Premenstruelt syndrom — myte eller realitet?
Hun er irritabel og lunefull. I det ene øyeblikket er hun svært så medgjørlig; i det neste er hun kranglevoren. Hun gir uttrykk for at alt er håpløst. Du prøver å trøste, men hun overreagerer på det du sier og gjør. En liten bagatell kan lett blåses opp og føre til en heftig diskusjon. Etter noen dager, eller kanskje en uke eller så, blir denne «andre» kvinnen plutselig borte, og hun er igjen sitt gamle jeg . . . for en stund.
DET er ikke alle kvinner som gjennomgår slike dramatiske humørsvingninger. Men det er nok noen kvinner som i tiden før menstruasjonen har følt seg som det kvinnelige motstykket til dr. Jekyll og mr. Hyde. Hva er det som forårsaker slike forandringer i humøret? Er en slik oppførsel virkelig et resultat av forandringer som finner sted i løpet av menstruasjonssyklusen?
Hva er PMS?
Ifølge American Journal of Psychiatry kan det være at kvinner lider av PMS (premenstruelt syndrom) hvis de har «sykliske symptomer som er såpass alvorlige at de forstyrrer enkelte sider av livet», og hvis disse symptomene alltid opptrer før menstruasjonen. Det finnes ingen laboratorietester som kan gi diagnosen PMS, men kvinner med PMS må ha en symptomfri periode på én eller to uker i hver syklus. Legene anslår at det bare er ti prosent av kvinnene som har PMS ifølge denne definisjonen.
Andre klinikere har et annet syn på PMS. De mener at det er flere kvinner, mellom 40 og 90 prosent, som har PMS. Deres definisjon av begrepet omfatter en rekke forskjellige plager, for eksempel vektøkning, tretthet, leddsmerter, kramper i underlivet, migrene, irritabilitet, humørsvingninger, brystspreng, gråtetokter og trang til bestemte matvarer. Over 150 symptomer er satt i forbindelse med PMS. En kvinne kan ha et hvilket som helst av disse symptomene eller flere av dem, og det gjelder også en som ikke har menstruasjon lenger. Men stort sett er det i 30-årene at en kvinne har PMS. For de fleste kvinnene er PMS-symptomene plagsomme, men til å leve med. I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om disse som lider av mindre alvorlig PMS.
Nancy Reame, som er forsker ved Michigan universitet, meldte at PMS blir betraktet som «et generisk [ikke spesifikt] helseproblem» i USA, men i andre land er det mange ulikheter i symptomenes art og hvor voldsomme de er. «Noen rapporterer langt flere betydelige fysiske symptomer, og andre kulturer rapporterer flere følelsesmessige symptomer,» sa hun. Hun har forsket i Kina og nevnte kineserne som et eksempel. «I den kinesiske kultur er det ikke akseptabelt å ha følelsesmessige symptomer.» Hun konstaterte at kvinnene legger vekt på krampene når de blir spurt om menstruasjonsplager.
Et tilbakeblikk
Den første som redegjorde for PMS, var lege Robert T. Frank i New York. I 1931 skrev han en avhandling som het «De hormonelle årsakene til premenstruell spenning». Han foretok undersøkelser blant kvinner som var plaget av tretthet, konsentrasjonsvansker og anspenthet før menstruasjonen.
Det var 22 år senere at de engelske legene Katharina Dalton og Raymond Greene offentliggjorde en avhandling i et legetidsskrift hvor de lanserte betegnelsen «premenstruelt syndrom». Dr. Dalton omtalte PMS som «verdens vanligste sykdom og trolig den eldste». Det hun kom fram til angående den virkning PMS kan ha på en kvinnes atferd, ble offentliggjort i 1980. Hun og andre leger ble innkalt for å stille diagnose for to britiske kvinner som var tiltalt for drap. De stilte opp den teori at en kvinnes oppførsel kan bli påvirket av hormonelle svingninger som finner sted i løpet av menstruasjonssyklusen. På grunnlag av deres diagnose, som lød på PMS, ble drapstiltalen redusert i begge tilfellene. I den ene saken fikk den tiltalte en mildere drapstiltale på grunn av «redusert ansvar».
En destruktiv oppførsel, som i disse eksemplene, ser ut til å være unntaket. Hva som er årsaken til en slik atferd og til de mindre plagsomme symptomene som de fleste kvinnene får i tiden omkring menstruasjonen, blir fortsatt debattert i medisinske og ikke-medisinske tidsskrifter.
