Washi — Japans gamle håndlagde papir

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

NÅR du skal besøke et tradisjonelt japansk hjem, går du inn gjennom en vakker skyvedør med gitterverk. Innenfor vil du sannsynligvis se et dekorert skjermbrett. Rundt om i hjemmet ser du kanskje andre prydgjenstander, for eksempel dukker, opphengte ruller med malte bilder eller kalligrafi, lampeskjermer og kunstferdig dekorerte bokser eller esker. Alle disse forskjellige tingene har ett felles trekk — de er laget av washi — det anvendelige japanske håndlagde papiret.

En lang historie

Det var kineserne som i det sjuende århundre etter Kristus lærte japanerne å lage papir. I over 1000 år var håndlaget washipapir det eneste papiret som ble brukt i Japan. I enkelte områder fikk hele landsbyer sitt utkomme fra papirmakerkunsten, og noen av dem ble berømte på grunn av det gode papiret de framstilte.

I siste halvdel av det 19. århundre hadde papirmakerkunsten i Japan nådd sin gullalder. Rundt om i landet fantes det omkring 1000 blomstrende papirfabrikker. Men da den industrielle revolusjon begynte, gikk både framstillingen av washipapir og andre håndverk inn i en nedgangstid. Ikke desto mindre blir tradisjonen med å framstille håndlaget washipapir fremdeles holdt i hevd i noen områder, fordi dette papiret egner seg så godt til kunstneriske formål.

Hvordan man framstiller washipapir

Kineserne framstilte papir av silke, lin, gamle bomullsfiller, fiskenett og bark fra morbærtreet. Til å begynne med brukte japanske papirmakere de samme råstoffene. Senere eksperimenterte de med materialer som det var lettere for dem å få tak i, for eksempel innerbark fra mitsumata-treet, gampi (en japansk fjellplante) og bambus.

Råstoffene må først knuses til en fibermasse. Dette er en arbeidskrevende og møysommelig prosess som blir utført ved hjelp av banking, damping, skraping, bløtlegging, skrelling og andre metoder. Den ferdige massen blir blandet med vann for at fibrene skal flyte fritt.

I et vanlig verksted hvor det blir brukt gampi, sitter kvinner på huk rundt store trekar som er fylt med vann. For hånd renser og skiller de gampifibrene i vannet helt til det er blitt dannet en homogen oppløsning som ligner velling.

En annen arbeider dypper så et finmasket silmateriale spent over en stiv treramme ned i fibervellingen. Idet rammen løftes, siles vannet fra, og de fine fibrene sammenfiltres og blir liggende igjen på silen som et ark washipapir. En virkelig ekspert vil påpeke at kvaliteten på arket blir bedre når man dypper silen flere ganger i en tynn velling, enn når man bare dypper den én gang i en tykk suppe.

Silen blir deretter lagt opp ned på et stort bord. Arbeideren tar tak i den nærmeste kanten og løfter silen forsiktig opp, slik at det våte washiarket blir liggende igjen på bordet. Dyppeprosessen blir gjentatt, og et nytt ark legges oppå det første. På denne måten framstilles det ene arket etter det andre, og snart ligger det en dryppende stabel av våte ark på bordet.

For at arkene ikke skal klebe seg fast til hverandre, blir vannet tilsatt et slimete stoff som kalles tororo, og som er laget av røtter fra en bestemt hibiskusart. Tilsetningen bidrar også til at vannet blir mer tyktflytende, slik at avsilingen foregår langsommere. Det gjør at fibrene blir bedre sammenvevd. En erfaren washimaker kan føle seg fram til den helt riktige konsistensen.

I gamle dager ble arkene lagt ut enkeltvis på spesielle brett og tørket i solen. Selv om denne metoden fremdeles blir brukt, tørker nå de fleste washifabrikkene arkene på oppvarmede plater av rustfritt stål.

En tradisjon som blir holdt i hevd

Washipapir er ikke lenger det viktigste skrivepapiret i Japan, men det har beholdt sin posisjon i kunstens verden. Ja, det blir faktisk ofte kalt kunstpapir fordi det brukes på mange forskjellige måter innen kunst og tradisjonelt håndverk.

Vakre bilder av blomster, trær, fugler og landskaper blir laget ved at man limer sammen strimler av washipapir i forskjellige farger. Illustrasjonstrykk på washipapir av kjente japanske kunstnere som Hiroshige og Hokusai er blitt berømt over hele verden. Washipapir blir også brukt innen en annen form for malerkunst som kalles nihonga. En pudderaktig blanding av stein og farget glass i et uttynnet klister pensles på washiark som kan være på 1,8 kvadratmeter eller mer, og som er framstilt spesielt med tanke på denne typen malerkunst. Av det enestående washipapiret blir det også laget vesker, punger, vifter, paraplyer, drager, lanterner og papirdukker, i tillegg til større ting som skillevegger og skjermbrett. For å skape større interesse for denne kunstformen blir det arrangert populære utstillinger, og moderne washimakere leder kurser i dette håndverket.

Det japanske washipapirets gullalder er nå en del av historien. Men tradisjonen blir fortsatt holdt i hevd, til glede for folk som lever i et travelt og moderne samfunn.

[Bilder på sidene 23 til 25]

Typiske washiprodukter:

side 23, fjellmotiv på en konvolutt;

side 24, papirdukker, bokmerker og spisepinner dekorert med washipapir;

side 25, origamifugl, kimonodekorasjoner og vifte