Bør familien min bli vaksinert?

«NÅ ER det på tide å vaksinere barnet,» sier legen. For et lite barn virker dette kanskje uhyggelig, men foreldrene vil som regel smile beroligende og nikke samtykkende.

I det siste er det imidlertid blitt reist spørsmål ved alminnelig anerkjente metoder for vaksinasjon av barn og voksne. Hvilke vaksiner er egentlig nødvendige? Hva med bivirkninger? Kan blod på noen måte være knyttet til framstillingen av en vaksine?

Dette er spørsmål som samvittighetsfulle kristne og deres familie bør tenke over. Svarene kan ha direkte innvirkning på dine barns helse og framtid, så vel som på din egen.

Bakgrunnen

I 1950-årene ble det tatt i bruk en effektiv vaksine som praktisk talt fjernet frykten for polio i de fleste land. I 1980 erklærte man at kopper var utryddet i hele verden, et resultat av effektive vaksinasjonsprogrammer. Dette så ut til å bekrefte det gamle visdomsordet om at det er bedre å forebygge enn å helbrede.

I dag har vaksinasjonsprogrammer som oftest gitt menneskene effektiv kontroll over mange sykdommer — stivkrampe, polio, difteri og kikhoste, for å nevne noen. Det har dessuten vist seg at når man av en eller annen grunn har slurvet med vaksinasjonene, har sykdommene vendt tilbake. I ett land skjedde det med kikhoste.

Hvordan virker disse vaksinene? I prinsippet styrker de kroppens forsvar mot inntrengende smittestoffer som kalles patogener, som omfatter bakterier og virus. Det kan de gjøre på to måter. Den ene er det som kalles aktiv immunisering. Da inneholder vaksinen et patogen (eller giften fra det) som er svekket eller drept, slik at det ikke er farlig for kroppen. Kroppens egne forsvarsmekanismer begynner å danne «drapsmolekyler» som kalles antistoffer, og som kan bekjempe det virkelige smittestoffet hvis det skulle dukke opp. Hvis vaksinen inneholder et ekstrakt av patogenets gift (toksin), kalles den et toksoid. En vaksine er ellers laget av levende, svekkede (attenuerte) patogener eller av drepte mikroorganismer.

Som du sikkert forstår, gir ikke disse vaksinene øyeblikkelig immunitet. Kroppen trenger tid for å danne beskyttende antistoffer. Disse aktive immuniseringene omfatter alle barnevaksinene og injeksjonene som vanligvis betraktes som vaksinasjoner. Med ett unntak (som vi skal drøfte senere) blir det ikke brukt blod i noe ledd i framstillingen av disse.

Den andre metoden kalles passiv immunisering. Dette er vanligvis forbeholdt situasjoner hvor en person er blitt utsatt for en alvorlig sykdom, for eksempel rabies (hundegalskap). Da har ikke kroppen tid til å bygge opp sin egen immunitet. Derfor kan en annens ferdigdannede antistoffer sprøytes inn og bekjempe patogenene hos den som er blitt utsatt for smitte. Gammaglobulin, antitoksin og hyperimmunserum er navn på vaksiner som er framstilt av ekstrakter av blod fra immune mennesker eller dyr. Denne lånte eller passive immuniteten skal gi kroppen øyeblikkelig hjelp til å bekjempe inntrengeren. Men denne hjelpen er bare midlertidig. De lånte antistoffene blir snart skilt ut av kroppen som fremmedproteiner.

Bør barnet mitt vaksineres?

Men med kjennskap til denne bakgrunnen er det kanskje noen som spør: ’Hvilke vaksiner bør barnet mitt få?’ I de fleste deler av verden hvor det er lett tilgang på vaksiner, har rutinevaksinasjoner ført til dramatisk nedgang i hyppigheten av de barnesykdommene som vaksinene skal forebygge.

Det amerikanske akademi for pediatri har i overensstemmelse med tilsvarende organisasjoner over hele verden i flere år anbefalt rutinevaksinasjoner mot sykdommene difteri, kikhoste og stivkrampe. Disse tre vaksinene blir som oftest blandet og gitt som én injeksjon — trippelvaksine — med tre påfyllingsdoser (boosterdoser) med minst to måneders mellomrom. I tillegg blir vaksiner mot meslinger, kusma og røde hunder gitt som én injeksjon — MMR-vaksine — etter at barnet har fylt ett år. Det gis også fire doser poliovaksine etter et lignende mønster som for trippelvaksinen.a

Mange steder er disse vaksinasjonene påbudt, selv om det foreskrevne antall påfyllingsdoser kan variere. På grunn av en rekke utbrudd av meslinger i den senere tid er det i enkelte tilfelle blitt anbefalt ytterligere påfyllingsdoser av meslingevaksine. Du kan kanskje rådføre deg med en lege der du bor, for å få nødvendige detaljer.

