Ordinasjon av kvinner vekker presteskapets vrede

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

I NOVEMBER 1992 vedtok den anglikanske kirkes generalsynode et forslag om å ordinere kvinner til prester. Som følge av det har omkring 150 misfornøyde anglikanske prester kunngjort at de akter å trekke seg i 1995. Mange av dem planlegger å gå over til den romersk-katolske kirke. Én høytstående prest ønsker å ta med seg hele sognet — deriblant selve kirkebygningen! London-avisen The Sunday Times regnet på forhånd med at ordinasjonen av den første gruppen av kvinnelige prester (som fant sted i mars 1994) ville bli «den mest kontroversielle seremonien i den anglikanske kirkes 450 år lange historie».

Hvorfor er så mange prester rasende? Noen mener ganske enkelt at det ikke er riktig at kvinner skal tjene som prester. Andre frykter at generalsynodens avgjørelse kommer til å skade de bestrebelsene som er gjort i den senere tid med tanke på å forene den anglikanske kirke med den katolske kirke og de ortodokse kirkene. En talsmann for Vatikanet erklærte faktisk at paven selv ser på den anglikanske kirkes avgjørelse som «et alvorlig hinder for ethvert håp om gjenforening».

Men de enkelte sogn i den anglikanske kirke kan fremdeles bestemme at de ikke vil ha kvinnelige prester. De har til og med mulighet til å forkaste sin egen biskop til fordel for en reisende prest som ifølge The New York Times kan «tjene som sjelesørger for dem som nekter å la en kvinnelig prest gjøre det».

Hvor mye avviker ikke dette fra Paulus’ veiledning om at «dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang»! (1. Korinter 1: 10) Etter hvert som konflikten fortsetter, treffer mange sognebarn sine egne avgjørelser. «Det virker ikke som om vi lenger har noe som helst å tro på her i den anglikanske kirke,» bemerket en kvinne. «Jeg føler bare glede og lettelse når jeg nå forlater kirken.»