Vi betrakter verden
’Det siste enevelde’
«Misnøyen øker i den katolske kirke i Tyskland på grunn av Vatikanets konservative orientering,» melder Roma-avisen La Repubblica, etter at pave Johannes Paul II nylig utnevnte 30 nye kardinaler. Den kjente dissenterteologen Hans Küng hevder at det med tanke på valget av den neste paven er «et påtrengende behov for et velgerkorps som virkelig er representativt for hele den katolske kirke». Küng mener at «paven simpelthen har mistet tilliten til en stor del av de troende». Küng fortsetter: «Det kan ikke gå upåaktet hen at det romersk-katolske systemet etter stalinismens fall er det siste bestående enevelde i den vestlige verden.»
Forebygg tidlig aldring
«Folk tilpasser huset sitt til barn. Hvorfor ikke tilpasse det til eldre?» spør gerontologen Wilson Jacob Filho ved São Paulo universitet i Brasil. I tillegg til forslaget om sikrere hus for de eldre foreslår han at de eldre trimmer for å styrke musklene, noe som vil redusere risikoen for å falle. Hvilke faktorer er det først og fremst som kan berøve en et langt liv? Ifølge Rogério Izar Neves, som er plastisk kirurg, også han ved São Paulo universitet, er de viktigste faktorene «en stillesittende livsstil, et ulikevektig kosthold (da særlig mye mat med høyt fettinnhold), røyking, for mye alkohol, stress og søvnmangel». Avisen Jornal da Tarde opplyser at ekstremt stress svekker immunapparatet, «noe som har nær sammenheng med at forskjellige sykdommer bryter ut, og følgelig også med aldringen». Dr. Neves hevder videre at «mangel på interesse for livet er den viktigste årsaken til tidlig aldring».
Helsefarer forbundet med «piercing»
«Folk får satt hull på kroppsdeler som man ikke satte hull på for noen år siden,» sier John Pelton, lederen for miljøavdelingen ved helsetilsynet i Calgary i Canada. Det innbefatter øyebryn, lepper, tungen og navlen, ifølge en reportasje i avisen The Vancouver Sun. Frykten for at denne moten, som stadig brer seg, kan føre til spredning av AIDS og hepatitt B og C, har fått miljøhelsetjenesten i provinsen Alberta til å utarbeide retningslinjer for piercing. «Det vil etter hvert komme retningslinjer for et vidt spekter av personlige tjenester som ikke har vært lovregulert tidligere, for eksempel brennemerking, hårfjerning ved bruk av voks, tatovering og fjerning av hårrøtter ved elektrolyse», og et utkast til disse lovene vil bli gjennomgått av representanter for helsesektoren, heter det i reportasjen. Noen bruker utstyr som er beregnet for å sette hull i ører, til å sette hull andre steder på kroppen. En av dem som gjør det, innrømmer: «Vi har opplevd at folk har måttet på sykehuset med infeksjoner. Det er egentlig ganske nifst.»
Døende kirke
Canadas største protestantiske trossamfunn, Canadas forente kirke, «har en medlemsmasse som raskt eldes og skrumper inn, og lederne og sognebarna er uenige om hva som skal prioriteres,» sier avisen The Toronto Star. Det er over tre millioner som føler at de tilhører denne kirken, men bare 750 000 står i medlemsregistret. De fleste av de beste bidragsyterne er over 55 år; barna og barnebarna deres føler seg ikke særlig knyttet til kirken. Kirken ble tidligere advart om at den ville dø ut hvis den ikke øyeblikkelig rettet opp kursen. Medlemmene vil at tilbedelse og åndelighet skal prioriteres, mens lederne vil vie sosiale og globale spørsmål større oppmerksomhet. Hvis kirken virkelig bryter sammen, «vil det også bety at det som har vært viktig for den forente kirke, ikke har vært viktig for kanadierne,» sier sosiologen Reginald Bibby fra provinsen Alberta. «Det har ikke vært verdt deres tid, penger eller oppmerksomhet.»
Krigsarven
Sju tusen veteraner som opplevde de alliertes invasjon i Europa for 51 år siden, vendte tilbake til strendene i Normandie i juni 1994. Men da minnene strømmet på, ble det for mye for flere hundre av dem. De trengte psykiatrisk hjelp for å takle den angsten de fikk på grunn av feiringen. «Noen av veteranene fikk store følelsesmessige problemer etter D-dagen,» forklarer dr. Graham Lucas, som uttaler seg på vegne av Combat Stress, en veldedighetsorganisasjon som hjelper tidligere soldater. «De fikk skyldfølelse, de følte at de ikke fortjente å bli spart når andre hadde mistet livet, og de led av mareritt og søvnforstyrrelser.» De undertrykte følelsene har i årenes løp ført til magesår, astma og hudplager, melder London-avisen The Sunday Times. En gammel soldat som fortsatt har mareritt på grunn av det han opplevde under krigen, kommenterte feiringen slik: «Dette kan overdrives. Folk som ikke var der, er ikke i stand til å forstå hvordan det var.»
