Vi betrakter verden
Religion i Canada
«Kanadierne forlater menighetene i rekordantall,» melder avisen The Vancouver Sun. Halvparten av alle voksne i Canada går enten ikke til gudstjeneste i det hele tatt eller bare omkring én gang i året. Ferske statistikker viser at antall kanadiere som sier at de ikke har noen religion, nesten er blitt fordoblet i løpet av det siste tiåret. Jim Hodgson, en av lederne for økumenisk opplæring og kommunikasjon ved det kanadiske kirkerådet, sa: «Mange lar materialisme og forbruk være sin drivkraft i livet.» Han tilføyde at «for de fleste mennesker er kjøpesentret sannsynligvis viktigere enn kirken».
Nigerias nye hovedstad
I de siste 77 årene har Lagos vært hovedstaden i Nigeria. Men den 12. desember 1991 tok Nigerias president, Ibrahim Babangida, og hans kone farvel med jublende folkemasser i Lagos. De gikk om bord i et jetfly og fløy 50 mil innover i landet til Abuja, som ble offisielt utropt til hovedstad. Avgjørelsen om å flytte regjeringssetet til Abuja ble tatt i 1976, under oppgangen i Nigerias oljeindustri. Ifølge det nigerianske tidsskriftet Newswatch var årsaken til avgjørelsen ønsket om å ha hovedstaden midt i landet og å komme vekk fra det overbefolkede Lagos.
Tørkekatastrofe i Australia
«Distriktene i Australia er blitt kastet ut i den verste krisen på nesten 50 år,» hevder Sydneyavisen The Weekend Australian Review. Ved slutten av oktober 1991 erklærte delstaten New South Wales at 65 prosent av dens areal var tørkerammet. I nord har nabostaten Queensland erklært at mer enn to tredjedeler av dens område er berørt av tørken. Ved begynnelsen av siste sommer på den sørlige halvkule hadde 60 prosent av Øst-Australia allerede i mange måneder registrert nedbør under gjennomsnittet, og noen områder meldte om rekordlav nedbør. The Weekend Australian Review skrev at «spørsmålet er om dette er Den store tørken — ’hundreårstørken’».
Et usunt ideal
«Det skjønnhetsidealet som kvinner stadig får beskjed om å strebe mot, er i de fleste tilfelle unaturlig, uoppnåelig og usunt,» ifølge en nyere rapport i informasjonsbladet Tufts University Diet and Nutrition Letter. I dag er begrepet skjønnhet i mange kvinners øyne uløselig knyttet til det å være tynn. Mediene fremmer denne normen fordi de hele tiden bruker syltynne modeller. «Én ting er at kvinner ikke er ment å skulle se ut som veltrenede gutter,» sier rapporten, «men dessuten vil dette være umulig for de fleste, uansett hvor mye de prøver.» Det ser ut til at kvinner naturlig lagrer mer fett enn menn; de fleste jenter begynner ikke menstruasjonssyklusen før kroppen deres består av cirka 17 prosent fett. Svangerskap tilfører også kroppen fett. Derfor bærer mange middelaldrende kvinner, uansett kultur eller land, nesten 40 prosent av kroppsvekten sin i form av fett.
Befolkningseksplosjonen bremses
I midten av 1991 hadde jordens befolkning nådd 5,4 milliarder. Hvis veksten fortsetter med samme hastighet som nå, vil verdens befolkning nå ti milliarder i år 2050, sier rapporten State of World Population 1991. UNFPA (FNs befolkningsfond) planlegger å bremse denne økningen — spesielt i Afrika, hvor det gjennomsnittlig er 6,2 fødsler for hver kvinne. UNFPAs mål fram mot år 2000 er å øke bruken av moderne prevensjonsmidler med 50 prosent på verdensbasis. Ifølge UNFPA vil det koste nesten 60 milliarder kroner årlig å nå dette målet. Noen betrakter denne utgiften som en lønnsom investering. Offisielle beregninger i India viser for eksempel at rundt 106 millioner fødsler er blitt forhindret ved bruk av prevensjon. Dermed er det blitt spart nesten fem billioner kroner innen undervisnings- og helsesektoren.
Presteskapets anseelse
Ifølge EPS (Ecumenical Press Service), et nyhetsbyrå for Kirkenes Verdensråd, viste en fersk undersøkelse at tyskernes respekt for de geistlige «er blitt alvorlig svekket». EPS sier at informasjonstjenesten ved det tyske evangeliske forbund skrev at «prestetjenesten for første gang ikke er blant de ti yrkene som har høyest anseelse». Siden 1987 har prestene i det tidligere Øst-Tyskland rast helt ned til 19. plass på listen over de 25 yrkene undersøkelsen omfattet. Deres kolleger i det tidligere Vest-Tyskland har falt fra femte til 12. plass.
