Vi betrakter verden
Økt dødelighet blant kvinner som røyker
En undersøkelse som nylig ble offentliggjort i tidsskriftet The Canadian Journal of Public Health, viser at antall dødsfall som har sammenheng med røyking blant kanadiske kvinner, økte fra 9009 i 1985 til 13 541 i 1991. Hvis tendensen fortsetter, vil det ifølge undersøkelsen i år 2010 være flere kvinner enn menn som dør som følge av røyking. Ifølge avisen The Toronto Star var det i 1991 anslagsvis 41 408 som døde på grunn av røyking (27 867 menn og 13 541 kvinner). I USA er antall kvinnelige røykere som dør av lungekreft, blitt seks ganger større fra 1960-årene til 1980-årene, opplyser dr. Michael Thun ved den amerikanske kreftforeningen. Toronto-avisen The Globe and Mail sier at forskere fastslår at «sigarettrøyking er den desidert vanligste årsaken til at amerikanere dør en for tidlig død som kunne ha vært avverget».
Narkotika på tyske skoler
En undersøkelse blant mer enn 3000 skoleelever i Nord-Tyskland viser at det er vanlig med vanedannende stoffer på skolen. Bladet Focus skriver at nesten halvparten av alle 17-åringer har brukt ulovlige stoffer, og at over en tredjedel av dem bruker det i øyeblikket. Professor Peter Struck sa at det «på mange videregående skoler i Hamburg er mulig å finne elever på 16—17 år som hele tiden veksler mellom å bruke stimulerende og beroligende midler». Men hvorfor er det så vanlig å bruke narkotika? Professor Klaus Hurrelmann trakk fram tre grunner til at ungdommer bruker vanedannende stoffer: De kjeder seg; de føler at de oppnår for liten anerkjennelse for det de utretter; de er utsatt for gruppepress.
Bemerkelsesverdige reiser
En vandrealbatross fløy 26 000 kilometer på 72 døgn, og en havert, eller gråsel, svømte 5000 kilometer på tre måneder. Vitenskapsmenn som arbeider med naturvern, observerte disse forbløffende bevisene på utholdenhet etter at de hadde festet små radiosendere til forskjellige albatrosser og seler for å følge bevegelsene deres ved hjelp av satellitt. Ved én anledning fløy albatrossen nesten 3000 kilometer over det sørlige Stillehavet i løpet av fire døgn. Selen svømte opptil 100 kilometer mellom Skottland og Færøyene på én dag og viste en forunderlig evne til å navigere nøyaktig gjennom åpent hav, forteller London-avisen The Times. Hvorfor foretok dyrene disse maratonreisene? Rapporten sier at de lette etter mat.
«En verdenskropp uten mye sjel»
«I tre dager forrige uke møttes statsledere fra alle kontinenter for å feire De forente nasjoners 50-årsdag og holde flotte taler om verdens tilstand,» meldte The New York Times i oktober i fjor. Men det var tydeligvis én viktig ting som manglet i en rekke «flotte taler» — ærlighet. Avisen fortalte: «I likhet med politikere flest kom de med løfter de ikke har til hensikt å holde, og kritiserte andre for deres feil.» Etter at The New York Times hadde sitert åtte lands ledere som sa ting som slett ikke stemte med landets reelle politikk, konkluderte den med at det altoverskyggende budskapet var: «Folk i verden! Glem hva jeg gjør; hør på det jeg sier.» Det er ikke rart at U.S.News & World Report kalte FN «en verdenskropp uten mye sjel».
Varme bier
Japanske honningbier forsvarer seg mot angrep fra kjempevepser ved å drepe dem med kroppsvarmen sin, skriver bladet Science News. Når biene oppdager en kjempeveps i nærheten, lurer de den inn i bikuben, hvor hundrevis av arbeidere flyr løs på den og danner en ball rundt den. Så «begynner biene å vibrere og hever temperaturen inni denne ballen til en dødelig temperatur på 47 grader celsius i omkring 20 minutter,» forteller bladet. Fordi japanske honningbier kan utholde temperaturer på opptil 50 grader, rammer det ikke dem selv. Det er imidlertid ikke alle kjempevepser som går i denne fellen. Ettersom «20—30 vepser kan utrydde en koloni på 30 000 bier i løpet av tre timer», kan vepsene overmanne biene ved å organisere et masseangrep. «I slike tilfeller overtar de bikuben og samler bienes larver og pupper,» skriver Science News.
Er korset et symbol på vold?
