Vi betrakter verden
Drapsepidemi
Mordraten fortsatte å stige i USA i fjor. Bladet Time anslo at antall mord i 1991 vil komme opp i cirka 25 000 når alle tallene er lagt sammen — langt over rekorden på 23 440 i 1990. Ifølge Time betyr dette uhyggelige antallet at den amerikanske mordraten er «den langt høyeste i den vestlige verden», med ti mord for hver 100 000 innbyggere. I Storbritannia er raten 5,5 drap pr. 100 000; i Japan er den bare 1,3. Det er ikke rart at det amerikanske sentret for sykdomskontroll nå betrakter drap som en epidemi. For hvert 22. minutt går et liv tapt på grunn av skyting, knivstikking, kveling eller slag. For kvinner er mord nå den vanligste årsaken til dødsfall på arbeidsplassen. Politiet har for mye å gjøre til å ta hånd om denne epidemien. I midten av 1960-årene greide de å få ni av ti mordere for domstolene; i dag blir færre enn sju av ti tatt.
Kirketragedie i Mexico
Nylig inntraff en tragedie i kirken til en pinsemenighet i byen El Charquillo i Mexico. Butangass — sannsynligvis fra en gasslampe som var tent i anledning kveldsgudstjenesten — tok livet av 30 mennesker i kirken. Ifølge en rapport i bladet The Christian Century hevder tre menn som overlevde ulykken, at forstanderen prøvde å hindre menigheten i å forlate bygningen, selv om noen følte seg matte, syke og svimle på grunn av gassen. Forstanderen skal ha sagt til menigheten at det de følte, ikke skyldtes sykdom, men Kristi nærvær eller at Guds ånd tok bolig i dem.
Sikkerhet på sykkel
I fjor ble omkring 710 syklister drept i ulykker bare i den vestlige delen av Tyskland, og ytterligere 64 000 ble skadet. Düsseldorf-avisen Rheinische Post skriver at forskeren Dietmar Otte ledet en granskning av 1200 sykkelulykker som inntraff over en femårsperiode. Cirka halvparten av ulykkene medførte hodeskader. Otte mener at sykkelhjelmer kunne ha gjort halvparten av disse skadene mindre alvorlige eller fullstendig avverget dem. Men hjelmer kan være enda mer effektive. En rapport som ble offentliggjort i den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA), viste at sykkelulykker forårsaket nesten en million hodeskader i USA mellom 1984 og 1988. Av dem førte 2985 til døden. JAMA skriver at «hvis alle syklister brukte hjelm, kunne så mye som . . . ett dødsfall hver dag og én hodeskade hvert fjerde minutt ha blitt forhindret». Spesielt barn har nytte av å bruke hjelm, ettersom de ofte pådrar seg alvorligere hodeskader enn voksne.
Bare i navnet
Det er cirka 45 millioner katolikker i Frankrike, men for de fleste av dem betyr ikke det å være katolikk noe annet enn kirkelig dåp, bryllup og begravelse. En fersk undersøkelse som ble utført for bladet Madame Figaro, avslører at to av tre franskmenn som kaller seg katolikker, aldri går til nattverd; fire av fem går aldri til skrifte, og bare én av ti overværer messen regelmessig. Trettiseks prosent ber sjelden, og 34 prosent ber ikke i det hele tatt. Bladet kommenterer undersøkelsen og sier: «Katolisismen er mer en tradisjonsreligion enn en dagliglivets religion.» Madame Figaro siterer den franske kardinal Lustiger, som sa at «mennesket er et religiøst dyr», og tilføyer: «Det er det sikkert. Men det blir tydeligvis mindre og mindre oppmerksom på det.»
Flere bibeloversettelser
Ifølge tall fra United Bible Societies, gjengitt av det tyske bibelselskapet, ble deler av Bibelen oversatt til 32 nye språk i 1991. Nå er bibeltekster dermed tilgjengelige på til sammen 1978 språk, melder den tyske avisen Wetterauer Zeitung. (En annen kilde oppgir 1982 språk.) Hele Bibelen er blitt oversatt til 322 språk, de kristne greske skrifter til 758 og andre deler av Bibelen til 898 språk. I Afrika finnes det bibeltekster på 566 språk. I Asia er tallet 490, i Amerika 411, i Stillehavsområdet 321 og i Europa 187.
Fortsatt livsfarlige
Landminer dreper fortsatt barn i Namibia, to år etter at krigen mot Sør-Afrika sluttet. I desember 1991 skrev avisen Lesotho Today at «mer enn 40 mennesker er blitt drept de siste 18 månedene, og cirka 100 er blitt skadet». Dette var til tross for advarsler i TV og i avisene. En mor som har mistet tre av sine åtte barn på grunn av disse minene, sa: «Det er vanskelig å fatte at vi fortsatt blir berøvet våre barn, to år etter at krigen er slutt.» Selv om tusenvis av landminer er blitt funnet, er det nok ikke mulig å oppspore og fjerne alle, for de er spredt over et stort område og er ofte godt gjemt nede i jorden.
