De unge spør . . .

Hva om familien min er fattig?

DEN slumpregede sørafrikanske forstaden som George vokste opp i, vekker ikke gode minner hos ham. Han forteller: «Vi bodde i et typisk mukhukhu-hus — et lite bølgeblikkskur med to rom.» Han delte rom med åtte søsken. Om vinteren måtte han trosse den kalde vinden og hente vann fra den eneste vannkranen i nabolaget. «Men det jeg mislikte mest ved å vokse opp i fattigdom,» sier George, «var å se at far måtte slite seg ut for å skaffe oss det vi trengte. Jeg ble bitter fordi det tilsynelatende ikke fantes noen løsning på problemet.»

Økonomiske vanskeligheter er vanlige i utviklingsland. Til og med velstående land i Vesten har et skremmende stort antall fattige. Du er muligens en av dem. I likhet med George føler du deg kanskje også fanget av fattigdommen. Selv om slike følelser er forståelige, kan de få deg til å reagere på en måte som forverrer problemene ved å være fattig i stedet for å redusere dem.

Ikke prøv å flykte fra problemene!

Urovekkende mange fattige ungdommer prøver å flykte fra fattigdommen ved å sløve sine sanser med alkohol eller narkotika. Forskeren Jill Swart sier at gatebarna i én by i det sørlige Afrika «ikke sniffer lim bare for spenningens skyld, men også for å flykte fra kulde, ensomhet og sult».

Hvordan føler så disse ungdommene seg når de kommer til sans og samling igjen og rusen er over? Jill Swart påviste symptomer som «intens depresjon», «aggresjon», «plutselige humørsvingninger», «svekket syn» og en rekke andre fysiske lidelser som neppe kan kalles gode resultater av å «flykte» fra fattigdommen.

Den vise kong Salomo sa: «Den som . . . drikker, blir fattig, og rusen kler folk i filler.» (Ordspråkene 23: 21) Selv om en prøver å stenge virkeligheten ute ved å bruke alkohol, lim eller narkotika til å endre sinnsstemningen, vil ikke det få problemene til å forsvinne. (Jevnfør Ordspråkene 31: 7.) Maria, som er 16 år gammel og kommer fra en fattig aleneforeldrefamilie i Sør-Afrika, sa: «Å prøve å flykte fra virkeligheten skaper flere problemer enn det løser.» Dessuten er slike skadelige vaner så dyre at de gjør en enda fattigere. En fattig ungdom kan bare gjøre seg forhåpninger om å mestre situasjonen dersom han er villig til å se den i øynene.

Sinne og fortvilelse

Mange ungdommer er sinte fordi de må leve i fattigdom, og det fører til vold, hærverk, tyveri og andre former for ungdomskriminalitet. Oppslagsverket The World Book Encyclopedia sier at mange unge ser på dette som «den eneste måten å flykte fra kjedsomhet, fattigdom og andre problemer på». George, som ble nevnt tidligere, minnes at noen av hans jevnaldrende ble sinte og fortvilte og sluttet seg til gjenger som terroriserte nabolaget. Han legger til at «de stort sett sloss og stjal for å skaffe seg det de trengte». Likevel prøver andre ungdommer å komme seg ut av fattigdommen ved å bli med på innbringende, ulovlig virksomhet, for eksempel salg av narkotika.

Forbrytelser gjør bare problemene verre i stedet for å redusere fattigdommen. En kaster bort krefter som kunne ha vært brukt til noe fornuftig — for eksempel til å lære seg et nyttig håndverk eller yrke. En egenrådig ungdom utsetter seg bare for enda større fysisk og følelsesmessig skade i stedet for å bedre på situasjonen. Noen unge havner i fengsel — eller blir drept. Det er som kong Salomo advarte: «Den som ikke vil vite av tukt, får fattigdom og skam.» — Ordspråkene 13: 18.

Hjelpeløshet og håpløshet

Fattigdom gir unge mennesker en kronisk følelse av å være verdiløse og mindreverdige, og det er kanskje det verste som kan hende dem. Den omfattende nøden mange opplever på alle livets områder, har fjernet ethvert håp de måtte ha hatt om noensinne å kunne forbedre sin levestandard. The World Book Encyclopedia sier at ungdommer ofte «får den samme følelsen av hjelpeløshet og håpløshet som deres foreldre har utviklet». Til slutt kan det oppstå en «fattigdomskultur», og folk vil slå seg til ro med å leve et liv i elendighet.

Vil du imidlertid få det bedre ved å la deg overvelde av en følelse av hjelpeløshet og håpløshet? Nei. Det vil bare opprettholde den onde sirkelen som fattigdommen utgjør. Et gammelt ordspråk lyder: «Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.» (Forkynneren 11: 4) Hvis en bonde bare var opptatt av negative ting — vinden som kunne blåse bort kornet, og regnet som kunne slå ned avlingen — ville han ikke være i stand til å gjøre det som var nødvendig. På samme måte kan du komme til å lamme ethvert forsøk på å forbedre situasjonen dersom du har en negativ innstilling.

