Vi betrakter verden

«Global krisetilstand»

På et internasjonalt toppmøte om AIDS som ble holdt i Paris på den sjuende årlige AIDS-dagen, bad FNs generalsekretær, Boutros BoutrosGhali, politiske ledere og helseministre fra 42 land og fem kontinenter om «å erklære global krisetilstand», i betraktning av den foruroligende hastigheten som AIDS-epidemien sprer seg med. Til tross for internasjonale bestrebelser for å begrense spredningen av AIDS økte det totale antall AIDS-tilfeller i verden med 60 prosent mellom juli 1993 og juli 1994 og kom opp i omkring fire millioner. I en dyster rapport advarte Verdens helseorganisasjon om at AIDS-epidemien med sin nåværende spredningshastighet faktisk «truer framtiden til hele samfunn», og anslo at det allerede i år 2000 vil være mellom 30 og 40 millioner mennesker som er smittet av det dødelige HIV-viruset, som forårsaker AIDS.

«Det verste narkotikum»

En overskrift i den brasilianske avisen Jornal do Brasil for ikke så lenge siden kalte sigaretter «det verste narkotikum». Ifølge direktøren for det brasilianske kreftforskningsinstituttet, dr. Marcos Moraes, retter tobakksindustrien oppmerksomheten spesielt mot de unge. Han sa at «jo tidligere en ungdom begynner å røyke, desto lenger vil han fortsette. Og jo lenger han blir utsatt for røyken, desto større vil de helsemessige farene være». Av Brasils 30 millioner røykere «er 2,4 millioner barn og unge,» sier dr. Moraes. Han tilføyer at «sigaretter tar livet av flere enn AIDS, kokain, heroin, alkohol, branner, trafikkulykker og selvmord til sammen».

Mer vold mot kvinner

«At kvinner blir overfalt av sin ektemann eller sin kjæreste, er verdens mest utbredte form for vold,» sier avisen The Australian i en artikkel om en FN-rapport. Artikkelen forklarer at «opptil en fjerdedel av alle kvinner i verden blir mishandlet». I noen land, for eksempel Chile, Pakistan, Papua Ny-Guinea, Sør-Korea og Thailand, er andelen enda høyere. I ett land blir over 80 prosent av den kvinnelige delen av befolkningen mishandlet, sier en annen avis, The Sydney Morning Herald, i en drøftelse av den samme FN-rapporten. Mange av ofrene blir også utsatt for vedvarende følelsesmessig mishandling. Vold i hjemmet er et vanskelig problem å løse, i og med at det foregår innenfor husets fire vegger. Ofte nøler venner, naboer og slektninger med å melde fra om hva som foregår.

Giftige gasser

Representanter for de amerikanske helsemyndighetene er bekymret over det høye antall forgiftninger i USA på grunn av karbonmonoksid (CO). Bladet Morbidity and Mortality Weekly Report (MMWR) sier at det «på landsbasis skjer 590 dødsfall hvert år på grunn av uforsettlige CO-forgiftninger». Da er ikke de mange tilfellene av CO-forgiftning som ikke har ført til døden, medregnet. Fordi den dødelige gassen er fargeløs, luktfri og uten smak, er det vanskelig å oppdage den. Gassen reduserer blodets evne til å transportere oksygen til cellene, noe som kan føre til hodepine, kvalme, uregelmessigheter i nervesystemet, koma og døden. Ifølge MMWR kan «opphopningen av CO skyldes en hvilken som helst slags forbrenningsprosess innendørs (f.eks. oppvarming, matlaging eller at man har et kjøretøy eller et bensindrevet verktøy i gang) — særlig når ventilasjonen er for dårlig».

Er firehjulstrekk mer trafikksikkert?

Mange tror at biler med firehjulstrekk alltid er sikrere, særlig på vinterføre. Men «når det gjelder oppbremsing, har ikke firehjulsdrevne biler noe fortrinn framfor tohjulsdrevne biler,» opplyser The Wall Street Journal. Ifølge representanter for forsikringsselskaper er noen av de mest populære modellene faktisk belastet med «høyere forsikringsutbetalinger enn gjennomsnittet for kollisjoner og andre skader». Mye tyder på at mange førere får en falsk trygghetsfølelse og tar unødige sjanser når de kjører biler med firehjulstrekk. Marc Schoen, som er forsker ved UCLA Medical Center i Los Angeles, hevder at «filmer og TV-programmer har fått folk til å forbinde firehjulstrekk med en følelse av uavhengighet og frihet». En slik følelse av å ha makt og være uovervinnelig kan gå ut over dømmekraften, som til sjuende og sist er det som best kan fremme trafikksikkerheten.

