Du kan tale for en forsamling!

MARIE må le når hun tenker tilbake på den første gangen hun prøvde å tale for en stor gruppe. «Like etter at jeg hadde begynt talen, besvimte jeg!» sier hun.

Selv om dette var et ekstremt tilfelle, illustrerer det som Marie opplevde, den motvilje mange føler mot det å tale offentlig. Noen ser på det som en skjebne verre enn døden! Det viser en spørreundersøkelse hvor folk ble spurt: «Hva er du mest redd for?» Som man kunne vente, kom «høyder», «økonomiske problemer», «å fly», «alvorlig sykdom» og «døden» høyt opp på listen. Men aller øverst — det de var mest redd for — kom det «å tale for en gruppe»!

Til og med berømte menn som Bibelen forteller om, var til å begynne med redd for å tale offentlig. «Jeg duger ikke til å tale,» sa Jeremia. «Jeg er så ung!» (Jeremia 1: 6) Da Moses fikk sitt oppdrag, svarte han: ’Jeg har aldri vært noen ordets mann. Å Herre, send en annen!’ (2. Mosebok 4: 10, 13) Likevel ble både Jeremia og Moses fremragende talere som talte for framstående ledere og store folkemengder.

Det samme kan skje med deg. Å tale offentlig er en evne som alle kan utvikle. Du kan overvinne frykten for å tale offentlig ved å følge disse forslagene:

1. Sett ikke noen merkelapp på deg selv

«Jeg er for sjenert.» «Jeg er for ung.» «Jeg er for gammel.» «Jeg er så forlegen.» Dette er eksempler på merkelapper en setter på seg selv. De hindrer en i å nå mål som er fullt oppnåelige.

Merkelapper blir ofte profetier som går i oppfyllelse. En som karakteriserer seg selv som «sjenert», vil for eksempel hele tiden unnlate å benytte seg av anledninger som tvinger ham til å overvinne sjenertheten. Denne oppførselen overbeviser ham i sin tur om at han virkelig er sjenert. Dermed oppstår det en ond sirkel. Han oppfører seg i samsvar med den merkelappen han har satt på seg selv, og får styrket troen på at den er riktig. En psykolog sier: «Hvis det er noe du tror du ikke kan gjøre, . . . vil du oppføre deg på den måten og til og med være på den måten.»

Dr. Lynne Kelly ved Hartford universitet i USA hevder at sjenerthet kan være en tillært reaksjon. Det vi har tillagt oss, kan vi også avlegge. Det samme kan gjelde sjenerthet, lampefeber og andre ting som hindrer oss i å tale offentlig.

2. Få nervøsiteten til å arbeide for deg

En skuespiller med mange års erfaring ble en gang spurt om hun fremdeles var nervøs før en forestilling. «Det skal være visst,» sa hun. «Jeg får fortsatt sommerfugler i magen før hver eneste forestilling. Men i årenes løp har jeg klart å lære dem å fly i formasjon.»

Målet er altså å få kontroll over nervøsiteten, ikke å fjerne den helt. Hvorfor? Fordi det ikke er all nervøsitet som er av det onde. Det finnes to former for nervøsitet. Den ene kommer av dårlig forberedelse. Men den andre er en mer positiv engstelse. Denne form for nervøsitet er bra for deg, for den vil få deg til å gjøre ditt beste. Denne nervøsiteten er simpelthen et bevis for at du bryr deg om hvordan det går. For at nervøsiteten skal være så liten som mulig, kan du prøve å følge disse forslagene:

Tenk på det hele mer som en samtale enn som en tale. «Det er bare snakk om å snakke, og det er jo noe du gjør hele tiden ellers,» sier den erfarne Charles Osgood. Forsamlingen er den personen du prater med. Innimellom kan det være bra å slappe av og smile. Jo mer konverserende framføringen er, jo mer avslappet er du. Det kan imidlertid forekomme at stoffet og anledningen krever en mer formell, alvorlig og til og med dynamisk tone.

Husk at forsamlingen er på din side! Selv når nervøsiteten synes, er forsamlingen som regel medfølende. Se derfor på tilhørerne som dine venner. De vil at du skal klare det! Forestill deg at de er gjester, og at du er verten. Tenk ikke på at de skal få deg til å føle deg vel, men at du som vert skal få dem til å føle seg vel. Det at du ser det fra denne motsatte synsvinkelen, vil bidra til at nervøsiteten blir mindre.

Konsentrer deg om det du skal si, ikke om deg selv. Se på deg selv som et bud som rett og slett overbringer et telegram. Budet får liten oppmerksomhet; det er telegrammet mottageren er opptatt av. Det samme er tilfellet når du taler for en forsamling. Det er først og fremst innholdet i det du sier, ikke deg, søkelyset er rettet mot. Jo mer begeistret du er for det du snakker om, jo mindre opptatt vil du være av deg selv.

Spis ikke for mye på forhånd. En profesjonell taler husker at han en gang spiste et kraftig måltid før han skulle holde en to timer lang forelesning. Han sier om talen: «Det blodet som burde ha vært i hjernen, var nede i magen og slet med biff og poteter.» En stor middag kan være din verste fiende når du står foran en forsamling. Vær også nøye med hva du drikker. Koffein kan gjøre deg oppspilt. Alkohol vil sløve sansene.

