Det vil bli slutt på vold i hjemmet

«For at det skal være mulig å forebygge og redusere vold i hjemmet, er det påkrevd med betydelige strukturelle forandringer både i samfunnet og i familien.» — Behind Closed Doors.

DET første mordet i menneskenes historie var et brodermord. (1. Mosebok 4: 8) I de tusener av år som har gått siden det skjedde, har menneskene lidd under alle former for vold i familien. Det har vært foreslått en rekke løsninger på problemene, men mange av forslagene har sine svakheter.

Rehabilitering hjelper for eksempel bare mishandlere som erkjenner sitt problem. En konemishandler som var under rehabilitering, sa: «For hver av oss [som er under rehabilitering] er det tre menn der ute som sier: ’Du er nødt til å holde kona i ørene.’» Mishandleren trenger derfor å bli klar over sin egen situasjon. Hvorfor har han utviklet seg til å bli en mishandler? Ved at han får hjelp til å rette på sine egne feil, kan han etter hvert overvinne problemet.

Men det sosiale hjelpeapparatet er underbemannet. Når det gjelder anslagsvis hele 90 prosent av barnedrapstilfellene i USA, skal det for eksempel allerede før drapene fant sted, ha vært kjent at familiesituasjonen var uholdbar. Det sosiale hjelpeapparatet og politiet har derfor sine begrensninger. Noe helt annet må til.

«Den nye personlighet»

«Det som må til, er intet mindre enn en omstrukturering av forholdet mellom familiens medlemmer,» sier en forskergruppe. Vold i hjemmet dreier seg ikke bare om fysiske overgrep. Det er først og fremst et mentalt problem. Problemet har sin rot i hvordan familiens medlemmer — ektefeller, barn, foreldre og søsken — ser på hverandre. Det å omstrukturere forholdet mellom dem vil si at de sørger for å få det som Bibelen kaller «den nye personlighet». — Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 3: 8—10.

La oss undersøke noen av de bibelske prinsippene som gjelder familien, og som hjelper oss til å få den nye, kristuslignende personlighet som kan bidra til et bedre forhold mellom familiens medlemmer. — Se Matteus 11: 28—30.

Synet på barn: Det å være foreldre innebærer langt mer enn å avle barn. Dessverre er det mange i vår tid som betrakter barna sine som en byrde, og som derfor ikke engasjerer seg tilstrekkelig i foreldrerollen. Slike foreldre er potensielle mishandlere.

Bibelen sier at barn er «en gave fra Herren» og «en lønn». (Salme 127: 3) Foreldre står ansvarlig overfor Skaperen for hvordan de forvalter denne gaven. De som ser på barna som en klamp om foten, trenger å utvikle den nye personlighet i denne henseende.a

Realistiske forventninger til barna: En undersøkelse brakte for dagen at mange mødre som mishandler barna sine, venter at barna skal kunne skjelne mellom rett og galt i ettårsalderen. En tredjedel av de spurte mente at de burde kunne gjøre det når de var seks måneder.

Bibelen viser at alle er født ufullkomne. (Salme 51: 7; Romerne 5: 12) Den hevder ikke at skjelneevnen er medfødt. Den sier derimot at et menneskes oppfatningsevner «ved bruk» blir «oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Dessuten taler Bibelen om «de trekk som hører barnet til», om at «dumhet hører unggutten til», og om at ungdom er «tomhet». (1. Korinter 13: 11; Ordspråkene 22: 15; Forkynneren 11: 10, EN) Foreldre må forstå disse begrensningene og ikke vente mer enn det som er rimelig i betraktning av barnets alder og evner.

Tukt av barn: Det greske ordet i Bibelen som blir oversatt med «tukte», betyr «opplære». Målet med tukt er derfor først og fremst å undervise. Denne opplæringen kan stort sett gjennomføres uten bruk av makt. (Ordspråkene 13: 24) Bibelen sier: «Hør på tukt og bli vis.» (Ordspråkene 8: 33, NW) Dessuten skrev Paulus at man skal ’beherske seg under onde forhold’ og irettesette «med all langmodighet». (2. Timoteus 2: 24; 4: 2) Dette viser at det er galt å komme med vredesutbrudd og bruke overdreven makt, selv om det av og til kan være nødvendig med noen lette klaps på baken.