Leketøy som egger til vold

En TV-serie om noen tenåringer som mirakuløst blir forvandlet til krigere som behersker kampteknikk, er blitt en mani blant barn i USA. TV-heltene er kjent som Mighty Morphin Power Rangers. Ved mange skoler er ledelsen bekymret over at små barn tydeligvis er helt oppslukt av å etterligne Power Rangers’ voldelige oppførsel. The Wall Street Journal omtaler en fersk undersøkelse og melder at 96 prosent «av de lærerne som ble spurt, sa at de hadde vært vitne til en bestemt Morphininspirert, aggressiv handling». I noen tilfeller er barna bare tre år gamle. «Små barn kan plutselig bli til ville, kranglevorne boksere,» sier avisen. Hvor populær serien er, framgår av at man venter at salget av Power Rangerleker vil innbringe 300 millioner dollar på ett år.

Nytt apparat advarer om fare for hjerteinfarkt

Forskere i delstaten Victoria i Australia har utviklet et nytt apparat som kan brukes til å fastslå hvor stor risikoen er for at man skal få hjerteinfarkt. Apparatet plasseres på huden over en av de større pulsårene i nakken, og uten noe kirurgisk inngrep måler det hvor raskt blodet strømmer, og variasjoner i blodtrykket etter hvert hjerteslag. Så kan man ved hjelp av en datamaskin regne ut «hvor smidig hele kretsløpssystemet er,» heter det i en melding i avisen The Sydney Morning Herald. Det nye redskapet later til å være mer nøyaktig enn konvensjonelle metoder for å finne ut hvor stor faren er for at en person skal få en hjerte-karsykdom. Et høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er riktignok sterke indikasjoner på høy risiko, men «det er mange som har dette, men som aldri får et hjerteanfall,» sier avisen, som tilføyer at disse «ved hjelp av denne testen vil kunne slippe å ta dyre medisiner som senker kolesterolnivået, eller å holde en streng diett, uten grunn».

«Spis opp frukten og grønnsakene»

I flere tiår har forskere anbefalt at man tar karotenoider som kosttilskudd. Betakaroten er et karotenoid mange har hørt om, og det har vært satt i forbindelse med forebyggelse av hjerteinfarkt, slag og visse typer kreft. Nyere forskningsrapporter reiser imidlertid tvil om hvorvidt betakarotentilskudd er så bra likevel. Ifølge The New York Times advarer ernæringsforskeren dr. Paul LaChance «mot å bruke enkeltstående karotenoider som kosttilskudd». Han forklarer hvorfor: «I naturlig mat får vi en blanding av karotenoider, og vi vet ennå ikke hvor viktig det er å få i seg denne blandingen.» En annen forsker, dr. Regina Ziegler, støtter dette. Hun sier: «Før vi har identifisert de forebyggende stoffene i frukt og grønnsaker, er det umulig å kapsle dem inn i en pille.» Avisen bemerker at «de fleste eksperter igjen har begynt å gi det rådet som mødre tradisjonelt har gitt, nemlig: ’Spis opp frukten og grønnsakene’».

Utmeldelser av kirken

Ifølge den katolske avisen Christ in der Gegenwart er 28 millioner tyskere, en tredjedel av befolkningen, katolikker. I 1992 og 1993 var det alt i alt 350 000 som meldte seg ut av den katolske kirke. Biskop Karl Lehmann, ordstyreren ved bispemøtet, frykter at en ny statsskatt som innføres i 1995, skal føre til at antall utmeldelser øker enda raskere, melder avisen Süddeutsche Zeitung. I Tyskland må medlemmer av kirken betale kirkeskatt. Man mener at noen katolikker vil prøve å unngå den nye statsskatten ved ganske enkelt å melde seg ut av kirken.

Livet i storbyen

London er Europas største by, ifølge avisen The Independent, men de sju millioner innbyggerne er ikke bare fornøyd med å bo der. Av de innbyggerne som ble spurt, mente seks av sju at det var blitt verre å bo i hovedstaden i løpet av de siste fem årene, og forurensningen og den økte trafikken var noe av det som vakte størst bekymring. På spørsmål om hvem man stolte på, oppgav 64 prosent leger, mens politifolk og lærere inngav mindre tillit. Bare to prosent følte at de kunne stole på forretningsfolk som arbeider i Londons finanssentrum. Omkring 60 prosent mente at dette strøket er «fullt av folk som beriker seg på andres bekostning uten egentlig å skape virkelig velstand».