Vi betrakter verden
Europa advares mot etnisk strid
«Folk kan forvandles til hatefulle drapsmaskiner uten for store vanskeligheter,» advarer José-María Mendiluce, en spesiell representant for FNs høykommisær for flyktninger. Mendiluce, som i 19 måneder førte tilsyn med FNs flyktningeprogram i det tidligere Jugoslavia, sa at det er en «svært farlig villfarelse» å betrakte folk på Balkan som «fundamentalt forskjellige fra andre europeere». Han hevdet at lignende etniske stridigheter lett kan bryte ut i andre europeiske land. «Det eneste som skal til, er en økonomisk krise og noen få kyniske politikere som legger skylden på innvandrere eller på fattige eller på folk som på en eller annen måte er annerledes,» sa han. Ifølge en rapport i The New York Times bemerket Mendiluce hvor lett ledere kan egge til hat «ved å spre løgner i mediene og komme med provokasjoner», og han pekte på at de som har undertegnet fredsavtaler, ikke har forandret oppførsel, men har fortsatt å «hate og drepe».
Alkoholmisbruk i Australia
En god nyhet i Australia er at alkoholkonsumet på landsbasis er synkende. Men en dårlig nyhet er at alkoholmisbruk likevel koster landet «seks milliarder [australske] dollar [30 milliarder kroner] og 6000 menneskeliv hvert år,» skriver avisen The Sydney Morning Herald. En fersk rapport om omfanget og virkningene av alkoholmisbruk viste at 88 prosent av alle australske menn og 75 prosent av kvinnene drikker alkohol. Rapporten pekte på økende drikking blant kvinner og det at tenåringer drikker seg fulle, som de viktigste årsaker til bekymring. — Dimensions and Effects of Alcohol Abuse.
FNs fredsarbeid trues av pengemangel
Omkostningene ved FNs fredsbevarende arbeid ventes å komme opp i 3,7 milliarder dollar (omkring 27 milliarder kroner) i år. Men «det at medlemslandene unnlater å betale det de skylder, reiser tvil ved organisasjonens evne til å finansiere framtidige operasjoner eller gi tilstrekkelig støtte til fredsarbeid som nå pågår,» skriver The New York Times. Det er meningen at FN skal betale land som deltar i fredsbevarende operasjoner, cirka 1000 dollar i måneden for hver soldat landet sender. Men det har gått mange måneder uten at land som har sendt tropper til operasjoner i det tidligere Jugoslavia og i Kambodsja, har fått slike refusjoner. I slutten av april var summen av ubetalte refusjoner kommet opp i 1,5 milliarder dollar, og i tillegg var det 970 millioner dollar på det faste budsjettet som ikke var betalt. Mangelen på refusjon har allerede fått myndighetene i enkelte utviklingsland til å trekke styrkene sine tilbake eller nekte å delta i nye operasjoner.
Hatets år
«Et år som 1992 bringer igjen i forgrunnen gamle spørsmål vedrørende menneskenaturen,» bemerker bladet Newsweek. «Splittelser — menneske mot menneske, rase mot rase, nasjonalitet mot nasjonalitet — er noe vi alltid har vært rammet av, og dette årets hendelser reiser tvil om hvorvidt vi er blitt flinkere til å bygge bro over disse kløftene.» Bladet sa også: «’Hat din neste’ så ut til å være årets motto.» Hvorfor var «menneskenes ondskap» så spesielt fremtredende i 1992? «Fullstendig anarki har skylden for mye av volden i året som gikk,» skriver Newsweek, sammen med «den plutselige økonomiske usikkerheten» som oppstod etter kommunismens sammenbrudd i sovjetlandene. Dessuten har de styrende egget til hat på grunnlag av rasemessige eller kulturelle motsetninger. Er fredsbevarende styrker løsningen? «FN-tropper har vært på Kypros og skilt det greske og det tyrkiske samfunnet i nesten 20 år. I sikkerhet bak FNs beskyttende stillinger har ingen av partene hatt den minste spore til å inngå forlik med hverandre,» svarer Newsweek.
Mangel på kvinner
I industriland som Frankrike, Storbritannia, Sveits og USA er det flere kvinner enn menn; forholdet er 105 til 100. Men FN-statistikker viser at det i Asia er en mangel på flere titalls millioner kvinner. Afghanistan og Bangladesh har for eksempel bare 94 kvinner for hver 100 menn, India har 93, og Pakistan har bare 92. Offisielle tall for Kina viste at det i alderen ett til to år var 114 gutter for hver 100 jenter. Hva skyldes denne forskjellen? «Eksperter peker på den livstruende diskriminering som kvinner blir utsatt for, og som gjør at de har mindre sjanse til å overleve enn menn: kjønnsbestemt abort og barnemord, dårlig ernæring og helseomsorg, mange svangerskap og hardt fysisk arbeid,» sier avisen The Washington Post. I enkelte kulturer hender det dessuten at menn som samler inn statistiske opplysninger, enten overser kvinner eller ikke får lov til å snakke med kvinner. Og noen fedre som skammer seg over å ha flere døtre enn sønner, lyver om barnas kjønn.