På bakgrunn av disse bibelske prinsippene kan du spørre deg selv: ’Lærer barna mine noe av den tukten jeg gir, eller fører den bare til at de holder seg i tømme? Er den tukten jeg gir, av en slik art at barna mine lærer rette prinsipper, eller fører den bare til at de blir redde?’

Grenser for voksne menneskers atferd: En konemishandler fortalte at han hadde «mistet selvbeherskelsen» og slått sin kone. En rådgiver spurte mannen om han noen gang hadde stukket sin kone med kniv. «Det ville jeg aldri gjøre!» svarte han. Denne mannen ble hjulpet til å forstå at han faktisk holdt seg innenfor visse grenser, men problemet var at disse grensene ikke var trukket på riktig sted.

Hvor går dine grenser? Stanser du før en uoverensstemmelse utvikler seg til en form for overgrep? Eller mister du besinnelsen og begynner å skrike, komme med fornærmelser, dytte, kaste ting eller slå?

Den nye personlighet har faste grenser som ikke tillater at en begår mentale overgrep eller øver fysisk vold. «La ingen råtten tale gå ut av deres munn,» heter det i Efeserne 4: 29. I vers 31 står det videre: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» Det greske ordet for «vrede» betegner en «impulsiv natur». Det er interessant å se at boken Toxic Parents peker på at et vanlig trekk hos barnemishandlere er «en skremmende mangel på evne til å beherske sine impulser». Den nye personlighet innebærer at man behersker sine impulser, både i fysisk og verbal henseende.

Den nye personlighet er selvfølgelig noe som både mann og kone må sørge for å få. En gift kvinne bør bestrebe seg på å unngå å virke provoserende på sin mann, hun bør vise at hun setter pris på hans anstrengelser for å ta seg av familien, og hun må samarbeide med ham. Begge bør unngå å kreve noe av motparten som ingen av dem kan oppvise, nemlig fullkommenhet. Begge bør derimot følge oppfordringen i 1. Peter 4: 8: «Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.»

Respekt for de eldre: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære,» heter det i 3. Mosebok 19: 32. Dette kan by på en utfordring når ens gamle far eller mor er syk og kanskje urimelig krevende. I 1. Timoteus 5: 3, 4 er det tale om å ’ære’ sine foreldre og gi dem «et passende vederlag». Dette kan dreie seg om både økonomisk hjelp og om respekt. I betraktning av alt våre foreldre gjorde for oss da vi var hjelpeløse barn, bør vi gi dem en tilsvarende omsorg når de trenger det.

Overvinn rivalisering mellom søsken: Før Kains fiendtlige innstilling førte til at han drepte sin bror Abel, fikk han dette rådet: «Har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.» (1. Mosebok 4: 7) Det er mulig å beherske sine følelser. Lær å være tålmodige med hverandre og «strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet». — Efeserne 4: 2, NO.

Lær å betro deg til noen

Mange som er utsatt for vold i hjemmet, lider i stillhet. Men dr. John Wright kommer med en inntrengende oppfordring: «Mishandlede kvinner bør søke følelsesmessig og fysisk beskyttelse hos en kompetent tredje part.» Det samme gjelder andre mishandlede familiemedlemmer.

Noen voldsofre finner det vanskelig å betro seg til et annet menneske. De har jo erfart et smertelig tillitsbrudd innenfor den sosiale enhet hvor medlemmene skulle stå hverandre nærmest — familien. Men «det fins venner mer trofaste enn en bror,» som det står i Ordspråkene 18: 24. Det å finne en slik venn og lære å snakke fortrolig med vedkommende er et viktig skritt på veien til å få den nødvendige hjelp. Men mishandleren trenger også hjelp.