Enkelte teologer drøfter hvor berettiget det er å bruke korset som et symbol på kristendommen, ettersom det bringer tankene hen på vold, melder avisen The Dallas Morning News. Teologene oppmuntrer derfor til bruk av symboler som gjenspeiler Jesu liv i stedet for hans død. Korset «fremmer en død tilbedelse,» sa teologen Catherine Keller ved Drew universitets teologiske fakultet i Madison i den amerikanske delstaten New Jersey. «Ingen ville ha hatt en elektrisk stol eller en løkke som det viktigste symbolet på tro, men det var det vi ville ha brukt hvis Jesus var blitt drept av vår tids myndigheter.»
Vannlopper er kanskje redningen
Den uanselige vannloppen kan ifølge London-avisen The Independent ha løsningen på problemet med forurensning av elver og vann. Et utbedringsprosjekt som er i gang, kan tyde på dette. Biologer fjernet først 9,5 tonn fisk som spiser vannlopper, fra innsjøen Ormesby Broad i Norfolk i England. Det gjorde at loppene stortrivdes og spiste opp algene som forurenset vannet. Deretter begynte andre planter å spire fram fra hvilende frø under vannet, og fugler som sothøner og svaner vendte tilbake. Etter hvert vil det på nytt bli satt ut fisk, og man antar at hele økosystemet vil være i normal gjenge igjen om fem år. Naturvernere i Europa ser med stor interesse fram til å få vite hvordan det går med prosjektet.
Man unngår emnet synd
«Hva har skjedd med synden?» spør bladet Newsweek. «Den påtrengende følelsen av personlig synd har omtrent forsvunnet fra dagens fargerike amerikanske religioner.» Sognebarn «vil ikke høre prekener som kan rokke ved deres selvfølelse», og blant katolikker «er det å gå regelmessig til skrifte hos en prest et ritual som hører fortiden til». Konkurrerende prester er redde for å støte hjorden fra seg. Mange av dem «fordømmer av gammel vane slike ’samfunnsmessige’ sosiale onder som rasisme [og] kjønnsdiskriminering,» sier artikkelen. «Men de snakker merkelig lavt om mer personlige emner — for eksempel skilsmisse, stolthet, griskhet og overdrevne personlige ambisjoner.»
Edelstenenes «fingeravtrykk»
Britiske kvinner eier 39 millioner diamantsmykker, som til sammen er verd omkring 113 milliarder kroner, og hvert år blir det stjålet smykker til en verdi av 2,9 milliarder kroner. De fleste diamantsmykkene som forsvinner på denne måten, lar seg ikke oppspore. Innfatningen som diamantene er festet i, blir hurtig smeltet ned, og så blir edelstenene montert i en ny innfatning. Men ved hjelp av en sentral datamaskin kan gullsmedene nå legge inn hver enkelt edelstens særegne småfeil i et register. Disse «fingeravtrykkene» blir registrert av en laserstråle som «leser» hver diamants uregelmessigheter — ikke to av dem er like. Den eneste måten tyvene kan omgå dette sikkerhetssystemet på, er ved å dele og slipe edelstenene på nytt, men det er en kostbar affære som vil redusere tyvegodsets verdi, forteller London-avisen The Sunday Times.
Farlig fyrverkeri
Forskjellige tjenestemenn melder at «det hvert år er anslagsvis 12 000 personer som trenger behandling ved amerikanske akuttmottak på grunn av uhell med fyrverkeri,» opplyser tidsskriftet Morbidity and Mortality Weekly Report (MMWR). Rapporten er utarbeidet av et amerikansk forbrukerråd og gjelder årene fra 1990 til 1994. Den anslår at 20 prosent av alle fyrverkeriskader går ut over øynene. Ifølge MMWR er disse skadene «ofte alvorlige og kan forårsake varig redusert syn eller blindhet». Det er også verdt å merke seg at det tydeligvis var vanligere med øyeskader blant tilskuerne til fyrverkeriet enn blant dem som skjøt det opp.
«En potensiell tidsinnstilt bombe»
Omkring 45 prosent av alle mennesker bor i byer, forteller bladet Focus, og det er blitt anslått at halvparten av jordens befolkning vil bo i byer i år 2000. Mesteparten av Nord-Europa, Italia og den østlige delen av USA har ganske høy befolkningstetthet, og i enkelte områder i Egypt, India, Kina og Sør-Afrika finnes det tett befolkede byer i landdistriktene. Satellittbilder avslører imidlertid at bare tre—fire prosent av jorden har bypreg. Men når 61 millioner mennesker, som for det meste bor i utviklingsland, flytter inn til byene hvert år, øker befolkningstettheten her som følge av at «byene ikke kan vokse like fort som innbyggertallet,» sier Focus og tilføyer: «Situasjonen er en potensiell tidsinnstilt bombe.»