Vi betrakter verden
Ulykkelige barn
Ifølge det nederlandske bladet Internationale Samenwerking for mars 1991 gir en rapport fra UNICEF (FNs barnefond) et dystert bilde av millioner av hjemløse, lidende og sultne barn verden over som er forlatt av sine foreldre og av samfunnet. Internationale Samenwerking skriver at til tross for at FN i 1989 vedtok en erklæring som beskriver barnas rettigheter, er det nå omkring 30 millioner hjemløse gatebarn rundt om på jorden. Rundt sju millioner barn blir født og vokser opp i flyktningeleirer. Og i de senere årene er 200 000 barn under 15 år blitt vervet som soldater, og i noen tilfelle har de tjent som levende minesveipere som har ryddet vei for troppene. Hver dag blir dessuten omkring 80 millioner barn mellom 10 og 14 år tvunget til å utføre arbeid som er tungt, helsefarlig og dårlig betalt.
«Fredserklæring» fra Hiroshima
«Vi er igjen fast bestemt på å arbeide for verdensfred, idet vi så altfor godt husker denne krigens redsler, som begynte med angrepet på Pearl Harbor og sluttet med at det ble sluppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki,» sa Hiroshimas borgermester, Takashi Hiraoka, under minnegudstjenesten på 46-årsdagen for bombingen, den 6. august 1991. Ifølge Tokyo-avisen Mainichi Daily News sa han videre i sin «fredserklæring»: «Japan påførte folk i Asia og Stillehavet fortvilelse og store lidelser i løpet av sin tid som kolonimakt og under krigen. Det finnes ingen unnskyldning for dette.»
Alkohol og hjertesykdommer
Vitenskapsmenn ved Harvard universitet hevder ifølge det britiske tidsskriftet Lancet at moderat bruk av alkohol reduserer risikoen for å få hjertesykdommer. Forskerne mener at alkohol øker mengden av to typer HDL (lipoproteiner med høy egenvekt), såkalt godt kolesterol, i blodet. HDL løser øyensynlig opp fettavleiringer i blodårene, og dermed reduseres faren for hjerteproblemer. Alkohol forebygger muligens også blodpropp ved at mengden av LDL (lipoproteiner med lav egenvekt) i blodet reduseres. Store mengder LDL i blodet er en viktig årsak til hjerteanfall. Hvis en nyter alkohol, er det imidlertid fornuftig bare å ’drikke litt vin for ens mage’. — 1. Timoteus 5: 23.
Barneleger mot TV-titting
«Det er tvingende nødvendig at barneleger begynner å spille en mer aktiv rolle i TV-spørsmål,» sier det amerikanske bladet Pediatrics og legger til at «de bør informere foreldre om de skadelige virkningene av TV-vold og andre ting som vises på TV, som er upassende for barn». En kanadisk undersøkelse som nylig ble foretatt, og som kartla TV-vanene til 311 familier, viste at hver familie eide minst ett TV-apparat. I 16 prosent av hjemmene stod det på hele dagen. De som foretok undersøkelsen, sa at «mange barn ser på TV uten at foreldrene setter grenser, og dermed blir barna vitne til voldsscener i en alder da de er lett påvirkelige og sårbare». Barneleger blir oppfordret til å advare foreldre om farene ved TV-misbruk.
Geistlige og prostitusjon
To framstående geistlige i Australia anbefalte nylig et mer tolerant syn på prostitusjon. Den ene av dem var en anglikansk biskop. Han bad om at prostitusjon måtte bli legalisert, selv om han la til at han selv ikke likte virksomheten. Ikke desto mindre mente han at legalisering var den beste måten å hindre spredning av sykdommer på og å beskytte «sexarbeidere» på. Den andre presten mente imidlertid at prostituerte spilte «en svært positiv rolle» med hensyn til stabiliteten i samfunnet. Avisen The Canberra Times gjengav ham slik: «Jeg tror at de [prostituerte] er en kilde til trøst og til en viss grad til veiledning og terapi for mange menn som ellers ville hatt et langt vanskeligere liv. Det virker på en måte fornuftig å erkjenne dette. Jeg tror Kristus erkjente det.» Da presten ble spurt om han mente at en kristen kunne prostituere seg, svarte han: «Ja, det gjør jeg. Jeg har ingen problemer med å godta det. Det kan tenkes at noen svært modne mennesker vil se på sin rolle som prostituert som en livsoppgave der de kan gi trøst og veiledning.» Bibelen sier at en prostituert er «en dyp grav», og at hun «driver jakt på kostbare menneskeliv». — Ordspråkene 6: 26; 23: 27; se også Åpenbaringen 22: 15.
