OL på Lillehammer — var det nok å ha idealer?

AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I NORGE

DA DEN internasjonale olympiske komité (IOC) ble stiftet for 100 år siden, hadde den store visjoner. Målet var å fremme brorskap og fred ved at ungdom fra hele verden hvert fjerde år skulle møtes på idrettsbanen uten å ha økonomisk fordel av det. Gjennom ærlig og rettferdig kappestrid håpet man på å skape solidaritet og forsoning mellom folk. Med dette som utgangspunkt ble antikkens olympiske leker gjenopplivet i moderne tid.

Fra en enkel start i Aten i 1896 har sommerlekene utviklet seg til å bli verdens største idrettsarrangement, med en rekord på 11 000 deltagere fra over 170 nasjoner. De første vinterlekene ble holdt i Chamonix i Frankrike i 1924, og de har hele tiden vært sommerlekenes «lillebror». Ikke desto mindre var omkring 2000 idrettsutøvere fra nesten 70 nasjoner samlet til vinter-OL på Lillehammer 12.—27. februar 1994.a

Tanken om brorskap og vennskap, som de berømte olympiske ringene symboliserer, og om «en sunn sjel i et sunt legeme» synes å være mer aktuell enn noensinne. Hvilken plass hadde disse idealene under Lillehammer-OL?

OL og sterke pengekrefter

Den omfattende mediedekningen skapte en kolossal publikumsinteresse for OL. På Lillehammer var det fire ganger så mange mediefolk som idrettsutøvere til stede, og et rekordhøyt antall, anslagsvis to milliarder mennesker, fulgte vinterlekene på TV. De olympiske leker er derfor blitt en lukrativ forretning for sterke kommersielle krefter, og TV-selskaper og sponsorer kjemper en hard kamp om særrettigheter og spesialavtaler.

Næringslivsrepresentanter fra hele verden var til stede under Lillehammer-lekene, og mange av dem så denne internasjonale massemønstringen som en anledning til å pleie sine forretningsforbindelser og holde seminarer og konferanser. Både små og store bedrifter viste en tilsynelatende ubegrenset oppfinnsomhet gjennom de tusenvis av forskjellige OL-produkter som ble solgt — alt fra pins og postkort til kjøkkenutstyr og klær.

For lokalbefolkningen var det naturlig nok mye som stod fullstendig på hodet under lekene. Det store innrykket av OL-arbeidere, deltagere og ledere representerte en fordobling av folketallet i Lillehammer, som vanligvis er på drøyt 20 000. I tillegg var det en daglig «invasjon» av 100 000 tilskuere. Enkelte av de fastboende valgte å ta ferie og reise vekk fra det verste oppstyret og ble derfor spøkefullt omtalt som «idrettsflyktninger».

Hva med de olympiske idealene og den sportslige siden ved lekene?

Citius, altius, fortius

I samsvar med IOCs motto — Citius, altius, fortius (Hurtigere, høyere, sterkere) — prøver en OL-deltager å sette nye rekorder og gjøre det bedre enn konkurrentene. For å kunne oppnå dette i dag er det vanligvis ikke nok bare å ha idretten som en fritidsbeskjeftigelse. Den er en heltidsjobb og et levebrød for de fleste olympiere, og deres inntekt er for en stor del avhengig av hvilke sportslige resultater de oppnår. Det opprinnelige amatøridealet har derfor måttet vike for penger og profesjonisme.

Til gjengjeld får tilskuerne all den dramatikk og underholdning de vil ha. De mange rekordene som er blitt satt under olympiske leker i de senere år, vitner om et nivå som var utenkelig for noen få tiår siden. Dette skyldes ikke bare økte treningsdoser og mer spesialisering, men har også sammenheng med forbedringer av utstyr og idrettsanlegg. Under Lillehammer-lekene ble det for eksempel satt fire verdensrekorder og fem olympiske rekorder under mennenes fem hurtigløp på skøyter. Noe av æren for dette fikk den nye ishallen, hvor man har gått vitenskapelig til verks for å gjøre isen så god som mulig.

Dessverre er det enkelte idrettsutøvere som skiller seg ut ved ikke å konkurrere «i en sann sportsånd, til idrettens heder», slik de lover i den olympiske ed. Årets vinterleker hadde også sine dårlige tapere og utøvere som forsøkte å ødelegge for konkurrentene. I de senere år har det dessuten vært nødvendig å ta opp kampen mot doping. På Lillehammer ble en deltager sendt hjem på åpningsdagen på grunn av doping. Under lekene var det imidlertid ikke noen utøvere som avla positiv dopingprøve.

I forbindelse med Lillehammer-lekene fant man nye måter å nærme seg de olympiske idealer på.