Kong Salomo kom videre med dette rådet: «Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld. Du vet jo ikke hva som vil lykkes.» (Forkynneren 11: 6) Ja, du må handle i stedet for å la deg hindre av frykt for å mislykkes og en følelse av at alt er håpløst. Du kan gjøre noe for gradvis å bytte ut en negativ tankegang med positive tanker.

Bygg opp selvrespekten

Tenk på 11 år gamle James. Han bor sammen med moren og søsteren i en nybyggerleir i nærheten av Johannesburg i Sør-Afrika. De har nesten ingen materielle eiendeler. Hver helg melder James seg frivillig til å være med på byggingen av Jehovas vitners Rikets sal i nabolaget. Dette gjør ikke bare at han får tiden til å gå, men det gir ham også en følelse av å ha utrettet noe. James smiler bredt og sier: «Etter en dag med slikt byggearbeid har jeg en følelse av dyp tilfredshet inni meg.» Selv om denne unge gutten er fattig, har han likevel verdifulle ressurser i form av tid og krefter.

Det bibelske undervisningsarbeidet fra dør til dør er en annen produktiv virksomhet. (Matteus 24: 14) Mange unge Jehovas vitner tar regelmessig del i dette. Når de gjør det, gir de ikke bare andre håp om et bedre liv i framtiden, men de bygger også opp en følelse av selvrespekt, egenverd og verdighet. Riktignok tjener en ikke noe på dette arbeidet, men husk hva Jesus sa til de kristne i menigheten i Smyrna i gammel tid. De var ganske fattige materielt sett, men på grunn av deres sterke åndelighet kunne Jesus si til dem: «Jeg vet om din trengsel og fattigdom — men du er rik.» Fordi de aktivt viste tro på Jesu utgytte blod, ville de til syvende og sist bli svært rike — de ville få det evige livs krone. — Åpenbaringen 2: 9, 10.

Det er ikke lett å vokse opp i fattigdom. Det er imidlertid ingen grunn til å føle seg skamfull, hjelpeløs og håpløs på grunn av en slik situasjon. Fattigdom er et resultat av at «mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade». (Forkynneren 8: 9) Tegnene viser at Gud snart vil ta over herredømmet over jorden og fjerne fattigdommen og dens ødeleggende følger. (Salme 37: 9—11) Hans Sønn, Kristus Jesus, vil føre milliarder av mennesker inn i et jordisk paradis, akkurat som han lovte den ugjerningsmannen som uttrykte tro på ham da de hang på torturpælene. (Lukas 23: 43) Inntil da er det mye du kan gjøre i praktisk henseende for å mestre de problemene som følger med det å være fattig. Dette vil bli drøftet i et senere nummer.

[Ramme på side 20]

«Jeg følte meg fanget av fattigdommen»

George var en afrikansk ungdom som hadde et sterkt ønske om å fortsette på skolen og å fullføre sin grunnleggende utdannelse. Han tenkte at hvis han gjorde det, kunne han få seg en godt betalt jobb som kunne hjelpe ham og familien hans ut av fattigdommen. Men slik gikk det ikke. Familien kom opp i så store økonomiske vanskeligheter at George følte at han måtte slutte på skolen og finne seg et arbeid etter bare seks års skolegang. Til slutt fikk han jobb som pakker på et tapperi og tjente bare 14 rand (33 kroner) i uken. Hele lønnen gikk med til å forsørge familien.

«Selv om jeg følte meg fanget av fattigdommen,» forteller George, «skjønte jeg at det ikke ville være til noen som helst hjelp å bli med i en gjeng eller begynne å stjele for å skaffe meg det jeg trengte. Mange jevnaldrende som gjorde dette, er i dag enten håpløse tapere, avhengige av alkohol og narkotika eller i fengsel. Noen er til og med blitt drept på grunn av sin livsstil.»

Så kom George i kontakt med Jehovas vitner. «Noe av det første jeg la merke til,» forteller han, «var at alle kom og snakket respektfullt med meg på de kristne møtene.» Han legger til: «Jeg fikk gradvis den selvtilliten og selvrespekten jeg tidligere hadde manglet.» George fant også stor trøst i skriftsteder som Salme 72: 12, 13, hvor det står: «For han [den messianske konge] berger de fattige som roper om hjelp . . . Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv.» Bibelens løfter fylte ham med en fornyet interesse for livet og gav ham et nytt håp.

Når du betrakter George i dag, vil du aldri kunne tenke deg hvordan han har kjempet for å fjerne følelsen av hjelpeløshet og håpløshet og få et positivt syn på tilværelsen. Han er nå lykkelig gift og tjener som presiderende tilsynsmann i en av Jehovas vitners menigheter i Soweto i Sør-Afrika.

[Bilder på side 19]

Det er mye bedre å bruke sin tid og energi på å gjøre noe nyttig enn å la seg overvelde av en følelse av håpløshet