Hvert år blir flere hundre tusen mennesker Jehovas vitner. De tar imot den utfordringen det er å ikle seg den nye personlighet. Blant disse menneskene finnes det noen som tidligere har begått voldshandlinger i familien. For å motarbeide enhver tilbøyelighet til tilbakefall må de til enhver tid sørge for å være under innflytelse av Bibelen, som er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk». — 2. Timoteus 3: 16.

For disse nye vitnene er det en vedvarende prosess å ikle seg den nye personlighet, for Kolosserne 3: 10 sier at den «blir fornyet». Det er derfor nødvendig å fortsette å gjøre seg anstrengelser. Jehovas vitner kan heldigvis støtte seg til en mengde åndelige «brødre og søstre og mødre og barn». — Markus 10: 29, 30; se også Hebreerne 10: 24, 25.

I alle de omkring 70 000 menighetene Jehovas vitner har over hele verden, finnes det også kjærlige tilsynsmenn som er «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn». De har øyne og ører åpne for folks behov. (Jesaja 32: 2, 3) Både nye og mer erfarne Jehovas vitner har derfor meget gode muligheter til å få hjelp i den kristne menighet når de arbeider med å ikle seg den nye personlighet.

Medfølende tilsynsmenn

De kristne tilsynsmennene i Jehovas vitners menigheter som folk kommer til for å få veiledning, har erfaring i å høre på alle på en upartisk måte. De oppfordres til å vise alle medfølelse og forståelse, og spesielt dem som har vært utsatt for alvorlig mishandling. — Kolosserne 3: 12; 1. Tessaloniker 5: 14.

Noen gifte kvinner blir brutalt slått av sine menn. I mange land kan folk havne i fengsel hvis de begår slike handlinger mot noen utenfor familien. Voldsofre trenger derfor å bli behandlet med særlig stor vennlighet. Det samme gjelder dem som har vært utsatt for alle andre former for mishandling, for eksempel seksuelle overgrep.

De som forbryter seg mot Guds lover, må også trekkes til ansvar for det. På denne måten blir menigheten holdt ren, og de som er uten skyld i de urette handlingene, blir beskyttet. Det er også viktig at dette blir gjort for at det ikke skal være noe som hindrer Guds ånd i å strømme fritt. — 1. Korinter 5: 1—7; Galaterne 5: 9.

Guds syn på ekteskapet

Når folk blir Jehovas vitner, går de med på å rette seg etter de prinsipper for kristen livsførsel som finnes i Guds Ord. De lærer at mannen har fått stillingen som familiens overhode for å lede familien i sann tilbedelse. (Efeserne 5: 22) Men mannens lederstilling gir ham ingen rett til å være brutal mot sin kone og knuse hennes personlighet eller ignorere hennes ønsker.

Tvert imot — Guds Ord sier uttrykkelig at mennene skal ’fortsette å elske sine hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den’. Det heter videre: «På denne måten bør mennene elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det.» (Efeserne 5: 25, 28, 29) Ja, Guds Ord sier uttrykkelig at hustruer skal vises «ære». — 1. Peter 3: 7; se også Romerne 12: 3, 10; Filipperne 2: 3, 4.

Ingen kristen ektemann kan med rette hevde at han virkelig elsker sin kone eller ærer henne hvis han begår verbale eller fysiske overgrep mot henne. Det ville være hykleri, for Guds Ord sier: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, og vær ikke bitre og vrede på dem.» (Kolosserne 3: 19) Når Guds dom over denne onde tingenes ordning om kort tid blir fullbyrdet i Harmageddon, vil hyklere lide samme skjebne som dem som kjemper mot Guds herredømme. — Matteus 24: 51.

En gudfryktig ektemann skal elske sin kone som sitt eget legeme. Ville han slå sitt eget legeme, slå seg selv i ansiktet med knyttneven eller dra seg selv i håret av all kraft? Ville han rette hånlige og sarkastiske bemerkninger mot seg selv i andres nærvær? En som gjør slikt, vil mildt sagt bli ansett for å være mentalt forstyrret.

Hvis en kristen mann slår sin kone, vil ikke noen av hans kristne gjerninger ha noen verdi i Guds øyne. Husk at «en som slår», ikke er kvalifisert til å ha tjenesteoppgaver i den kristne menighet. (1. Timoteus 3: 3; 1. Korinter 13: 1—3) Hvis en kvinne gjør noe lignende mot sin mann, krenker naturligvis også hun Guds lov.

