Blyforgiftning — de ødeleggende virkningene

’DEN vanligste alvorlige barnesykdommen.’ «Miljøtrussel nummer én for barn.» Som du kanskje har gjettet, sikter disse to uttalelsene til den samme trusselen: blyforgiftning.

Ifølge det amerikanske senter for sykdomskontroll (CDC) «er barn spesielt følsomme for blyets giftvirkninger. Blyforgiftning oppdages vanligvis ikke; de fleste forgiftede barn har ingen symptomer. Det store flertallet av tilfellene passerer derfor uten å bli diagnostisert og behandlet. . . . Det er ikke utelukkende et problem blant storbybarn eller barn som tilhører minoritetsgrupper. Ingen sosioøkonomiske klasser, geografiske områder, raser eller etniske grupper blir spart». Rapporten legger til: «Blyforgiftning hos barn er et verdensomfattende problem.»

Hvordan bly virker på barna

Det er anslått at det bare i USA er mellom tre og fire millioner barn under seks år som har så høyt blyinnhold i blodet at det kan hemme den normale utviklingen. Det kan innebære alt fra lett nedsatt leseferdighet til full psykisk utviklingshemming. Og når dette er tilfellet i ett land, så må de globale tallene være svimlende.

I Afrika, Asia, Mexico og Midtøsten brukes bly fremdeles av og til som medisin av dem som ikke er klar over farene. Det brukes som et middel mot forstoppelse, for å forhindre betennelser i navlestrengen, og det brukes til og med i salver som virker lindrende i forbindelse med tannframbrudd hos spedbarn.

Den største faren er ikke at barna vil falle om og dø av blyforgiftning. Som det ble vist i et nummer av forbrukerbladet FDA Consumer i fjor, er det nå svært sjelden at barn dør av blyforgiftning. Men virkningene er likevel ødeleggende. Bly er treffende blitt kalt «en intelligensdreper». Bladet Newsweek siterte en helsearbeider som sa: «Det er svært mange unger som har vanskelig for å utføre tankearbeid eller til og med å stille seg i kø i kafeteriaen fordi hjernen deres er skadet av bly.»

Andre symptomer hos blyforgiftede barn er irritabilitet, søvnløshet, kolikk, blodmangel og nedsatt vekst. Et skadet nervesystem og kronisk rastløshet — som et dyr i bur, slik en lege beskrev det — kan også kjennetegne et slikt barn. I alvorligere tilfelle kan noen barn havne i koma eller få anfall, og de kan fortsette å ha følelsesmessige problemer selv i voksen alder. Noen av disse virkningene kan være varige, sier lederen for blyforgiftningsavdelingen ved det amerikanske senter for sykdomskontroll. Før den rette diagnosen blir stilt, er foreldrene ofte ute av seg fordi de ikke kjenner årsaken til denne lumske sykdommen.

Hvorfor er barna så sårbare?

Det er to grunner til at bly er spesielt farlig for barn. For det første blir barn påvirket av mye mindre blymengder enn voksne. Hjernen og nervesystemet deres er fremdeles under utvikling, og derfor er de særlig følsomme for virkningene av bly. For det andre er barn på grunn av sin atferd og sitt aktivitetsnivå mer utsatt for å få i seg bly fra omgivelsene.

Tenk for eksempel på blyholdig maling, som fremdeles er en stor forurensningskilde. I land hvor det er lovlig å bruke slik maling i hus, vil antall tilfelle av blyforgiftning helt sikkert fortsette å stige. Og selv om mange land i de senere år til en viss grad har forbudt bruken av blyholdig maling, finnes det ennå slik maling i eldre hus. Det kan fremdeles være lag av den på vegger, vinduskarmer, leker, barnesenger og møbler. I USA finnes det for eksempel ennå farlige mengder bly i cirka 57 millioner hjem. Omkring 13,6 millioner amerikanske barn under sju år bodde i midten av 1980-årene i hus med blyholdig maling. Sannsynligvis hadde over en million av dem et farlig høyt blyinnhold i blodet.

En glatt, malt overflate utgjør kanskje ikke noen trussel. Men når malingen blir gammel, begynner den å sprekke og flasse av. Bly smaker søtt, og derfor er barn tilbøyelige til å spise malingbitene. Små barn har fått i seg bly fra vinduskarmer hvor malingen flakner. Og når malingen til slutt blir til støv, får barna ’den på fingrene fra leker, gulv og tepper — derfra går den uvegerlig inn i munnen, ned i magen og tarmene og ut i blodet. Barn mellom seks måneder og seks år er spesielt utsatt.

«Det skal påfallende lite bly til for å forårsake blyforgiftning,» skriver bladet Newsweek. «Et barn kan bli alvorlig blyforgiftet (60—80 mikrogram/desiliter blod) ved å spise ett milligram blyholdig malingstøv — det tilsvarer cirka tre sukkerkorn — hver dag i oppveksten.» Barnet vil være i fare selv når inntaket av malingstøv tilsvarer bare ett sukkerkorn daglig. «Det er derfor et barn kan bli sykt bare ved regelmessig å ta på en vinduskarm og så suge på tommelen,» forteller Newsweek. Bladet tilføyer at mange foreldre «forstår ganske enkelt ikke — eller kan ikke tro — at støvet i vinduskarmen umerkelig kan være i ferd med å svekke barnets framtidige muligheter».