Synkende fødselsrate i Kina
Statistikker for 1992 viser den laveste fødselsraten som noensinne er registrert i Kina — 18,2 fødsler pr. 1000 innbyggere, en nedgang fra 23,33 i 1987, melder The New York Times. Selv om en ikke ventet å nå dette målet før år 2010, ble det nådd allerede nå «fordi parti- og statstjenestemenn på alle plan viet familieplanlegging større oppmerksomhet og tok i bruk mer effektive metoder,» sier Peng Peiyun, som er medlem av statens familieplanleggingskommisjon. Under dette programmet er lokale tjenestemenn blitt holdt personlig ansvarlige for å redusere antall fødsler i sitt område, og de kunne bli straffet hvis de ikke greide det. I mange tilfelle førte dette til tvungen sterilisering av kvinner som allerede hadde barn, og svært store bøter for dem som fikk flere barn. Når landsbyboere ikke kan betale bøtene, blir eiendelene deres enten konfiskert eller ødelagt, og husene deres blir ofte revet. Kinas 1,17 milliarder innbyggere utgjør allerede omkring 22 prosent av verdens befolkning.
’Et betydelig helseproblem i år 2000’
Franske leger forutsier at «kronisk hepatitt C vil være et betydelig helseproblem i Frankrike i år 2000». Ifølge utdrag av en medisinsk rapport i Paris-avisen Le Monde har problemet to grunnleggende særtrekk: den «betydelige rolle som blodoverføringer spiller i spredningen av viruset», og den «særlig aggressive utviklingen [av viruset] i kroniske tilfelle». Det anslås at mellom en halv million og to millioner mennesker i Frankrike nå er smittet av viruset, og at 62 prosent av disse sannsynligvis vil utvikle kronisk hepatitt, med risiko for å pådra seg skrumplever eller kreft innen 10 til 30 år. Leger sier at selv om de fleste som er smittet av hepatitt C, ikke har noen symptomer, er prognosene like dystre for dem.
Farlig romsøppel
«Romsøppel blir et større og større problem for romferder,» melder avisen Süddeutsche Zeitung. Den første europeiske konferansen om romsøppel, som ble holdt i Darmstadt i Tyskland i april, reiste «spørsmål om hva som bør gjøres med det stadig voksende beltet av skrot i form av uvirksomme satellitter, utbrente rakettrinn og utstyr en har mistet på tidligere romferder». Det anslås at over 7000 gjenstander på størrelse med en tennisball eller større går i bane rundt jorden, i tillegg til mer enn 100 000 mindre deler. Sovjetiske og amerikanske ferder er ansvarlige for 95 prosent av romsøplet. «Det har vært flere nestenkollisjoner i de senere år mellom aktivt romutstyr og skrot som svever omkring,» tilføyde avisen. «Fullstendig stans i forsøplingen og internasjonale avtaler om framtidige romfartsprosjekter er den eneste løsningen hvis ikke romfarten skal bli truet av nedleggelse i det neste årtusen.»
Strid om flagget og nasjonalsangen i Japan
Opptegnelser som nylig ble offentliggjort i Yamato i Japan, viser at skolebestyrere har «tvunget igjennom et direktiv i undervisningsdepartementet om flaggheising og synging av nasjonalsangen . . . , trass i sterk motstand fra vanlige lærere,» uttaler avisen Mainichi Daily News. «Spørsmålet om å innlemme Hinomaru [flagget] og Kimigayo [nasjonalsangen] i skoleseremonier har skapt strid over hele landet på grunn av flaggets og nasjonalsangens tilknytning til den ytterliggående nasjonalismen og imperialismen i Japan under krigen.» Ifølge avisen Asahi Evening News setter motstanderne flagget og nasjonalsangen i forbindelse med keiserdyrkelsen og sier at å tvinge barna til å synge nasjonalsangen «vil være å påtvinge dem en bestemt religiøs tro». De sier at konstitusjonelle rettigheter når det gjelder religions- og samvittighetsfrihet blir krenket.
Nytt om kjernekraftulykker
Nye opplysninger om åstedet for en av verdens verste kjernekraftulykker er blitt offentliggjort etter mange års hemmeligholdelse, skriver dagsavisen International Herald Tribune i Paris. I kappløpet for å utvikle kjernefysiske våpen bygde myndighetene i det tidligere Sovjetunionen et plutoniumanlegg i Ural-fjellene. Fra starten av byggingen i 1948 og fram til 1951 ble det radioaktive avfallet fra anlegget bare dumpet i lokale elver, som også ble brukt til vanning og til drikkevann. Så, i 1957, eksploderte noe kjernefysisk avfall ved anlegget, og kolossale mengder radioaktive stoffer ble frigitt i atmosfæren. Enda en episode inntraff i 1967, da en innsjø i nærheten som var blitt brukt som kjernefysisk avfallsplass, tørket ut. Vinden spredte radioaktivt avfall ut over et enormt område. Vitenskapsmenn tror at radioaktiv forurensning fra disse tre tilfellene har berørt omkring 450 000 mennesker.