Er hardt arbeid skadelig for helsen?

EN MIDDELALDRENDE selger i forsikringsbransjen falt mot bilen sin, kastet opp og sank sammen. Han holdt fremdeles godt tak i stresskofferten sin, symbolet på hans arbeid. Mottoet til selskapet hans var: «Det er nå det gjelder. Utnytt kapasiteten din 150 prosent.» I samsvar med dette hadde han tilbakelagt over 3000 kilometer med bilen sin i løpet av den måneden da han fikk sammenbrudd. Fire dager senere døde han.

Dette er ikke noe isolert tilfelle. Karrierejegere — eller «karrierekrigere», som de kalles i Japan — hjemsøkes av mareritt om karoshi, å dø på grunn av overarbeidelse. En advokat som har slike saker som spesialfelt, anslår at det «hvert år er minst 30 000 i Japan som blir ofre for karoshi». Det er ikke rart at en undersøkelse som nylig ble foretatt blant japanske kontorfunksjonærer, viste at over 40 prosent fryktet for at de kanskje kom til å dø på grunn av overarbeidelse.

Selv om det kan være vanskelig å bevise sammenhengen mellom overarbeidelse og helseproblemer, er ofrenes familie sjelden i tvil. Uttrykket «død på grunn av overarbeidelse» har faktisk sin opprinnelse i et erstatningskrav som ble reist av etterlatte. Tetsunojo Uehata i det japanske helsedirektoratet sier: «Fra et medisinsk synspunkt sikter det til invaliditet eller død som følge av hjerneblødning, hjerteinfarkt eller akutt hjerteanfall forårsaket av en stor arbeidsbyrde, som bevirker at et forhøyet blodtrykk stiger ytterligere, eller at åreforkalkningen øker.» En rapport som nylig er utarbeidet av sosialdepartementet i Japan, advarer om at vedvarende overtidsarbeid berøver en søvnen og etter hvert fører til dårlig helse og til sykdom.

Men akkurat som røykere ikke liker å innrømme farene ved røyking, og alkoholikere ikke liker å innrømme farene ved alkoholmisbruk, vil arbeidsnarkomane nødig erkjenne farene ved urimelig lange arbeidsdager. Og død er ikke den eneste faren.

Utbrenthet og depresjon

Mens noen arbeidsnarkomane dør eller blir uføre, lider andre av utbrenthet. Bladet Fortune sier: «Det finnes ingen medisinsk definisjon av utbrenthet, men de symptomene som er alminnelig akseptert, omfatter tretthet, lav moral, fravær fra arbeidsplassen, økte helseproblemer og misbruk av narkotika eller alkohol.» Noen som lider av utbrenthet, blir fiendtlig innstilt, mens andre begynner å gjøre slurvefeil. Men hvordan går det til at folk blir utbrent?

Det er vanligvis ikke slike som har tilpasningsvansker eller er følelsesmessig forstyrret, som rammes av dette. Det er ofte mennesker som er svært opptatt av jobben sin. De kjemper kanskje hardt for å holde konkurrentene fra livet eller strever med å komme seg oppover på karrierestigen. De arbeider lenge og hardt og forsøker å oppnå full kontroll. Men når konstant selvoppofrelse og vedvarende arbeid ikke resulterer i den forventede tilfredshet og belønning, fører det til at de blir desillusjonerte, føler seg utslitt og rammes av utbrenthet.

Hva er resultatene? Krisetelefonen «Life Line» i Tokyo, som er opprettet for å hjelpe selvmordskandidater, mottar stadig flere oppringninger fra desperate middelaldrende og eldre kontorfunksjonærer. Overraskende nok var hele 40 prosent av de over 25 000 selvmordsofrene i Japan i 1986, personer i 40- og 50-årene, og 70 prosent av disse var menn. «Det skyldes økende depresjon blant middelaldrende lønnsmottagere,» sier en professor i psykiatri, Hiroshi Inamura.

Så har vi det som er blitt kalt ’ferienevrose’ eller ’helgenevrose’. Hva er symptomene? Irritasjon over ikke å gjøre noe som helst på fridagene. Fordi arbeidsnarkomanen drives av trangen til å arbeide, plager samvittigheten ham når han har fri. Ute av stand til å finne fred i sinnet går han fram og tilbake på det lille rommet sitt akkurat som et dyr i bur. Når ferien eller helgen er over, drar han lettet på kontoret.

En spesiell, ny form for depresjon som får middelaldrende til å oppsøke lege, er det såkalte hjemfobisyndromet. Utslitte arbeidstagere går ut på kafeer og barer etter arbeidstid og blir sittende der. Etter hvert slutter de helt å dra hjem. Hvorfor er de redd for å komme hjem? Selv om en avvisende ektefelle kan være en av grunnene, viser det seg at «mange hadde jobbet alt for hardt og hadde mistet evnen til å tilpasse seg verden utenfor arbeidsplassen, i mange tilfelle selv sin egen familie,» sier dr. Toru Sekiya, som tilbyr slike pasienter en ordning som kalles ’nattsykehus’.