Snyltefisk
Candiruen er en snyltefisk som yngler i elvene i nedbørfeltet til Amazonas. Den delvis gjennomsiktige, ållignende skapningen, som er to—tre centimeter lang, holder vanligvis til i gjellene til større fisker, hvor den ernærer seg av blodet deres. Den kan også komme inn gjennom kroppsåpninger på mennesker og forårsake betennelse og blødninger og i noen tilfeller føre til døden. I Brasil oppdaget man for ikke så lenge siden en mindre, enda mer grådig avart av denne fisken. Den er knapt halvparten så lang, og den har to krokformede tenner langt bak i kjeften. Tennene gir den et meget godt grep, slik at det er umulig å riste den av seg. Hos «folkegrupper langs elven, som har minimale muligheter til å få medisinsk behandling, kan den forårsake alvorlige infeksjoner,» melder bladet New Scientist.
Universiteter med problemer
«Afrikas forsømte universiteter holder på å bryte sammen,» melder Johannesburg-avisen WeekendStar. På grunn av mangel på midler har man få datamaskiner, og i enkelte tilfeller er telefoner blitt frakoblet. Ett universitet, som i utgangspunktet er bygd for bare 5000, har 35 000 registrerte studenter. Ved et tidligere prestisjefylt universitet i Uganda blir bare halvparten av forelesningene holdt. En lektor ved dette universitetet har etter alt å dømme en månedslønn på omkring 120 kroner. Noen universiteter har vært stengt i månedsvis på grunn av streik blant lektorer eller studenter. En kenyansk professor har uttalt: «Den akademiske selvødeleggelsen i Afrika går bare fra vondt til verre.»
Hvem gjør husarbeidet?
«Det kan virke som om likestillingen ikke har nådd inn i familiekretsen,» sier avisen Corriere della Sera i en melding om en undersøkelse av hvordan familier i Italia bruker tiden, utført i regi av det statistiske sentralbyrået. Enten kvinnen arbeider utenfor hjemmet eller ikke, er det hun som må «bære den største byrden når det gjelder organiseringen av familien», og hvis hun har barn, bruker hun gjennomsnittlig 7 timer og 18 minutter på husarbeid, mens mannen bruker 1 time og 48 minutter. Paradoksalt nok ser det ut til at enslige mødre klarer seg bedre; de klarer å ordne seg slik at de bruker to timer mindre på husarbeid hver dag. «Helt fra spedbarnsalderen av ’dømmer’ mødre døtrene sine til å stå for husarbeidet,» tilføyer La Repubblica.
Man taper kampen mot tuberkulose
Kampen mot tuberkulose har vært en «fullstendig fiasko i global målestokk,» sier professor Jacques Grosset, lederen for avdelingen for bakteriologi og virologi ved La Pitié-Salpétrière sykehus i Paris. Tuberkulose har en dødelighet på 50 prosent for pasienter som ikke blir behandlet. Halvparten av alle som får tuberkulose, har ingen mulighet til å få stilt diagnose og få behandling, men professor Grosset pekte på at det som virkelig er tragisk, er at bare halvparten av pasientene i industrilandene, hvor det er fri tilgang på antibiotika, følger opp behandlingen til de er helt friske. «Den andre halvparten unnlater å ta medisinene, eller de tar dem meget uregelmessig, noe som gir økt dødelighet (25 prosent av alle behandlede tilfeller), samtidig som det gir en stamme av tuberkelbakterier som er resistente mot antibiotika.»
AIDS i Venezuela
Venezuela har det tredje største antall av AIDS-tilfeller i Sør-Amerika, nest etter Brasil og Mexico, sier avisen El Universal, som kommer ut i Carácas. Lege Arellano Médici anslår at 350 000 mennesker der i landet er smittet av det dødbringende HIV-viruset, mens det statlige helsetilsynet hevder at tallet er bare 3000. Det er imidlertid sannsynlig at det for hver registrert smittebærer er hundre som er smittet uten at de er klar over det, noe som ifølge Médici kan tilskrives «den fremtredende promiskuiteten i samfunnet vårt». Médici påpeker at de som er smittet, bør leve et moralsk rent liv, ikke bare på grunn av faren for at de kan smitte andre, men også fordi det finnes forskjellige typer HIV-virus. De kan lett bli smittet av et annet virus, noe som vil forverre tilstanden. En kilde anslår at det innen år 2000 kommer til å være en HIV-smittet person i alle familier i hele verden.