Vulkanene — et fascinerende skue

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Guatemala

VULKANENE har i århundrer både fascinert og skremt menneskene. I oldtiden gikk noen så langt som til å tilbe vulkaner. Ordet «vulkan» kommer fra Volcanus, det latinske navnet på romernes ildgud.

The World Book Encyclopedia beskriver en vulkan som «en åpning i jordoverflaten» og sier videre: «Gjennom denne åpningen har det kommet stein som er så opphetet at den har gått over i flytende form eller i gass. Smeltet stein dypt nede i jorden kalles magma.» En tror at det mellom 30 og 60 kilometer under jordens overflate finnes kammer med ualminnelig sterkt opphetet magma. Når magmaen presser mot taket i et kammer, blir det frigjort gasser. Når disse gassene når fram til svake punkter i jordskorpen, huler de ut en rørformet kanal som til slutt når opp til overflaten.

Når magmaen kommer opp til overflaten, blir den avkjølt til «lava». Lavaen strømmer ut av en åpning i jordskorpen og ut over kantene på vulkanens krater. Det ovennevnte oppslagsverket sier: «Fra tid til annen blir åpningen tettet igjen av avkjølt magma. Dette gjør at gassene bygger opp et trykk som sprenger hele lavaproppen i luften.»

Guatemala er kjent for sine vulkaner. Det er over 33 av dem i dette landet i Mellom-Amerika. Når en reiser sørover fra Mexico mot Guatemala City, kan en se vulkanene ligge i rekke og rad som en formidabel fjellkjede. De fleste av Guatemalas vulkaner er imidlertid døde.

En av de aktive vulkanene er Santiaguito. Denne vulkanen så dagens lys i slutten av forrige århundre. Den står ved siden av en større vulkan. En eldre kvinne forteller at hun som liten pike var vitne til Santiaguitos fødsel, og minnes at ’først spydde den pimpstein og sand som var så fin som aske, og som så la seg i et meterhøyt lag overalt i nærheten’. Det er fremdeles nødvendig å grave et stykke gjennom pimpstein og sand for å komme ned til jorden når en skal plante kaffetrær i nærheten av Santiaguito.

En annen av Guatemalas aktive vulkaner er Pacaya, som i en årrekke har hatt et og annet utbrudd. Et øyenvitne til et av utbruddene forteller: ’Det ser ut som om ild skyter opp av toppen. En rekke glødende elver som strømmer nedover fjellsiden og lyser i mørket, ser ut som fingrer som er dyppet i selvlysende maling.’

Den av Guatemalas vulkaner som har de voldsomste utbruddene, er Feugo, hvis navn er det spanske ordet for «ild». Den 13. oktober 1974 sto Guatemala Citys innbyggere på åpne plasser og på hustakene og så Feugo i utbrudd. Det var et fryktinngytende syn. Flammer skjøt hundrevis av meter i været. Lyn slo ned ved vulkanen fra en skyfri himmel, et fenomen som en i århundrer har sett ledsage vulkanske utbrudd. De store mengdene med sand som veltet ut av Feugo, la seg over bomullsplantasjer og åkrer med sesamplanter, slik at disse ble delvis ødelagt.

Visste du at de fleste av de «flammene» som slår opp mot himmelen under et vulkanutbrudd, ikke består av vanlig ild? Normalt oppstår det flammer når brennbare stoffer brenner og forbinder seg med oksygenet i luften. De fleste «flammene» fra en vulkan oppstår imidlertid ikke som følge av forbrenning. De er i virkeligheten stråler av glødende partikler som blir dannet av smeltet lava. Når lavaen kommer opp fra vulkanens indre, hvor trykket er svært høyt, og blir utsatt for normalt, atmosfærisk trykk, driver eksploderende gasser disse partiklene skyhøyt i været og får dem til å se ut som flammer. Partiklene blir så avkjølt og går over i fast form og danner tette skyer av pimpstein, som legger seg over landskapet og ødelegger avlingene.

Vulkanske gasser består hovedsakelig av vanndamp. Karbondioksyd og nitrogen er ofte de viktigste bestanddelene. Gassene kan også inneholde mindre mengder av saltsyre, fluorsyre, svovel, hydrogensulfid, svoveldioksyd, hydrogen og karbonmonoksyd. Det er interessant å merke seg at det av disse bare er svovel, hydrogen og karbonmonoksyd som er brennbare. Det er derfor disse små bestanddelene som er ansvarlige for de eneste virkelige flammene som oppstår under vulkanske utbrudd.

Mange ser på vulkanene med frykt, ettersom de til sine tider har forårsaket store skader og tap av mange menneskeliv. Men vulkanene har også vært til nytte for menneskene. Vulkansk damp kan utnyttes til produksjon av varme og elektrisk kraft. Varme kilder tjener medisinske formål og kan også nyttiggjøres ved vasking av klær eller som badevann. Lava kan brukes som byggemateriale. Pimpstein blir brukt til sliping og polering. Og ettersom den størknede lavaen er porøs og absorberer vann, utgjør den en viktig vannkilde. Ja, menneskene kan på mange måter ha nytte av de fascinerende vulkanene.