Vi betrakter verden
«Større ustabilitet»
Har den nyervervede religionsfriheten i Øst-Europa brakt dette politisk urolige området en viss fred og harmoni? «Romersk-katolske og ortodokse prester i Romania, Ukraina og langs Polens østlige grense slåss om eiendomsretten til kirkene,» skriver den franske avisen Le Monde. Avisen la til: «Men det er noe svært fornuftstridig med denne feiden. . . . Disse antydningene til en ny ’religionskrig’ i Europa og Kaukasus, som kommer på toppen av all den nasjonalistiske uroen, skaper større ustabilitet og varsler ikke noe godt.»
1991 — rekordår for Bibelen
Ifølge Kirkenes Verdensråds nyhetstjeneste viser den årlige rapporten fra De forente bibelselskaper at «32 språk fikk minst én av Bibelens bøker for første gang» i 1991. Det totale antall språk som minst én av Bibelens bøker er blitt oversatt til, økte dermed til 1978. Det nederlandske bladet Vandaar sier at de over 100 nasjonale bibelselskapene i fjor satte rekord ved å selge 16 millioner bibler verden over, 3,5 prosent flere enn i 1990. Forsendelser av bibler til den tidligere Sovjetunionen (over 700 000 eksemplarer), Romania (nesten 340 000) og Bulgaria (140 000) førte til 34 prosents økning i omsetningen av bibler i Europa, og forsendelser til Kina (nesten en million eksemplarer) og Sør-Korea (1,8 millioner) resulterte i 13 prosents økning i Asia. Samtidig gikk imidlertid bibelsalget ned med over 10 prosent i Afrika og 11 prosent i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Vandaar tilføyer at prisen på biblene i utviklingslandene tilsvarer en gjennomsnittlig dagslønn.
Narkotika forpester byene
I Spania, hvor cirka 100 000 mennesker er avhengige av heroin, har narkotikahandelen fått innpass i mange bystrøk — med fordervende virkning. Madrid-tidsskriftet Cambio 16 sier at «alle vet om» den forverrede situasjonen, «alle lider, og alle venter på løsninger som ikke kommer». I byen Valencia har narkomane og langere spredt seg så åpenlyst at flere tusen forstadsboere hver kveld demonstrerer mot denne forpestingen av nabolaget. Én innbygger sa til Cambio 16: «Vi kan ikke ta med barna for å leke i parkene, for der er det fullt av sprøyter. Det er overfall der hver dag.» Avisen El País forteller på lignende måte om et slumstrøk utenfor Madrid hvor det nesten daglig forekommer skyting.
Heksejakt
Mange av dem som bor i Venda i den nordlige delen av Sør-Afrika, tror at folk ikke dør av naturlige årsaker. Som kvartalsskriftet Indicator South Africa sa, tror de at døden er et resultat av trolldom eller av at forfedrenes ånder griper inn. Men mange ungdommer i Venda vil ha en forandring på dette og er oppsatt på å utrydde tradisjonelle trosoppfatninger. De har startet en voldsom heksejakt. Indicator South Africa skrev: «Forholdene ble stadig mer terrorpreget, og alle som ble beskyldt for å ha trolldomskrefter, ble simpelthen drept på stedet, selv om de bedyret sin uskyld. . . . I mars 1990 ble det hver kveld brent noen som var anklaget for å drive med trolldom. I noen landsbyer ble hver kveld så mange som fem eller flere ’hekser’ enten brent eller jaget fra hjemmene sine.»
Oppsving i våpenhandelen
«Våpenselgere over hele verden gleder seg over et oppsving i næringen,» melder det britiske tidsskriftet New Scientist. Hva er det som får handelen til å blomstre? Chris Smith, som driver forskning omkring den internasjonale våpenhandelen, sier at Sovjetunionens fall og uroen omkring Golfkrigen har stimulert både tilbud og etterspørsel i Midtøsten og Øst-Europa — særlig når det gjelder billige bruktvåpen. Ifølge Smith og Andrew Ross ved den amerikanske sjøkrigsskolen er det en foruroligende tendens at «land i den tredje verden blir stadig mer betydningsfulle våpenleverandører».
Jakten på evig ungdom
Det finnes en mengde produkter på markedet som etter sigende skal forsinke aldringsprosessen. Dessverre er det få beviser som støtter slike påstander, skriver bladet Consumer Reports. Dessuten kan disse dyre produktene gi farlige bivirkninger. Caleb Finch ved Southern California universitet, som er professor i nevrobiologi knyttet til aldring, sa: «Det skjer merkelige ting når du fyller kroppen med kjemiske stoffer. Hvert av disse virker på sin måte, og det er umulig å forutsi hvilke vekselvirkninger eller langtidsvirkninger de forårsaker.» Consumer Reports uttalte: «Det er få forskere som venter at de i nær framtid vil klare å øke menneskets maksimale levetid.» Bladet sa at det å ha riktig kosthold, mosjonere regelmessig, unngå tobakk og for mye alkohol og holde riktig vekt kan «gi de samme virkningene som livsforlengende produkter angivelig skal ha».