Er en slik oppførsel virkelig et resultat av hormonelle svingninger som finner sted i forbindelse med kvinnens syklus? Eller er tanken om urolige hormoner og den uregjerlige kvinnekroppen ganske enkelt en myte? Det er delte meninger om hvilken virkning hormonelle svingninger har på en kvinnes atferd, og om de har noen virkning på den i det hele tatt. Mange forskere og leger er enige om at nøkkelen til å forstå hvorfor noen kvinner lider av PMS, ligger i en bedre forståelse av samspillet mellom hjernen og eggstokkenes hormoner i menstruasjonssyklusen.
Menstruasjonssyklusen
Én gang omkring hver fjerde uke begynner kvinnens kropp på en høyst kompleks syklus av hormonelle svingninger. Mange omtaler menstruasjonen som «forbannelsen». Ordet «menstruasjon» kommer fra det latinske ordet mensis, som betyr «måned».
For å starte syklusen sender hypotalamus i hjernen et budskap til hypofysen. Når budskapet blir mottatt, skiller hypofysen ut FSH (follikkelstimulerende hormon). Dette hormonet strømmer via blodet til eggstokkene og stimulerer produksjonen av østrogen. Når østrogenmengden øker, reagerer hypofysen ved å sende ut LH (luteiniserende hormon). LH hemmer utskillelsen av FSH. Én eggcelle modnes og vandrer ned i livmoren. Etter eggløsningen blir hormonet progesteron utskilt. Hvis eggcellen ikke blir befruktet, synker mengden av progesteron og østrogen raskt.
Uten at hormonene opprettholder livmorslimhinnen, brytes den ned, og blod, slim og vev støtes ut gjennom skjeden. Det tar omkring tre til sju dager før livmorslimhinnen er fullstendig avstøtt. Dermed er én menstruasjonssyklus over. Så begynner hjernen igjen å utskille hormoner og på den måten gi signal til å begynne en ny syklus.
En kamp mellom hormonene?
Noen mener at det er en ubalanse mellom østrogen og progesteron som framkaller premenstruelle symptomer. De hevder at hormonene normalt samarbeider om å oppnå fullkommen balanse. Når det blir produsert mer av det ene hormonet enn av det andre, blir det kamp, og kampens ofre blir etterlatt i kvinnens kropp.
Et høyt østrogennivå kan få enkelte kvinner til å bli irritable. Hos andre er det progesteron som dominerer, og det kan føre til nedtrykthet og tretthet.
Andre forskere er ikke enig i den teori at det er en hormonell ubalanse som forårsaker PMS. De framholder at det i særlig grad er psykiske og sosiale faktorer som medvirker til premenstruelle symptomer hos noen kvinner. Bladet Patient Care sier i en artikkel om årsakene til PMS: «Det er ikke funnet noen klare forskjeller mellom kvinner med og uten alvorlig PMS når det gjelder kjønnshormonenes mønstre, innbyrdes forhold, mengde eller tidspunkt for produksjon.»
Stress kan for eksempel sette fart i, hemme eller intensivere PMS-symptomer. En bok om PMS sier: «Stress hemmer utskillelsen av hormoner, og en for liten mengde hormoner kan føre til den slags hormonell ubalanse som forverrer PMS-symptomene.» (PMS—Premenstrual Syndrome and You: Next Month Can Be Different) Problemer med helsen, økonomien eller familien kan fortone seg mer intense og mindre overkommelige før menstruasjonen.
Frykten for å bli stemplet som mindreverdige
Noen forskere hevder at en kvinne kanskje blir betraktet som en mindre ønskverdig arbeider eller beslutningstager hvis det viser seg at hun har symptomer i forbindelse med menstruasjonen. «Det er en måte som samfunnet holder kvinnene på plass på. Hvis du er svekket en gang i måneden, betyr det at du da ikke bør være ute og gjøre disse alvorlige, mektige, innflytelsesrike tingene,» hevder psykolog Barbara Sommer.
Andre forskere hevder at kvinner har akseptert PMS fordi de kan bruke tilstanden som en unnskyldning for den måten de oppfører seg på. I et intervju i bladet Redbook sier dr. med. Carol Tavris, forfatteren av The Mismeasure of Woman, at PMS «tillater kvinner å si: ’Hva er det som medisinsk sett er i veien med meg?’, ikke: ’Hva er det som er galt i livet mitt som får meg til å føle meg elendig?’»