Bly og fosteret

Problemet kan oppstå allerede i livmoren, hvor hjernen og nervesystemet som er under utvikling hos det ufødte barnet, kan ta skade. Når en gravid kvinne får bly inn i kroppen gjennom det hun spiser eller puster inn, finner dette blyet veien til blodet. Så blir det ført videre til fosteret via navlestrengen. Barnet kan få skader på nervesystemet eller nedsatt intelligens. «Hvis en gravid kvinne svelger bare en liten mengde bly, kan det komme gjennom morkaken og inn til fosteret,» sier en helseskribent. Det vitenskapelige tidsskriftet Science News uttalte: «Undersøkelser har vist at kvinner som arbeider med bly på fabrikker, er mer utsatt for sterilitet, spontanaborter, for tidlige fødsler og fosterskader.»

Fedre kan også bidra til slike farer. Bly i blodet hos menn kan gjøre sædcellene deformert og trege, noe som kan hindre befruktningen eller være årsak til misdannelse hos fostre. Det anslås at 400 000 gravide kvinner i USA vil føde barn som er så blyforgiftet at de vil bli utviklingshemmet. Ettersom blyforgiftning er en verdensomfattende epidemi, må antall ufødte barn som er rammet, virkelig være kolossalt.

Ikke bare barn

Det er klart at også voksne er i fare. For å beskytte barna sine må de beskytte seg selv. Hvordan blir de utsatt for bly? Amerikanske eksperter er enige om at de vanligste eksponeringskildene i USA i dag er husmaling, bly i vannet på grunn av vannrørene (ettersom også kobberrør kan ha blitt skjøtt med blyholdig loddetinn) og blybensin. Drikkefontener på skoler og kontorer har ofte vanntanker med blyholdige loddefuger. Det amerikanske forurensningstilsynet anslår at «cirka 20 prosent av blyeksponeringen kommer fra drikkevannet». Et amerikansk organ for toksikologisk registrering uttalte at blyinnholdet i vann «fra elektriske vannavkjølere kan være svært høyt og kan utgjøre en ganske stor forgiftningsrisiko for alle, ikke bare for barn».a

Dessuten kan foreldrene ha bly på arbeidsklærne når de kommer hjem, og dermed utsette barna for ytterligere fare. Det er blitt anslått at nesten åtte millioner arbeidere bare i USA blir utsatt for bly på arbeidsplassen. En stor del av dem er kvinner.

De som oppbevarer alkohol eller andre drikkevarer i krystallkarafler, er også i faresonen, ettersom bly fra krystallet kan bli utskilt i væsken. På samme måte kan glasuren på keramikk som ikke er brent ved høye nok temperaturer, avgi blypartikler til maten. Et ektepar kjøpte for eksempel noen kaffekrus mens de var på reise i utlandet. Det viste seg at krusene frigav 300 ganger mer bly enn det helseforskriftene i deres eget land tillater. Begge to ble alvorlig syke etter å ha brukt krusene en kort tid. Hermetikkbokser som er loddet, brukes fremdeles i mange land og kan forårsake lett blyforgiftning. Det gjelder for eksempel noe av den hermetikken som blir importert til Norge.

Våpenentusiaster risikerer også å bli blyforgiftet. Hvorfor? Jo, nyere undersøkelser har vist at de som ofte besøker innendørs skytebaner, har høyt blyinnhold i blodet fordi de har pustet inn blyholdig støv. Når en blykule blir skutt ut gjennom løpet på et våpen, slås bitte små blypartikler løs og sendes ut i luften, og skytteren inhalerer dem, skriver Science News. Noen av symptomene er en kronisk metallsmak i munnen og rykninger i hendene. Andre undersøkelser viste at familiemedlemmer også kan bli utsatt for høy blyeksponering hvis våpenbrukerne har blystøv på klærne når de kommer hjem.

Når blyforgiftning er så vanlig og så farlig for både barn og voksne, er det naturlig å spørre: Hva kan gjøres for å forebygge dette?

Ifølge en rapport fra Statens forurensningstilsyn viser jevnlige undersøkelser at det er små mengder bly i drikkevannet i Norge. Den største kilden til opptak av bly her i landet er det vi spiser, i første rekke kornprodukter, frukt, bær, kjøtt og fisk.

[Ramme på side 7]

Hvor mye bly tåler kroppen?

HVOR mye bly er for mye? Hvor mye kan kroppen trygt ta opp? Mens forskerne fremdeles diskuterer slike spørsmål, har mange land vedtatt lover for å forhindre blyforgiftning, iallfall fra blyholdig maling. Australia vedtok en slik lov tidlig på 1920-tallet. Hellas, Norge, Polen, Storbritannia og Sverige vedtok lignende lover senere i det samme tiåret. USA fulgte ikke etter før i 1971.

