også økt. «Handel med organer fra mennesket er blitt det viktigste medisinsk-etiske spørsmål i landet,» sa en fremtredende lege.
Vannfunn i Egypt
Blant alle de landene som er rammet av vannmangel, skiller Egypt seg ut. Landene lenger oppover langs Nilen har stadig større behov for vann fra denne elven, som er Egypts viktigste vannkilde. Og Egypts befolkning på 55 millioner øker med én million hver niende måned. Landet må allerede innføre 65 prosent av den maten folket trenger. Nå har en imidlertid ved hjelp av fjernmåling fra satellitt helt uventet oppdaget et enormt, underjordisk vannreservoar under Vestørkenen. «Forskere tror at det kan inneholde mer grunnvann enn man før trodde det fantes under hele Afrika,» skriver World Press Review. «En prøveboring tydet på at det er nok vann i én kilde ’til å forsyne 800 000 mål jordbruksland i 200 år,’ sier egypteren dr. Farouk al-Baz, leder for sentret for fjernmåling ved Boston universitet.»
Gjennombrudd i kanaltunnelen
I tre år pågikk gravingen under Den engelske kanal. Endelig, den 30. oktober 1990, møttes man. En fransk tunnelboremaskin trengte gjennom kalksteinen og traff et hull som var blitt boret fra britisk side. Satellittbilder kombinert med laserteknikk hadde hjulpet gruppene av ingeniører til å arbeide i riktig retning. De to delene av den 50 kilometer lange tunnelen manglet bare en halv meter på å være i flukt, skriver London-avisen The Times. Det virkelige gjennombruddet kom den 1. desember etter at de siste meterne med kalkstein var blitt slått bort og det var blitt laget en åpning som var stor nok til at arbeiderne fra begge sider kunne møtes og håndhilse. Arbeidet fortsetter nå for å fullføre denne hjelpetunnelen og de to større jernbanetunnelene på hver side av hjelpetunnelen.
«Søt hevn»
Problemet: Hvordan få en gruppe tenåringer til å slutte å stå og henge utenfor en butikk og skremme bort kundene? Løsningen: Sett opp høyttalere utenfor og spill musikk som de ikke kan utstå. I hvert fall er det den løsningen noen 7-Eleven-butikker i den nordvestlige delen av USA og i vestlige deler av Canada har kommet fram til, og så langt har den fungert bra. Musikken? Helst slike orkestre som Mantovani og Ray Conniff. «Det er slik musikk ungdommen misliker — for eksempel ’Moon River’,» sier en butikksjef. Det ventes at andre butikker snart vil følge etter. Bladet Time sier: «De som er blitt plaget av støyen fra tenåringenes kassettspillere, vil nok oppfatte dette som en søt hevn.»