Familielivet ødelegges

Arbeidsnarkomanen er kanskje ikke den som lider mest. Arbeidsnarkomani «er ofte et større problem for dem som deler livet med en arbeidsnarkoman,» bemerker bladet Entrepreneur. Ektefellens liv kan bli et mareritt. Arbeidsnarkomanen «har allerede funnet sitt livs kjærlighet, og det er ikke alltid lett å godta at man selv kommer på andreplass,» sier bladet The Bulletin, som kommer ut i Sydney i Australia. Hva skjer i et slikt ekteskap?

Ta tilfellet med Larry, en amerikaner som var ansatt i et japansk firma i USA. Han arbeidet mye overtid uten å få betalt for det, og det førte til at fabrikkens produktivitet økte med 234 prosent. Suksess og lykke? «Sprøtt!» utbrøt hans kone i retten da hun lot seg skille fra ham.

Enda verre var det med en japansk forretningsmann som drog på jobben klokken fem hver morgen og ikke kom hjem før ni om kvelden. Hans kone begynte å drikke for mye. En dag da de kranglet om hennes drikkevaner, kvalte han henne. Dommeren erklærte ham skyldig i mord og sa: «De var så totalt oppslukt av arbeidet Deres at De ikke innså hvor ensom Deres kone var, og ikke gikk tilstrekkelig inn for å gi henne grunn til å glede seg over livet.»

Det er sjelden at overarbeidelse fører til at noen kveler sin ektefelle, men det kan ødelegge familielivet på andre måter. Hvis mannen er hjemme om søndagen, sitter han kanskje henslengt foran fjernsynet og ser det sportsprogrammet han liker best, og slik sløser han bort hele ettermiddagen. Slike menn innser ikke hvor liten befatning de har med andre sider av livet. De er så oppslukt av arbeidet at de forsømmer noe av det mest verdifulle i livet — familien. Ved å ignorere behovet for kommunikasjon innenfor familien følger de en sikker kurs mot en ensom tilværelse som pensjonist.

Gammel, men misfornøyd

Forordet til boken At Work inneholdt denne advarselen: «I vårt samfunn . . . er arbeid, selvaktelse og sosial status så nøye forbundet at ved oppnådd pensjonsalder finner noen det ytterst vanskelig å tilpasse seg et liv der de ikke lenger har sin tidligere arbeidsrolle.» De som lar sitt liv dreie seg om arbeidet, må stille seg selv dette spørsmålet: ’Hva kommer jeg til å ha igjen hvis jeg mister jobben?’ Husk at når en person blir pensjonist, kan livet hans dreie seg om familien og samfunnet.

Når de som har neglisjert behovet for kommunikasjon med familie og naboer, blir pensjonister, er de usikre på hva de skal snakke med andre om. «Det er prisen de betaler for å ha nektet å bry seg om noe som helst annet enn arbeidet, ikke sant?» spør en kvinne som har lang erfaring som rådgiver for middelaldrende ektepar i Japan. «Livet deres manglet det menneskelige aspekt, og de tok alt som en selvfølge bare fordi de var familieforsørgere. Men når de går av med pensjon, ser det ut til at rollene er byttet om.»

De 30 eller 40 årene med hardt arbeid, angivelig til familiens beste, kan gi tilbakeslag. Hvor trist er det ikke når tidligere familieforsørgere etter mange års hardt arbeid blir betraktet som «industriavfall» og nureochiba (våte blad som har falt av trærne) av familien! I Japan brukes det sistnevnte uttrykket for å beskrive pensjonerte ektemenn som ikke har annet å gjøre enn å henge i skjørtene på hustruen hele dagen. Derfor blir de sammenlignet med våte blad som har falt av trærne, og som henger fast på feiekosten og ikke kan ristes av — de er bare til bry.

I betraktning av alle de farene som er inne i bildet, er det naturlig å spørre: Hvordan kan hardt arbeid være en virkelig velsignelse? Finnes det et arbeid som bringer ekte tilfredshet? Vår neste artikkel i denne serien vil drøfte disse spørsmålene.

[Ramme på side 6]

Betimelige advarsler

«Hvis mannen din mister appetitten, lider av søvnløshet eller nekter å snakke, er dette tegn på stress. Be ham skaffe seg andre interesser enn arbeidet og forsøke å omgås andre enn kollegene.» — Dr. Toru Sekiya, Sekiya nevrologiske klinikk i Tokyo.

«Jeg trives med å ha en lang arbeidsdag, men hvis det betyr at man samtidig mister mannen sin eller familien sin, da gjør man tingene på feil måte. Det er ikke noe moro å telle pengene sine alene.» — Mary Kay Ash, styreformann i Mary Kay Cosmetics.

[Bilde på side 5]

Utbrenthet i arbeidslivet kan føre til alvorlige problemer

[Bilder på side 7]

Familieoverhoder som er arbeidsnarkomane, ødelegger ofte livet til dem de burde bry seg mest om