I tillegg til disse finnes det vaksine mot lungebetennelse (Pneumovax 23). Den ser ut til å gi livsvarig immunitet hos barn og voksne som av en eller annen grunn er spesielt mottagelige for visse typer lungebetennelse.

En annen vaksine for barn kalles Hib-vaksine. Den skal beskytte mot et vanlig patogen hos barn, Haemophilus influenzae. Denne bakterien er årsak til en rekke sykdommer hos små barn, blant annet en alvorlig form for hjernehinnebetennelse. Denne vaksinen har i alminnelighet vist seg å være sikker, og den blir i stadig større utstrekning anbefalt som en del av vaksinasjonsprogrammet for barn.

Ennå foretas det ikke rutinevaksinasjon mot vannkopper. Og koppevaksine gis ikke lenger, for som tidligere nevnt, har et verdensomfattende vaksinasjonsprogram utryddet denne dødelige sykdommen.

Hva med bivirkninger?

Hva med spørsmålet om bivirkninger av vaksiner? Barnet setter gjerne i et skrik og feller noen tårer i øyeblikket, men ut over det er bivirkningene av de fleste vaksinene vanligvis begrenset og midlertidige — i høyden en dag eller to med feber. Mange foreldre er imidlertid bekymret for risikoen ved disse injeksjonene. En medisinsk undersøkelse om foreldres bekymringer for sine barns helse viste at 57 prosent av foreldrene var redd for at barna skulle reagere på vaksinene.

I den senere tid har mange gitt uttrykk for alvorlige bekymringer i forbindelse med en komponent i trippelvaksinen, nemlig den som skal forebygge kikhoste. De gode resultatene av denne vaksinen har ført til at den tidligere fryktede sykdommen har gått betydelig tilbake — i ett land fra 200 000 tilfelle pr. år før vaksinen kom, til 2000 pr. år etter omfattende bruk av vaksinen. Det har imidlertid oppstått alvorlige bivirkninger — anfall og til og med hjerneskade — ved omkring én av 100 000 doser.

Selv om slike reaksjoner er svært sjeldne, er de årsak til en viss bekymring hos mange foreldre som oppdager at de ikke har noe annet valg enn å la barnet bli vaksinert hvis det skal kunne komme inn på skolen. Kikhoste er en sykdom som gjør stor skade når den rammer et samfunn, selv om den ikke er så vanlig. Eksperter hevder derfor at for et gjennomsnittsbarn «er det langt sikrere å bli vaksinert enn å risikere å pådra seg sykdommen». Disse ekspertene anbefaler at det gis vaksine, unntatt «når en tidligere dose har ført til krampeanfall, hjernebetennelse, fokalnevrologiske symptomer eller kollaps. Spedbarn som ’sover usedvanlig mye, gråter usedvanlig mye (vedvarende gråt i tre timer eller mer) eller har over 105 F° (40,5 °C) i feber’, bør heller ikke få flere vaksinasjonsdoser».b

I mange land er den virkelige løsningen på problemet en acellulær vaksine, lik den som for tiden gis i Japan med svært lovende resultater. Denne nye og tilsynelatende sikrere vaksinen er også i ferd med å bli tilgjengelig i andre land.

Andre barnevaksiner har gang på gang vist seg å være effektive og relativt ufarlige.

Hva med vaksinasjon av voksne?

For en som er blitt voksen, er det bare noen få aktive immuniseringer som er aktuelle. Ideelt sett burde alle voksne være immune mot meslinger, kusma og røde hunder som følge av smitte eller vaksinasjon i barndommen. Skulle det oppstå tvil ved immuniteten hos en voksen, vil en lege kanskje anbefale en MMR-vaksine.

En injeksjon av stivkrampevaksine cirka hvert tiende år anses for å være fornuftig for å forebygge stivkrampe. Eldre mennesker og personer med en kronisk sykdom ønsker kanskje å rådføre seg med legen sin om årlige influensavaksinasjoner. De som reiser til bestemte deler av verden, bør overveie vaksinasjoner mot for eksempel gulfeber, kolera, miltbrann, tyfoidfeber eller pest hvis disse sykdommene forekommer i det området de skal til.