Forbryterbande av transvestitter
En uvanlig kriminalitetsbølge har feid over Florida i de senere år. Transvestitter — menn som er kledd som kvinner — har ranet klesbutikker i flere titalls byer. Ifølge avisen The Wall Street Journal anslår politiet at over 100 transvestitter er med i bandene. Etterforskeren Michael Roggin sa til avisen at disse gjengene stod bak omkring 25 innbrudd bare i byen West Palm Beach i fjor, hvor de stjal klær for cirka 400 000 dollar. Én butikk ranet de seks ganger på åtte måneder, og da eieren satte et metallgitter på innsiden av butikkvinduet, prøvde de å kjøre gjennom det med bil. Trass i at disse forbryterne er så spesielle, er det vanskelig å ta dem. «Hvis dette hadde vært for 20 år siden, ville de ha stukket seg tydelig ut,» sa en politibetjent til The Wall Street Journal. «Men i dagens samfunn er det jo blitt helt alminnelig å se alle slags mennesker ferdes i gatene.»
Middel mot butikktyver
En bokhandler i byen Iwaki i Japan ble lei av hyppige butikktyverier i forretningen sin og fant på en ny måte å takle problemet på. «Han bestemte seg for å redigere og selge videoer som er tatt opp med overvåkningskameraer på fem steder i butikken,» skriver Tokyo-avisen Mainichi Daily News. De redigerte videoene viser tydelig ni personer, deriblant fem mindreårige, mens de stjeler i butikken. Butikken reklamerte for opptakene med ordene: «Nå til salgs for 280 yen [cirka fem kroner]: Video med butikktyver i denne forretningen.» Trass i at myndighetene har advart butikkeieren om at han muligens krenker kundenes rettigheter, har han tenkt å holde fast ved denne taktikken mot butikktyvene. «Det er en lærepenge for dem,» sier han. Det første partiet med videokassetter ble raskt utsolgt — og gjorde en brå slutt på tyveriene i bokhandelen.
Gresshoppeplage i kaffeindustrien
Kaffedyrkerne i Brasil stod allerede overfor harde tider på grunn av prisfall — og nå dette. Bladet New Scientist melder at «sirisser er virkelig blitt en plage i et av Brasils viktigste kaffedistrikter». Disse gresshoppene myldrer inn over markene i milliontall og legger eggene sine ved røttene til kaffetrærne. Ungene som klekkes ut, nymfene, spiser røttene og dreper trærne. Kaffeplantasjene kan miste opptil 60 prosent av avlingen der hvor sirissene svermer. Plagen er blitt stadig større de siste seks årene. Ifølge New Scientist mener det brasilianske kaffeinstituttet at de skader menneskene har påført miljøet, har skylden for plagen. Menneskene har blant annet drept sirissenes naturlige fiender, særlig beltedyret.
Upålitelige astrologer
Tidlig i 1991 innhentet den tyske forening for vitenskapelig utforskning av parapsykologiske fenomener 152 spådommer fra 27 astrologer og vurderte dem ved slutten av året. Avisen Wetterauer Zeitung skrev at 103 av spådommene «var fullstendig gale». Astrologene spådde for eksempel en atomkatastrofe og et botemiddel mot AIDS i 1991. De 14 forutsigelsene som slo til, var ganske enkelt generelle uttalelser. Andre spådommer var så vage at nøyaktigheten ikke kunne bedømmes, mens noen til og med motsa hverandre. På den annen side hadde ingen av astrologene sagt noe om en rekke store begivenheter i 1991. «Hvis bare én av astrologene hadde visst hva han drev med,» kommenterte lederen i foreningen, «ville han for eksempel ha forutsett Gorbatsjovs avgang eller Sovjetunionens fall.»
Ofre for egen teknologi
Nesten 25 prosent av de amerikanerne som ble drept i Golf-krigen i fjor, og 15 prosent av dem som ble såret, var ofre for det som i militæret kalles «friendly fire» — å bli beskutt av sine egne styrker. I tidligere kriger har slike tabber vært årsak til mindre enn to prosent av de amerikanske tapene. En stor del av problemet skyldes den økende bruken av høyteknologi. Mer avanserte våpen har gjort at tanks og helikoptre beskyter mål opptil åtte kilometer unna, med stor presisjon. Dette reduserer kanskje sjansen for gjengjeldelsesangrep, men dagens teknologi er ikke i stand til å skille mellom venn og fiende når luftfartøyer eller kjøretøyer langt borte er nær hverandre — spesielt ikke når kamphandlingene foregår i høyt tempo og sikten er dårlig.