Inkompetente regjeringer
I en rapport som nylig ble utgitt, fordømte FNs utviklingsprogram mange regjeringers inkompetanse i kampen mot fattigdom. Den franske avisen Le Monde siterer rapporten og forteller at i noen utviklingsland «er militærutgiftene minst dobbelt så høye som utgiftene til helse og utdannelse». Det sies at «militærutgiftene har økt tre ganger så mye i utviklingslandene som i de industrialiserte landene». Rapporten slår fast at «det beløpet som ble brukt i løpet av ti dager under krigen i Persiabukta, ville ha vært nok til å vaksinere hvert eneste barn på jorden i de neste ti årene mot sykdommer som kan forebygges ved hjelp av vaksiner».
De unngikk trafikken
München-avisen Süddeutsche Zeitung skriver at samferdselsdepartementet i Nederland nylig prøvde å løse problemet med trafikkork i rushtiden på en uvanlig måte. I en prøveperiode på ett år fikk 31 ansatte ved departementet lov til å arbeide hjemme ved å bruke datamaskin og telefaks. Prosjektkoordinatoren hevder at eksperimentet var vellykket. De som var med på det, brukte 25 prosent mindre tid i trafikken og ble mer produktive. Metoden var også kostnadsbesparende. Nå oppfordrer samferdselsdepartementet andre etater og organisasjoner til å prøve denne metoden, også kjent som telependling.
For mye hjort
De senere årene har bestanden av virginiahjort i USA økt til anslagsvis 25 millioner. I noen delstater er antall dyr blitt tredoblet. Bladet The New York Times Magazine rapporterer: «Hvert år fører trafikkulykker som skyldes hjort, til at tusenvis av mennesker blir alvorlig skadet, og til at biler og lastebiler får skader for millioner av dollar.» I delstaten Pennsylvania blir for eksempel over 40 000 hjort påkjørt og drept på motorveiene hvert år. I flere tilfelle har fly kollidert med virginiahjort på rullebanen på Dulles internasjonale flyplass i Washington, D.C. Bladet tilføyer: «Den mulige sammenhengen mellom økende hjortebestand og Lyme-sykdom, som er den infeksjonssykdommen i USA som sprer seg raskest nest etter AIDS, vekker uro.»
Musikk til maten
Forskere har undersøkt hvilken virkning bakgrunnsmusikk har på folks spisevaner. I én undersøkelse merket de seg hvor mye folk spiste mens de lyttet til forskjellig slags musikk. Tidsskriftet Tufts University Diet & Nutrition Letter forteller at når det ikke ble spilt bakgrunnsmusikk, tok de som var med i undersøkelsen, «gjennomsnittlig 3,9 munnfuller i minuttet», og en tredjedel av dem bad om påfyll etter at de hadde spist opp. Når det ble spilt «livlig musikk», tok folk «gjennomsnittlig 5,1 munnfuller i minuttet». Det ble sagt at «beroligende fløytemusikk på den annen side minsket tempoet til 3,2 munnfuller i minuttet — og de som spiste, tok også mindre biter». I det siste tilfellet var det ingen som bad om påfyll. De fleste lot det faktisk være mat igjen på tallerkenen. De følte seg mett, og de hevdet at maten smakte bedre. Det ble også sagt at de hadde «mindre mageproblemer» enn andre.
Flere aborter
Antall kvinner som får utført lovlig abort verden over, varierer fra fem av 1000 kvinner i Nederland til 112 av 1000 kvinner i Sovjetunionen. Ifølge Demos, et månedstidsskrift som utgis av et demografisk institutt i Nederland, bor nå 40 prosent av jordens befolkning i land hvor det ikke finnes noen lover til hinder for å få utført abort.
Sykkelulykker
I Canada skjer det hvert år anslagsvis 2000 sykkelulykker hvor ungdommer er innblandet. Den alvorligste følgen av disse er hodeskader, som kan føre til langvarige problemer med hukommelsen, konsentrasjonsevnen og balanseevnen. «Noen ganger er forandringene midlertidige. Andre ganger blir folks personlighet og yteevne forandret for alltid,» sier avisen The Toronto Star. På grunn av dette har Canadas legeforening og et farmasøytisk firma «satt i gang en landsomfattende kampanje for å oppfordre unge syklister til å bruke hjelm,» skriver avisen videre. Legeforeningen hevder at bruk av hodebeskyttelse «reduserer faren for at et barn skal få en alvorlig hodeskade, med 85 prosent». Likevel forteller The Toronto Star at bare fem prosent av barna bruker hjelm når de sykler.