Den anglikanske kirke i Australia — et splittet hus

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

DEBATTEN om hvorvidt kvinner bør ordineres til prester i den anglikanske kirke, er slett ikke ny. Men denne saken er nylig blitt et stort stridsspørsmål i Australia.

I januar 1992 offentliggjorde biskopen av Canberra og Goulburn at han hadde planer om å ordinere noen kvinnelige hjelpeprester til prester i den anglikanske kirke. Han ville ikke vente på en avgjørelse ved neste kirkemøte. Kirkemøtet hadde faktisk allerede avvist slike ordinasjoner tre ganger.

I begynnelsen av mars ble derfor ti kvinner ordinert til anglikanske prester i Perth i Australia, selv om det ikke skjedde uten motstand. Det var derfor ikke så rart at det kirkemøtet som skulle holdes, ble omfattet med stor interesse. Det ble ikke truffet noen endelig avgjørelse på kirkemøtet i juli, så det ble bestemt at det skulle holdes et «ekstraordinært møte» den 21. november 1992.

Litt over en uke før stemte den anglikanske kirkes generalsynode for at kvinner skulle kunne ordineres. Mange ventet at denne avgjørelsen ville virke overbevisende i Australia. Da kirkemøtet ble holdt, kom en avis med følgende kommentar: «Debatten og krangelen raste med en til tider amper stemning.» Før kirkemøtets president avslørte resultatet av avstemningen, bad han om at kunngjøringen måtte tas imot i stillhet. Da det ble avslørt at ordinering av kvinner var blitt godkjent, var det noen i forsamlingen som strevde hardt for å holde følelsene under kontroll. Utenfor ble nyheten mottatt med jubel, og serpentiner ble kastet opp i luften.

Denne jubelen var langt fra enstemmig. Avisen The Sydney Morning Herald siterte erkebiskopen av Sydney. Han sa: «Vi vil ikke kunne bo fredelig sammen . . . det kommer til å være to trosretninger innenfor den samme anglikanske kirke.» En annen geistlig gikk så langt som til å si at ordinasjon av kvinnelige prester var et tegn på at «den anglikanske kirke i Australia begynner å gå i oppløsning».

Bibelen gir god grunn til å frykte dette. Jesus Kristus sa selv: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå.» — Matteus 12: 25.

Dette bringer et spørsmål på bane som ser ut til å ha blitt glemt i alt det kirkelige munnhuggeriet, nemlig: Hva sier Bibelen om kvinners rolle i menigheten? Samtidig som den slår fast at innviede menn og kvinner er like mye verd i Jehova Guds øyne, gir den menn og kvinner ulike oppgaver i menigheten. (Galaterne 3: 28) Første Korinter 11: 3 uttrykker det slik: «Enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» Når det gjaldt undervisning i menigheten, skrev Paulus derfor følgende under Guds inspirasjon: «En kvinne skal la seg lære i stillhet, idet hun fullt ut underordner seg. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann.» — 1. Timoteus 2: 11, 12.

Dette skulle imidlertid ikke være noen årsak til frustrasjon for kristne kvinner, for de er fri til å undervise i det offentlige forkynnelsesarbeidet, akkurat som slike kvinner som Lois, Eunike, Evodia og Syntyke var i den første kristne tid. — Filipperne 4: 2, 3; 2. Timoteus 1: 5.