De unge spør . . .

Hvorfor måtte besteforeldrene våre komme og bo hos oss?

TIDLIGERE hadde du ditt eget rom. Nå deler du rom med broren eller søsteren din. Før kunne du invitere venner på besøk. Det kan du ikke nå, for de ’bråker for mye’. Du hadde tid til å ha det gøy og til å slappe av. Nå går mye av den tiden til å ta seg av plikter i familien. Foreldrene dine var tidligere avslappet og lette å snakke med. Nå har de lett for å bli irritert og miste tålmodigheten. Ja, besteforeldrene dine har flyttet hjem til dere, og nå er ingenting som før.

Det er ikke det at du ikke er glad i besteforeldrene dine, men det kan være at det ikke alltid er så enkelt å ha med dem å gjøre. Du oppdager at du selv mister tålmodigheten og ergrer deg over nokså uvesentlige ting. En ungdom som heter Victoria, sa det på denne måten: «Eldre mennesker er sære av seg. Bestemoren min ber meg om å hente en fotskammel til henne, selv om det er innebygd en i rullestolen hennes. Eller jeg kommer sliten hjem og har lyst til å legge meg og hvile en stund — da vil hun snakke med meg i stedet. Bestemoren min prater mens vi forsøker å se på TV, og hvis hun ser på, så misforstår hun tingene helt, slik at vi blir nødt til å forklare det for henne.»

Hvis en eller begge av besteforeldrene dine har flyttet hjem til dere, erfarer du sikkert selv en del anspenthet og uro. Slapp likevel av — familien din kommer ikke til å gå i oppløsning. Det er bare et spørsmål om å tilpasse seg en vanskelig situasjon. Og du kan gjøre mye for å sikre din egen trivsel og sinnsro ved (1) å forstå og godta de familieforpliktelsene du har, og (2) å utvikle en ekte «samfølelse» overfor foreldrene og besteforeldrene dine. — 1. Peter 3: 8.

En kristen forpliktelse

Din familie er ikke den eneste som er i denne situasjonen. I De forente stater får de fleste av de eldre et visst mål av hjelp og omsorg av sine voksne barn; forholdsvis få eldre er plassert på en institusjon, for eksempel på et pleiehjem.a Boken The Intimate Environment av Arlene S. Skolnick sier: «Det overveldende flertallet av eldre er regelmessig i kontakt med barna sine. De treffer dem ofte og vender seg til dem når de har det vanskelig.»

Det er bare naturlig å føle en forpliktelse overfor foreldrene sine, men de kristne har en enda viktigere forpliktelse overfor Gud. Apostelen Paulus sa: «Hvis en enke har barn eller barnebarn, så la disse først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne. Men hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 4, 8; jevnfør Markus 7: 10—13.) Legg merke til at barn og barnebarn blir pålagt å sørge for «sine egne».

Jesus Kristus satte selv et eksempel når det gjelder dette. Mens han hang på torturpælen og led en smertefull død, satte han sine egne behov til side og drog omsorg for sin aldrende mor ved å gi sin fetter Johannes i oppdrag å ta seg av henne. Selv om Johannes hadde viktige forpliktelser å ta seg av som en apostel, tok han Jesu mor hjem til seg «fra den stunden». — Johannes 19: 26, 27.

Det å ære sine foreldre er derfor et ansvar og et privilegium som de kristne har. (Efeserne 6: 2) Dette ansvaret opphører ikke selv om foreldrene blir gamle eller trenger spesielt tilsyn. (Ordspråkene 23: 22) I tillegg viser Bibelen at vi må behandle de eldre med respekt på grunn av den visdommen og erfaringen de har. (3. Mosebok 19: 32; Ordspråkene 16: 31) Ja, Jehova selv behandler eldre mennesker på en god måte og fortsetter å bruke dem i sin tjeneste. — Jevnfør Joel 3: 1; Apostlenes gjerninger 2: 17.

’Jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig’

I lys av alt dette kan det være at du bedre forstår hvorfor foreldrene dine inviterte besteforeldrene dine til å komme og bo hos dere. Til å begynne med forsøkte du utvilsomt å være optimistisk eller iallfall positivt innstilt til dette. Du visste at du ville bli nødt til å gjøre visse forandringer og kanskje til og med måtte ofre noe, men du hadde alltid kommet godt overens med besteforeldrene dine, og du tenkte at dette gode forholdet ville fortsette. Nå som de har flyttet hjem til dere, synes du imidlertid at situasjonen er mye vanskeligere enn du noen gang hadde forestilt deg.