I Galaterne 5: 19—21 blir «fiendskap, strid . . . vredesutbrudd» regnet opp blant de gjerninger som blir fordømt av Gud. I den forbindelse heter det at «de som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike». Det er med andre ord aldri riktig å slå løs på sin ektefelle eller sine barn. Det er også i strid med loven i mange land, og det strider avgjort mot Guds lov.

Vakttårnet, et blad som blir utgitt av Jehovas vitner, har redegjort for hva Bibelen sier om dette spørsmålet og sagt følgende om folk som utgir seg for å være kristne, men som likevel mishandler andre: «En som hevder at han er en kristen, og som gjentatte ganger og uten å vise anger gjør seg skyldig i voldsomme vredesutbrudd, kan derfor bli utstøtt», ekskludert. — 1. september 1975, side 407; jevnfør 2. Johannes 9, 10.

Hva Guds lov gir adgang til

Gud skal til slutt dømme dem som krenker hans lover. Men hva kan mishandlede kristne ektefeller foreta seg inntil det skjer? Hva kan de gjøre med støtte i Guds Ord hvis mishandleren ikke forandrer seg, men fortsetter å slå? Er uskyldige voldsofre forpliktet til å fortsette samlivet med fare for sin fysiske, mentale og åndelige helse, kanskje også med fare for sitt eget liv?

I en artikkel som kommer inn på vold i hjemmet, peker Vakttårnet på hva Guds Ord gir adgang til. Apostelen Paulus gir følgende råd: «En hustru [skal ikke] gå fra sin mann; men hvis hun virkelig skulle gå sin vei, så la henne forbli ugift eller også forlike seg med sin mann igjen; og en mann skal ikke forlate sin hustru.» (1. Korinter 7: 10, 11) Etter å ha sitert disse versene sier artikkelen videre: «Hvis mishandlingen ikke lenger skulle være til å holde ut, eller hvis det skulle stå om livet, kan den troende ektefellen velge å ’forlate’ den andre. Målet bør imidlertid være å oppnå ’forlik’ med ektefellen igjen om dette er mulig. . . . At en ektefelle ’forlater’ den andre, utgjør ikke i seg selv noe bibelsk grunnlag for skilsmisse og inngåelse av nytt ekteskap. En skilsmisse eller separasjon etter lovens krav kan imidlertid gi en viss beskyttelse mot ytterligere mishandling.» — 1. august 1983, sidene 28 og 29; se også Vakttårnet for 1. november 1988, sidene 22 og 23.

Hva et voldsoffer velger å gjøre under slike forhold, må være en personlig avgjørelse. «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5) Ingen annen kan treffe en slik avgjørelse for henne. Og ingen bør forsøke å presse henne til å gå tilbake til en mann som mishandler henne så hennes helse, liv og åndelighet blir truet. Hun må selv treffe en avgjørelse av sin egen frie vilje og ikke fordi andre forsøker å påvirke henne til å følge deres vilje. — Se Filemon 14.

Det vil bli slutt på vold i familien

Jehovas vitner har lært at vold i familien er et typisk trekk ved de siste dager, for ifølge Bibelens profetier skulle mange være «uten naturlig hengivenhet» og «voldsomme». (2. Timoteus 3: 2, 3) Gud lover at han etter disse siste dager skal innføre en fredelig, ny verden hvor menneskene skal være trygge: «Trygt skal de bo, og ingen skal skremme dem.» — Esekiel 34: 28.

I denne storslagne, nye verden vil vold i hjemmet for alltid være noe som hører fortiden til. «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 11, NW.

Vi vil oppfordre deg til å lære mer om Bibelens framtidsløfter. Allerede nå kan du høste gagn av å anvende Bibelens prinsipper i familielivet.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Bibelens prinsipper hjelper oss til å løse konflikter i familien

[Bilde på side 13]

Voldsofre har behov for å kunne betro seg til en kompetent venn