Det kan nok være at du alltid vil merke en bølge av nervøsitet komme over deg når du begynner å tale for en forsamling. Men etter hvert som du får mer erfaring, vil du oppleve at denne nervøsiteten bare er der til å begynne med, at den forsvinner rett etter at du har begynt å snakke.

3. Forbered deg!

«En tale er en reise med et formål, og den må planlegges,» sa Dale Carnegie. «Den som begynner ingensteds, kommer som regel ingen vei.» For å oppnå hensikten med en tale må du være godt forberedt. Det at en har gode talegaver, behøver ikke å være en gave for forsamlingen. Så hvordan kan du forberede deg?

Foreta undersøkelser og skill ut informasjon. Du bør aldri være for sparsom med undersøkelsene. «Den eneste måten du kan føle deg vel på foran et publikum, er å vite hva du snakker om,» sier kommunikasjonseksperten John Wolfe. Bli ekspert på ditt emne. Skaff deg mye mer informasjon enn du har mulighet for å bruke. Gå så igjennom alt stoffet og skill ut «agnene» fra «hveten». Ikke engang «agnene» vil være bortkastet — de gir deg større selvtillit når du framholder de opplysningene du har valgt å bruke.

Tenk. ’Spis, sov på og grunn på’ emnet ditt. Bearbeid det i sinnet ditt nå og da i løpet av dagen. «Tenk over det i sju dager; drøm om det i sju netter,» sa Dale Carnegie. Apostelen Paulus formante Timoteus: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» Men før han sa det, sa han: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem.» Ja, en som er flink til å tale, er først en som er flink til å grunne. — 1. Timoteus 4: 15, 16.

Grunn på emnet helt til stoffets viktighet skyver nervøsiteten til side. Det var det som fikk Jeremia til å si om sitt budskap: «Det [ble] som flammende ild i mitt indre, innestengt i mine ben. Jeg strevde for å holde det tilbake, men jeg greide det ikke.» (Jeremia 20: 9) Dette var den samme mannen som hadde sagt om sitt oppdrag: «Jeg duger ikke til å tale.»

Ta tilhørerne i betraktning. Kle deg slik at du ser mest mulig presentabel ut. Få stoffet du har forsket i, til å passe til forsamlingen. Vurder derfor hvordan tilhørerne tenker. Hvilke oppfatninger har de? Hva vet de allerede om dette emnet? Hvordan passer stoffet til deres dagligliv? Når du tar hensyn til disse spørsmålene, vil tilhørerne følge bedre med, og de vil synes at opplysningene er tilpasset akkurat deres behov.

Gjør så godt du kan

Dagens verden har ethvert tenkelig middel for øyeblikkelig kommunikasjon. Men «i de fleste situasjoner er den mest effektive kommunikasjonen den som går fra menneske til menneske,» sier boken Get to the Point. De ovennevnte forslagene skulle hjelpe deg til å mestre slik kommunikasjon. Du behøver ikke å være tilbakeholden på grunn av unødig frykt. Nei, du vil erfare at du kan tale for en forsamling!

[Ramme på side 22]

Øvelser som beroliger nervene

Når omstendighetene tillater det, kan du gjøre følgende øvelser, som kan redusere nervøsiteten før du skal tale for en forsamling.

● Strekk og bøy fingrene gjentatte ganger, rist håndleddene og armene. Trekk skuldrene høyt opp og senk dem igjen. Gjenta øvelsen flere ganger.

● Bøy hodet framover, vri det deretter fra side til side.

● Beveg kjeven fra side til side. Gap høyt opp.

● Nynn forsiktig mens du veksler mellom høy og lav tone.

● Pust sakte og dypt flere ganger.

[Ramme på side 23]

Hvordan du kan forbedre framføringen

Tilpass deg forsamlingens størrelse: Når forsamlingen er stor, må du ta hensyn til det. Gestene bør være større og stemmen kraftigere.

Få liv i stemmen. Forestill deg hvordan det er å spille et musikkinstrument som bare har én tone. Stemmen er ditt instrument. Hvis du bare har én tone — hvis stemmen er monoton — vil tilhørerne bli trett av å høre på deg.

Pass på holdningen. En slapp holdning vitner om likegyldighet. Stivhet røper engstelse. Prøv å finne en mellomting — vær avslappet og årvåken, men ikke likegyldig eller anspent.

Gester. Gestene skal ikke bare understreke. Bevegelsene slapper musklene og får deg til å puste bedre. Stemmen blir roligere, og nervøsiteten gir seg.

Kle deg med beskjedenhet. Det er du som skal fortelle noe, ikke klærne. Forsamlingens oppfatning av hvordan du ser ut, er like viktig som din egen, om ikke enda viktigere.

Behold øyekontakten. Når du kaster en ball til noen, følger du med for å se om han tar imot. Hver tanke i talen din er et «kast» til forsamlingen. Om de «tar imot» eller ikke, ser du på reaksjonen — et nikk, et smil eller et oppmerksomt blikk. Behold øyekontakten for å forvisse deg om at publikum får med seg det du sier.