I 1985 kjempet kvinnelige psykiatere i utvalget for kvinners sak i APA (den amerikanske psykiatriske forening) imot at PMS skulle tas med i APAs håndbok over diagnoser og statistikk. PMS er tatt med i tillegget til den håndboken som nå er i bruk (fra 1987), og er der omtalt som «sen luteal dysforisk fase». Men en arbeidsgruppe i APA har foreslått at «premenstruell dysforisk lidelse» (PMDL) skal tas med i selve teksten i neste utgave. Det at den blir med i håndboken, vil gjøre den til en offisiell psykisk lidelse.
«Den hører absolutt ikke hjemme i boken i det hele tatt, for den er ikke en mental lidelse,» sier lege Paula Kaplan, tidligere rådgiver for arbeidsgruppen. «Neste gang en kvinne blir nominert som riksadvokat, vil hun få spørsmålet: ’Har du hatt PMDL?’» sa hun.
Forsøk på å lindre plagene
Legestanden fortsetter å debattere PMS. Det har vært framsatt mange teorier om hva som er den egentlige årsaken til PMS, og hva slags behandling som bør gis. Noen leger mener at det kanskje finnes 18 varianter av PMS med hver sine symptomer. En undersøkelse som nylig ble foretatt, viser at sink kanskje medvirker til PMS-symptomer. En annen undersøkelse tyder på at problemet kan bunne i mangel på vitamin B6. Det kan forårsake nedtrykthet hos noen.
Kvinner som søker lindring for stadig tilbakevendende PMS-symptomer, har prøvd med lysbehandling, søvnmanipulasjon, dyp avslapningsteknikk, antidepressive midler og stikkpiller som inneholder progesteron. Foreløpig har man ikke funnet en behandlingsmåte som alltid gir resultater.
Kvinner som har kraftige symptomer før menstruasjonen, bør oppsøke lege. Hvert PMS-tilfelle er unikt, og hver kvinne fortjener kyndig medisinsk veiledning og skikkelig behandling. Fordi PMS kan ligne på andre alvorlige tilstander, for eksempel sykdom i skjoldbruskkjertelen, endometriose og depresjon, er det viktig å få foretatt en fysisk undersøkelse.
Det anbefales at man før det første besøket hos legen fører en detaljert oversikt over fysiske og følelsesmessige symptomer dag for dag i den premenstruelle perioden. Det at man vet hvilke dager man kanskje er tilbøyelig til å bli lunefull, irritabel eller nedtrykt, kan være en hjelp i planleggingen av dagene. Det kan også gjøre det lettere å fastslå om det er snakk om PMS eller ikke.
Legen foreslår kanskje at man reduserer de faktorene som forårsaker stress i hverdagen. Et næringsrikt kosthold og regelmessig mosjon kan også bekjempe PMS. En forskningsrapport fra et universitet viste at et kosthold som var rikt på karbohydrater og fattig på proteiner, forbedret humøret til noen kvinner som var nedtrykt i tiden før menstruasjonen. Et regelmessig treningsprogram eller en spasertur i rask gange i løpet av dagen kan også være en hjelp i kampen mot tretthet og nedtrykthet.
Selvfølgelig kan også de andre i familien være til hjelp, særlig mannen. De bør gå inn for å være ekstra snille, hensynsfulle og forståelsesfulle når kvinnens månedlige syklus plager henne.
Debatten fortsetter
Noen hevder at det ikke er riktig å betegne normale følelsesmessige og fysiske forandringer som en kvinne gjennomgår i løpet av menstruasjonssyklusen, som et «syndrom». Og andre tar avstand fra alt snakket om PMS fordi de mener at det stempler kvinnene som mindreverdige.
Men for en rekke kvinner er PMS noe helt reelt. Hver måned utvikler de symptomer som gjør det vanskelig å hanskes med jobb og familie. Forsøkene på å få lindring og å bli møtt med forståelse kan vise seg å bli frustrerende, ettersom mange i og utenfor legestanden fortsetter å debattere om PMS er en realitet eller ikke.
[Bilde på side 15]
De andre i familien kan være til hjelp ved å være ekstra snille og hensynsfulle