Brystkreft hos menn
En mann i Provo i Utah i USA skrev til tidsskriftet American Health og spurte: «Kan menn få brystkreft?» Svaret var: «Ja, men det skjer svært sjelden.» Av de anslagsvis over 170 000 nye brystkreftpasientene i USA i 1991 er det sannsynligvis bare cirka 900 som er menn. Bladet listet opp følgende risikofaktorer for menn: «tidligere tilfelle av brystkreft hos menn i familien; Klinefelters syndrom, en genetisk sykdom som er forbundet med gynekomasti (forstørrelse av brystet); og for stor østrogenproduksjon.» American Health fortsatte med å si at «fordi brystkreft hos menn vanligvis er langt fremskreden før den blir oppdaget, anbefaler legene som regel mastektomi», kirurgisk fjerning av brystet.
Blod og sykdommer
Den indonesiske helseministeren hevder at så mange som 2500 mennesker i landet kan være smittet av AIDS, melder avisen The Jakarta Post. Offentligheten er blitt mer våken for AIDS-faren blant indonesierne. Man erkjenner at den fryktelige sykdommen kan spres gjennom blodoverføringer, og det blir gjort spesielle anstrengelser for å teste transfusjonsblodet i Indonesia. The Jakarta Post melder at det ennå ikke er blitt funnet HIV-virus i noen prøver av donorblodet. Det indonesiske Røde Kors har imidlertid funnet syfilis-bakterien (spirochæten) og hepatitt B-viruset i 2,56 prosent av det blodet som hittil er blitt testet.
Vegetabilsk elfenben
Etterspørselen etter elfenben har ført til at elefanten nesten er blitt utryddet. «Fra regnskogene i Sør-Amerika kommer nå et naturprodukt som kan bidra til å minske denne etterspørselen,» sier bladet International Wildlife. «Det kalles tagua, og i motsetning til elefantstøttenner vokser det på trær.» Vegetabilsk elfenben er laget av tørkede og slipte nøtter fra noen søramerikanske palmer. Ferdig tilskåret er det bemerkelsesverdig likt vanlig elfenben både når en ser på det og tar på det — selv porøsiteten er den samme. Det er ikke rart at treet blir kalt Phytelephas — «elfenbensplanten». Den eneste ulempen er størrelsen på frukten, bare cirka 2,5 centimeter, noe som begrenser hva som kan lages av den. Bruk av vegetabilsk elfenben er ikke noe nytt; det går over 100 år tilbake i tiden, da det ble brukt til knapper og lignende. Men etter den annen verdenskrig gjorde konkurransen fra den nylig utviklede og billige plasten ende på handelen med tagua, som praktisk talt ble glemt. Bruken av tagua øker allerede i Japan, Frankrike, Italia, Tyskland og USA.
Ekteskapsbrudd i Argentina
Den argentinske avisen Clarín melder at 90 prosent av dem som kjøper tjenester hos privatdetektiver i Argentina, vil ha beviser for at ektefellen har vært utro. Clarín skriver at «flertallet av klientene er kvinner (omtrent 75 prosent). Som regel er de i 40-årsalderen». Privatdetektivene klarer å samle tilstrekkelige indisiebeviser til å bekrefte mistankene om utroskap i 80 prosent av disse sakene.
Holdningsendring
Etter den annen verdenskrig har Japan reist seg fra fattigdommen og blir nå i høy grad betraktet som en av verdens økonomiske giganter. Japanere flest lar seg likevel ikke imponere. En fersk undersøkelse viste at bare «27 prosent av japanerne sa at de var stolt av landets store bedrifter,» skriver avisen Mainichi Daily News. Av de ti landene undersøkelsen omfattet, var japanerne på alle måter de minst patriotiske. Bare ti prosent av japanerne sa at de var villige til å dø for landet sitt. Dette er en markert holdningsendring siden den annen verdenskrig raste på sitt verste, da 92 prosent av de mannlige sivile som tok del i krigsarbeidet, gjorde det frivillig, ifølge oppslagsverket Kodansha Encyclopedia of Japan.
Malaria vinner terreng
«Dette er dystre tider i kampen mot malaria,» konstaterer tidsskriftet Science. En ny rapport fra et medisinsk institutt viser at menneskene etter å ha hatt framgang på 40- og 50-tallet nå taper terreng i kampen mot parasittene. Over en million mennesker i 102 land, de fleste av dem barn, mister livet hvert år. Problemet forverres fordi de legemidlene som brukes mot malaria, har mistet noe av virkningen, og forsøkene på å lage nye vaksiner har kommet til kort. Kriger i afrikanske land, hvor de fleste dødsfallene skjer, har også gjort det vanskelig å bekjempe sykdommen, og de rike nasjonene har skåret ned på budsjettene for malariaforskning.