Dette er ganske vanlig. I mange land er det alminnelig at tre generasjoner — besteforeldre, foreldre og barn — bor i samme hus. Det å ta seg av syke eller funksjonshemmede foreldre er en del av deres kultur og blir ikke sett på som noen stor belastning. Men i vestlige land, hvor familiene vanligvis er vant til å bo for seg selv i sitt eget hjem, blir det ofte sett på som en stor omveltning når eldre mennesker flytter inn hos barna sine. Du kan derfor være sikker på at du ikke er den eneste som har fått livet sitt snudd opp ned. Det kan faktisk godt være at situasjonen er tøffere for foreldrene og besteforeldrene dine enn den er for deg.

En påkjenning for foreldrene dine

Tenk først på foreldrene dine. Hvordan tror du at du ville føle det hvis du måtte se dem bli gamle og gradvis forfalle fysisk, mentalt og følelsesmessig? Hvilken innvirkning ville det ha på deg hvis de som du alltid hadde vært avhengig av, gradvis mistet evnen til å ta seg av seg selv? Ville ikke det være en vond, hjerteskjærende opplevelse? Da kan du sikkert forestille deg hvordan foreldrene dine føler det når de ser dette skje med sine foreldre. Det er forståelig at de til tider kan være triste eller ha lett for å bli irritert.

Foreldrene dine synes kanskje heller ikke at besteforeldrene dine alltid er så enkle å ha med å gjøre. Ofte begynner eldre å behandle sine voksne barn som småbarn igjen. (Det kan med andre ord være at du ikke er den eneste som blir bedt om å ’dempe deg’!) Noen eldre har det med å klage på hvordan de blir tatt hånd om — til sine tider anklager de svært pliktoppfyllende barn for forsømmelse. Noen har også den vanen å synge ut om hva de mener om barneoppdragelse, mens de anklager sine voksne barn for å være for ettergivende eller for strenge. Foreldrene dine vet kanskje godt at besteforeldrene dine ikke mener å være ondskapsfulle eller hensynsløse, men siden de allerede har ofret så mye for dem, kan det være at de ergrer seg over enhver form for kritikk fra dem. Og når de reagerer med å behandle besteforeldrene dine på en ikke helt kjærlig eller tålmodig måte, kan det nok være at de får skyldfølelse og blir sinte på seg selv.

Det kan også være at foreldrene dine er misfornøyd med de forandringene de har måttet gjøre i sin livsstil. Familiebudsjettet er kanskje tøyd til bristepunktet, og hvis de begge arbeider, kan den ekstra omsorgsbyrden gjøre at de blir trette og utkjørte. De er kanskje også nødt til å klare seg uten de muligheter de tidligere hadde for hvile og atspredelser. Og så har vi den belastningen på ekteskapet som alt dette kan føre til, spesielt hvis den ene av foreldrene føler at han eller hun bærer en urimelig stor del av omsorgsbyrden.

Besteforeldrenes situasjon

Situasjonen kan være like vanskelig for besteforeldrene dine. Bibelen kaller alderdommen for «de onde dagene». (Forkynneren 12: 1—7) Dette er en dekkende beskrivelse av den tiden da et menneske ser sin egen kropp forfalle. I tillegg kommer den påkjenningen det er plutselig å bli plassert i helt nye omgivelser. De fleste eldre foretrekker å bo for seg selv og være selvstendige. Boken The Intimate Environment siterer to eksperter som sier: «De fleste eldre vil gjerne ha kjærlighet og oppmerksomhet fra barna sine, men ikke nødvendigvis i form av penger, husrom og andre utslag av veldedighet. Noen foretrekker faktisk å gjøre ting for sine barn og barnebarn framfor å være den som tar imot hjelp.»

Så det er hardt for besteforeldrene dine å miste selvstendigheten — å bli tvunget inn i en situasjon hvor de er avhengige av noen som en gang var avhengig av dem. Du bør derfor ikke bli overrasket over at de av og til kan være litt vanskelige å ha med å gjøre. Og i og med at de har bodd stille og rolig for seg selv i mange år, kan det være at de synes det er strevsomt å ha livlige tenåringer rundt seg. Støyende musikk og høyrøstede samtaler kan gjøre dem urolige.

Én ting er klart: Det å tilpasse seg situasjonen er en utfordring for alle. Andre kristne familier møter imidlertid lignende vanskeligheter og mestrer det godt. (Jevnfør 1. Peter 5: 9.) Løsningen er at du anstrenger deg for å legge for dagen «åndens frukt» og «den nye personlighet» i enda større grad. (Galaterne 5: 22, 23; Efeserne 4: 24; Kolosserne 3: 13, 14) Skap samhold i familien, ikke splittelse. Neste nummer av Våkn opp! vil ta for seg noen måter man kan gjøre det på.

[Fotnote]

[Bilde på side 20]

At besteforeldrene dine flytter hjem til dere, kan føre til at du får mindre privatliv