Miljøvern, hjelpearbeid og fredsbestrebelser

Et gigantarrangement som OL, som blant annet medfører omfattende utbygginger og stor «produksjon» av avfall, «er hverken ressurssparende eller naturvennlig». (Miljøspesial, miljøtidsskrift for Lillehammer-OL) Mange følte at dette var uforenelig med den olympiske idé, og foreslo å gjøre årets vinterleker til gjenstand for en storstilt miljøsatsing. Slik ble det, og Lillehammer-OL kom til å vekke internasjonal oppmerksomhet som de «første olympiske leker med ’grønn’ profil». Hva innebar det?

Plasseringen, utformingen og etterbruken av de nye anleggene ble nøye vurdert med tanke på å begrense miljøskadene mest mulig. Overalt ble det i stor utstrekning brukt miljøvennlige og resirkulerbare materialer som tre, stein og papp, og det ble stilt strenge miljøkrav til alle sponsorer og leverandører. Det ble innført totalt røykeforbud innendørs.

Et studium av den olympiske målsettingen førte også til at hjelpeaksjonen Lillehammer Olympic Aid ble startet. Dette begynte som en innsamling til barna i den tidligere OL-byen Sarajevo, men ble senere utvidet til en aksjon for krigsrammede barn og ungdommer over hele verden. Aksjonen fikk et veldig oppsving etter at en av gullmedaljevinnerne gav bort hele seiersbonusen fra en av øvelsene (cirka 225 000 kroner) til støtte for den. Initiativtagerne håper at Olympic Aid skal leve videre under senere OL.

Det obligatoriske dueslippet under lekenes åpningsseremoni bar et taust fredsbudskap ut til hele verden. I forbindelse med årets vinterleker ble fredsidealet brakt ytterligere i fokus ved at IOC-presidenten, Juan Antonio Samaranch, gjentatte ganger talte fredens sak for alle jordens folk.

Idealer som vil bli til virkelighet

De olympiske idealer gjenspeiler et ønske som er dypt rotfestet i alle mennesker — ønsket om brorskap, fred, rettferdighet, livsglede og fysisk og mental sunnhet. Årets vinter-OL høstet mange lovord for å ha brakt lekenes opprinnelige målsetting i fokus igjen og ble omtalt som «de beste vinterleker noensinne». Likevel kom den olympiske bevegelse enda en gang til kort overfor sine idealer.

Prestisje og kommersialisme hadde en tendens til å fortrenge idrettens grunnleggende idealer. Kappestriden gikk ofte over i innbitt konkurranse som fremmet egoisme og nasjonalisme framfor brorskap og forsoning.

Kan de olympiske visjonene på noen måte bli til virkelighet? Bibelen viser at menneskenes bestrebelser på å skape en idealverden vil slå feil. Men Guds rike vil snart gå til handling og gjenopprette fullkomne, paradisiske forhold på jorden. (Jeremia 10: 23; 2. Peter 3: 13) En slik verden er ikke grunnlagt på «fysisk fostring» eller på lojalitet mot olympiske ideer og tradisjoner, men på sann hengivenhet for Skaperen. Apostelen Paulus sa: «Kroppslig øving er nyttig til litt; men gudhengivenheten er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme.» Så for dem som i dag øver seg «med gudhengivenhet som mål», blir resultatet i virkelig forstand en sunn sjel i et sunt legeme. — 1. Timoteus 4: 7, 8.

[Fotnote]

[Ramme på side 26]

En «salig» blanding

De olympiske leker har sine røtter i gresk gudsdyrkelse. Lekene ble innført som en religiøs fest til ære for Zevs, den fremste av de greske gudene. Også mange trekk ved de moderne lekene har en aura av religiøsitet omkring seg: høytidelige ritualer i forbindelse med det olympiske flagget, den «hellige» ilden og den olympiske eden. Den nesten hundre år gamle greske hymnen som synges under åpningen av lekene, ble i anledning åpningsseremonien på Lillehammer oversatt til norsk. Denne OL-hymnen har sterke religiøse overtoner. Den er blitt kjent som en hymne til Zevs. I teksten heter det blant annet: «Ærverdige antikkens ånd, olympiske skapar . . . Stig ned til oss og vis deg. . . . Velsign dei stolte leikar . . . Velsign oss her i dag, du ånd, vår store far. . . . Hit kjem alle verdas folkeslag i dag for å ære deg.»

Den norske kirke hadde gjennom en egen OL-komité tilrettelagt et mangfoldig konsert- og gudstjenesteprogram i forbindelse med lekene. Alle de sentrale kirkelige miljøer var representert i et stort felleskirkelig prosjekt. I deltagerlandsbyen på Lillehammer stod den offisielle OL-presten til tjeneste sammen med et internasjonalt og økumenisk presteteam.

[Bilder på sidene 24 og 25]

Øverst: På vei inn til gullmedalje på 10 000-meteren

I midten: Hoppøvelsen i freestyle var en ny OL-gren

Nederst: Fra utforkonkurransen — med hastigheter på over 120 kilometer i timen

[Rettigheter]

Foto: NTB