Blyforgiftning — et globalt problem

SIR John Franklins ekspedisjon for å finne den sagnomsuste Nordvestpassasjen var i vanskeligheter. De to skipene var fastfrosset i isen, og den lange arktiske vinteren var nettopp begynt. En sjømann hadde allerede dødd på merkelig vis — han hadde gradvis begynt å oppføre seg irrasjonelt, så ble han hysterisk, og til slutt nærmest tærtes han bort og døde. Deretter spredte galskapen seg. Flere menn døde. Da antall dødsofre passerte 20 i løpet av de neste to årene, var de gjenlevende ekspedisjonsmedlemmene så oppsatt på å komme seg vekk fra skipene at de la ut på en desperat ferd sørover gjennom isødet. De drog med seg svære sleder som var lesset med mange unødvendige eiendeler, til og med pyntegjenstander. Ingen av dem overlevde. Dette var i 1848. Årsaken til at de ble gale, var et mysterium i cirka 140 år. Men i forrige tiår viste prøver av hår og benfragmenter hva som var nøkkelen til gåten: bly. Mennene hadde spist kjøtt som ble oppbevart i bokser som var forseglet med blyholdig loddetinn. De var blitt blyforgiftet!

Blyforgiftning var et problem lenge før denne katastrofale ekspedisjonen fant sted. Siden den gang har dette utviklet seg til å bli en global helsetrussel. I de senere år er det blitt skrevet utallige rapporter om farene ved blyforgiftning. Helseorganisasjoner over hele verden står fast når det gjelder hvordan de skal mestre dette. Spesielt i land hvor det bare er begrenset miljøkontroll, slik som i Latin-Amerika og Øst-Europa, er blyforgiftning et voksende problem. Men i-landene er også berørt.

For ti år siden ble helsepersonell i Australia, Danmark, Mexico, Skottland, Tyskland og USA urolig over stadig flere vitnesbyrd om at blyforgiftning var blitt en utbredt sykdom. De satte i gang undersøkelser for å finne ut hvor farlig selv svært små blymengder egentlig er for mennesker, spesielt for barn.

Hvor farlig er det?

Kunne det virkelig være så farlig å bli utsatt for et naturlig, alminnelig metall? Dr. Richard Wedeen, som har skrevet en bok om emnet, tror at bly trolig kan forstyrre hver eneste biokjemiske funksjon i menneskekroppen. Han trekker derfor den slutning at «bly kan settes i forbindelse med høyt blodtrykk, slag, hjerteanfall og nyresykdommer». (Poison in the Pot: The Legacy of Lead) Wedeen tror at noen voksne som lider av akutt blyforgiftning, også kan bli alkoholikere og ende opp på psykiatriske institusjoner.

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon lister opp andre symptomer, for eksempel slapphet, hodepine, irritabilitet, dårlig matlyst og brekninger. Det sies at «ved alvorlig blyforgiftning forekommer lammelser, . . . meget sterke magesmerter (blykolikk), blodmangel og symptomer på hjerneskade». Et annet oppslagsverk forteller også at «ekstreme tilfelle av blyforgiftning har ført til døden». (The World Book Encyclopedia) En betydelig del av dem som kommer seg etter alvorlige forgiftninger, får varig hjerneskade, skriver en kjent lege.

Men hva er det egentlig som gjør at bly forårsaker disse symptomene? Kroppen forveksler faktisk blyet med kalsium, og derfor gjør den ikke noe for å bli kvitt det. Blyet føres omkring med blodet og gjør skade nesten overalt hvor det kommer. Det hemmer produksjonen av hemoglobin og skader dermed blodets evne til å transportere oksygen. I hjernen og i nervesystemet fester det seg til viktige proteiner som kalles enzymer, og gjør dem ubrukelige. Skjelettet tar opp og lagrer bly og kan noen ganger frigjøre det mye senere, slik at det kan volde mer skade.

Det er to forhold som gjør blyforgiftning spesielt farlig. For det første kan dette være en snikende sykdom som er vanskelig å oppdage. For det andre finnes det bly praktisk talt overalt i omgivelsene våre, hovedsakelig på grunn av den industrielle revolusjon.

Et svært vanlig metall

I dag er bruken av bly bare begrenset av fantasien. Fra 1920-årene og inntil i dag er for eksempel bensin blitt tilsatt mange millioner tonn bly for å øke motorytelsen. Bly er blitt mye brukt i maling, selv om noen land nå har begrenset dette strengt.

Men selv om du bor i et land hvor det lenge har vært forbudt å bruke bly i maling eller bensin, kan du ikke være helt trygg for ikke å bli utsatt for bly. Det kan for eksempel være at du bor i et hus eller en leilighet som ble malt før slike lover trådte i kraft. Eller kanskje det er mange eldre bilmodeller der du bor, som fremdeles bruker blybensin, og som fremdeles spyr ut blyholdig eksos som forurenser luften og jorden omkring deg.

Bly er også blitt mye brukt i sanitæranlegg og i loddetinn. Røntgenteknikere og atomkraftarbeidere bruker blyfrakker for å beskytte seg mot skadelig stråling. Drikkefontener med vanntanker hvor det er bly i loddefugene, er fremdeles i bruk, akkurat som hermetikkbokser som er loddet med blyholdig loddetinn. Blykrystall (krystallglass, eller blyglass) er populært i vinglass og karafler. Til og med noen tåteflasker er laget av krystallglass. Det er blyplater i bilbatterier. Det brukes millioner av blykuler og blyhagl. Listen ser ut til å være uendelig.

Selv om blyforgiftning blant voksne volder legene stor bekymring, er det barna som er de mest sårbare ofrene. Hvorfor det? Og hvordan kan du beskytte dem og deg selv mot denne sykdommen, som er ødeleggende både fysisk og psykisk?

[Uthevet tekst på side 4]

Kunne det virkelig være så farlig å bli utsatt for et vanlig metall?

[Uthevet tekst på side 4]

Når bly får strømme fritt i blodet, gjør det skade nesten overalt hvor det kommer

[Uthevet tekst på side 5]

«Bly kan settes i forbindelse med høyt blodtrykk, slag, hjerteanfall og nyresykdommer»

[Bilderettigheter på side 3]

Maleri av Thomas Smith, gjengitt med tillatelse av sjøfartsmuseet i Greenwich i England