En annen type vaksine fortjener oppmerksomhet fordi den er den eneste av de vaksiner som gir aktiv immunitet, som er laget av blod. Det er en hepatitt B-vaksine som kalles HB-Vax. Den er beregnet på enkelte personer, for eksempel helsepersonell, som ved et uhell kan komme i kontakt med blodprodukter fra pasienter som er smittet av hepatitt B. Selv om denne vaksinen er blitt hyllet som et stort framskritt, har den vært årsak til bekymring hos mange på grunn av måten den er framstilt på.

Framstillingen går i prinsippet ut på at blod fra utvalgte bærere av hepatitt B-viruset blir blandet og behandlet slik at alle virus blir drept, og man får et bestemt hepatitt B-antigen. Dette rensede, inaktiverte antigenet kan sprøytes inn som en vaksine. Mange nekter imidlertid å ta denne vaksinen på grunn av risikoen for å få i seg blodprodukter fra smittebærere, for eksempel fra slike som lever et tøylesløst seksualliv. Noen samvittighetsfulle kristne har dessuten hatt innvendinger mot vaksinen fordi den er utvunnet av blod.c

Disse innvendingene mot hepatittvaksine er effektivt blitt fjernet av en ny og annerledes, men like virkningsfull hepatitt B-vaksine. Ved hjelp av genteknologi blir denne vaksinen framstilt i gjærceller, helt uten tilknytning til menneskeblod. Hvis du arbeider innen helseomsorgen eller av en annen grunn blir anbefalt en hepatitt B-vaksinasjon, kan du kanskje drøfte dette med legen din.

Blod i framstillingen av vaksiner

Dette er et viktig spørsmål for kristne, som er opptatt av å følge Bibelens forbud mot misbruk av blod. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Er det andre vaksiner som er laget av blod?

Vaksiner som gir aktiv immunitet, med unntak av HB-Vax, er generelt sett ikke framstilt av blod. Det innbefatter for eksempel alle barnevaksinene.

Det motsatte er tilfellet ved passiv immunisering. Når en blir anbefalt en injeksjon etter at en kan ha fått i seg et sykdomsframkallende stoff, for eksempel etter at en har trådt på en rusten spiker eller er blitt bitt av en hund, kan en gå ut fra at injeksjonen (med mindre det bare er en rutinemessig påfyllingsdose) inneholder et hyperimmunserum, som er framstilt av blod. Slik er det også med Rh-immunglobulin (Rhesogamma, Rhesonativ), som ofte blir anbefalt Rh-negative mødre som blir eksponert for Rh-positivt blod, slik som hvis de føder et Rh-positivt barn.

Hvilket standpunkt skal samvittighetsfulle kristne innta til passiv immunisering, ettersom dette er knyttet til spørsmålet om blod? Tidligere artikler i dette bladet og dets søsterorgan, Vakttårnet, har holdt fram et entydig standpunkt: Det er opp til den enkelte kristnes samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, å avgjøre hvorvidt han selv og familien skal ta imot slik behandling.d

Bør familien min bli vaksinert?

De kristne har stor respekt for livet og ønsker oppriktig å gjøre det som er best for familiens helse. Hvorvidt du på grunnlag av din samvittighet bestemmer deg for å la familien bli vaksinert eller ikke, er en avgjørelse du selv må treffe. — Galaterne 6: 5.

En ekspert sammenfattet det hele på en god måte da han sa: «Foreldre bør informeres om enhver medisinsk inngripen overfor sine barn. De er mer enn bare juridiske verger for barna. De er ansvarlige for deres ve og vel og for å beskytte dem i den periode av livet da barna er avhengige av dem.» I spørsmålet om vaksinasjon, som i alle andre medisinske spørsmål, tar Jehovas vitner dette ansvaret svært alvorlig. — Innsendt av en lege.

[Fotnoter]

[Ramme på side 24]

Vaksiner som ikke skriver seg fra blod

Barnevaksiner (trippel-, polio-, MMR- og BCG-vaksine)

Hib-vaksine

Pneumovax 23

Toksoider

Influensavaksiner

Engerix-B

Vaksiner som skriver seg fra blod

HB-Vax

Rhesogamma, Rhesonativ

Antitoksiner

Antiserum (mot slange- og edderkoppgift)

Immunglobuliner (mot forskjellige sykdommer)

Gammaglobulin

Hyperimmunserum-preparater (for eksempel antirabiesserum)