USA har imidlertid laget stadig strengere lover på dette området siden den gang. I 1985 senket CDC (det amerikanske senter for sykdomskontroll) grensen for akseptabelt blyinnhold i blodet til 25 mikrogram (25 milliondels gram) bly pr. desiliter blod. Det var under halvparten av den blymengden legene snakket om i 1970, nemlig 60 mikrogram pr. desiliter. Men ytterligere undersøkelser i de neste årene tydet på at barn kan ta skade av enda lavere blymengder. I 1991 satte CDC igjen ned grensen for akseptabelt innhold til under det halve, til ti mikrogram pr. desiliter.

Selv om det er sterk uenighet omkring en av de viktige undersøkelsene som utløste denne forandringen, har andre studier gitt lignende resultater. To undersøkelser i Skottland satte for eksempel et så lavt blyinnhold som 11 mikrogram pr. desiliter blod i forbindelse med nedsatt intelligens og atferdsvansker hos barn. Og som avisen Bangkok Post skrev tidlig i 1992, kan det være at lover som den i Thailand, som beskytter voksne mot bly, kanskje ikke beskytter barn — særlig ikke ufødte barn.

[Ramme/bilde på side 8]

Blyforgiftning — et gammelt problem

BLY kan ha vært i bruk så tidlig som år 3000 f.v.t. De gamle egypterne brukte det til skulpturarbeid og keramisk håndverk, fønikerne og kaldeerne drev handel med det, og grekerne i Aten utvant det i cirka 700 år. Det var imidlertid romerne som i keisertiden først oppdaget blyets mange anvendelsesmuligheter — en oppdagelse de måtte betale dyrt for.

Romerne kalte det plumbum. Fagarbeidere rullet store, tynne blyplater sammen til rør i 15 standardlengder. Disse ble brukt i det omfattende vannledningsnettet. Både romerne og grekerne laget et mønster for våre dagers rørleggere ved å få blyrørene til å passe inn i hverandre. På den måten kunne de sette sammen kilometervis med rør og lede vann over store avstander. Romerne laget også drikkekar, vinkrukker og kokekar av bly. Av tynne blyplater utviklet de et værbestandig taktekkingsmateriale.

Men akkurat som bruk av bly ikke er noe nytt, er det heller ikke noen ny oppdagelse at bly kan gjøre folk syke. «I minst 2000 år har menneskene visst at bly er et sterkt giftstoff, selv om de ikke har visst hvordan det forgifter,» skriver Science News. Likevel virker det som om de gamle romerne for en stor del var uvitende om hvor farlig bly egentlig er. Ifølge Jerome Nriagu ved det kanadiske vannforskningsinstituttet var det vanlig at de tilsatte vinen en søt druesaft som var kokt i blykar. Nriagu sier i bladet Newsweek: «Én teskje av denne saften ville ha vært mer enn nok til å forårsake kronisk blyforgiftning.» Og de romerske lederne var store vindrikkere. Nriagu anslår at framstående romere drakk mellom én og fem liter vin hver dag!

Den kanadiske avisen The Medical Post skriver: «Det påstås at en av grunnene til at Romerriket endte som det gjorde, var romernes forkjærlighet for å søte vinen med bly.» I en rapport heter det: «Keisernes galskap og den store andelen av sterilitet og spontanaborter som hindret de herskende i å få arvinger, skyldtes kanskje forgiftning på grunn av utstrakt bruk av bly i redskaper, våpen, kosmetikk, vinkrukker og vannrør.»

[Ramme/bilder på side 10]

Bly i naturen

HVIS du er glad i naturen, blir du kanskje foruroliget over å få vite at opptil tre millioner vannfugler dør hvert år på grunn av blyforgiftning. Også her blir blyforgiftning kalt en «usynlig sykdom», for dette går ofte upåaktet hen. Det amerikanske innenriksdepartementet melder at for hver fugl jegerne klarer å drepe, havner et kvart kilo blyhagl i naturen. Biologer som tar prøver av de øverste centimeterne av våtmarker og av bunnen av tjern og innsjøer, har i noen områder funnet mer enn 25 000 blyhagl pr. dekar! Blysøkker som fiskere har mistet, ligger også strødd på bunnen av mange vann.

Etter at jaktsesongen er over, svelger ender og andre vannfugler disse haglene på leting etter mat. Etter tre til ti dager kommer giften inn i blodet og føres til vitale organer — hjertet, leveren og nyrene. Når det har gått mellom 17 og 21 dager, mister fuglen bevisstheten og dør. Havørner kan bli blyforgiftet av å svelge blykuler som sitter i kjøttet på vannfuglene de spiser. Siden 1966 er det funnet over 120 av disse sjeldne rovfuglene som har dødd av blyforgiftning — over halvparten av dem siden 1980. Dette tallet gjelder selvfølgelig bare de ørnene som er blitt undersøkt, slik at dødsårsaken kunne fastslås. Sannsynligvis er dette bare en brøkdel av det faktiske antallet.