Etterlatte spedbarn
«I Sør-Afrika har fortvilte mødre begynt å etterlate barna sine — hvorav noen bare er noen måneder gamle — på sykehus,» sier Johannesburg-avisen Saturday Star. «En kombinasjon av fattigdom, arbeidsledighet, hjemløshet og håpløshet tar motet fra flere og flere mødre, som simpelthen skriver barna inn på sykehus under falskt navn og med oppdiktede sykdommer for så å forlate dem der.» Noen barn har måttet være på sykehuset i mer enn et år uten å kunne flyttes til fosterhjem eller barnehjem, fordi kapasiteten der har vært sprengt. På noen sykehus var det flest spedbarn som ble etterlatt. «Menn fra landdistriktene inngår løse forbindelser (i byene) og gjør unge jenter gravide, for så å vende tilbake til familiene sine på landet. Disse jentene har ikke stort annet valg enn å forlate barnet,» sier lederen for barnevernet i Johannesburg, dr. Adele Thomas. Uroen i samfunnet er en annen årsak. «Vi fikk en økning i fjor da det var en voldsbølge og mange måtte flykte fra hjemmene sine,» sa en sykehusdirektør.
Ærlighet i Europa
Er europeernes samfunnsmoral forskjellig fra land til land? En forskningsgruppe som studerer verdinormene i Europa, intervjuet 19 000 mennesker i 13 land for å få svar på det. Alle ble spurt om hvorvidt det kunne rettferdiggjøres for eksempel å snyte på skatten, bestikke noen, slenge fra seg søppel eller misbruke trygdeordninger. Avisen The European forteller at skandinavene er de ærligste. Hvorfor? Jo, de føler at de kan ha tillit til offentlige institusjoner. Den lave samfunnsmoralen i andre land gjenspeiler et kritisk syn på staten. Ærlighet ser derfor ut til å gjenspeile ens holdning til samfunnet. «Når folk er negative til staten, er de negative til alt som har med samfunnet å gjøre,» sa Jan Kerkhofs, tidligere professor i samfunnsvitenskap ved Leuven universitet i Belgia.
Alkoholisme koster
Alkoholisme koster. Prisen er høy på mange måter, både for alkoholikeren og for samfunnet, blant annet i form av økte helseutgifter, oppløste hjem, ulykker og dødsfall. Men en kostnad som ofte blir oversett, er selve det pengebeløpet som går med til innkjøp av alkohol. Ifølge Paris-avisen Le Figaro viser en undersøkelse som er gjort i Frankrike, at en alkoholiker gjennomsnittlig bruker over 3000 franc (3500 kroner) i måneden på drikkevanene sine. Undersøkelsen avdekker også at alkoholforbruket gjerne sluker 50 prosent av inntektene i en alkoholikers familie, og så mye som 80 prosent for dem som er alene. Etter ett år med totalavhold hadde nesten alle alkoholikerne som deltok i undersøkelsen, bedre levestandard. De spiste bedre og var bedre kledd. Halvparten av dem klarte til og med å spare penger.
Raskere malariatest
En raskere og sikrere metode for å påvise malaria er blitt brukt med hell i Kenya. Bladet Panoscope melder at ved å bruke «en sentrifuge, et kapillarrør, en isoporflottør og ultrafiolett lys kan parasittene påvises på 45 sekunder, mot fire minutter med den gamle metoden». Bladet skriver at den nye metoden vil avlaste teknikerne og derfor redusere antall feildiagnoser. Over 150 millioner mennesker i verden lider av malaria. Hvert år tar denne sykdommen livet av mer enn en million mennesker — for det meste barn.
Farlig fiske
Et amerikansk forskningsinstitutt offentliggjorde nylig resultatene av en undersøkelse hvor fiske ble ført opp blant de farligste yrkene i landet. Ifølge The New York Times viste undersøkelsen at «med 47 dødsfall for hver 100 000 arbeidere var fiske sammen med gruvedrift den farligste næringen i USA». I staten Maine er det hvert år gjennomsnittlig seks fiskere som dør som følge av arbeidsulykker. I 1991 ble dette tallet nesten fordoblet. Fordi hummerprisene synker, er det nå noen fiskere som ser seg nødt til å dra ut på hummerfangst om vinteren, noe de normalt aldri ville gjøre. The New York Times skrev at «isete båter, uberegnelig sjø og sterk vind gjør en farlig virksomhet enda farligere» om vinteren.