Hvorfor noen arter er truet

DET er forskjellige grunner til at arter dør ut. Tenk over tre hovedgrunner. Mennesker er indirekte ansvarlig for de to første og direkte ansvarlig for den tredje.

Ødeleggelse av artens naturlige miljø

Ødeleggelse av en arts naturlige miljø bidrar i høy grad til at bestanden minker. Ifølge The Atlas of Endangered Species er det dette som er «den betydeligste trusselen», mens det samtidig er «den som er vanskeligst å fjerne». Verdens raske befolkningsvekst tvinger mennesker til å trenge inn på flere og flere landarealer som tidligere var villmarksområder. Et typisk eksempel er verdens regnskoger.

’Innen 40 år vil det ikke være noen regnskoger igjen,’ lyder den dystre antagelsen som henleder oppmerksomheten på noe som mange betrakter som et beklagelig tap av verdifulle ressurser. I virkeligheten er nesten en fjerdedel av alle de medisiner som er kjent i Vesten, utvunnet av planter som vokser i tropiske regnskoger. Selv om regnskogene bare dekker anslagsvis sju prosent av jordens landoverflate, er de voksesteder for fire femtedeler av verdens landplanter.

Tømmerdrift og skiftende jordbruksmetoder er årsak til at de vestafrikanske regnskogene, som tidligere var så rike på trær, minker i størrelse. Avskoging på det indiske subkontinent har til og med resultert i klimaforandringer i form av mindre nedbør i noen områder og oversvømmelser i andre.

Når mennesket feller trær for å rydde et jordstykke med tanke på oppdyrking, medfører dette at planter, pattedyr, fugler, krypdyr og insekter dør ut. Professor Edward Wilson ved Harvard universitet anslår at skogarealet reduseres med én prosent i året, og at tusener av arter som følge av dette er dømt til å dø ut. Man frykter for at mange arter kommer til å forsvinne før de i det hele tatt har fått et latinsk navn.

Situasjonen er omtrent den samme for verdens våtmarker, som likeledes er truede områder. De blir drenert og bebygd av byggherrer eller omdannet til jordbruksområder av bønder. I løpet av de siste hundre årene er dessuten hele 90 prosent av Europas gressmarker blitt omdannet til jordbruksområder. Fordi Storbritannia har mistet mange av sine enger i løpet av de siste 20 årene, er antall måltroster redusert med 64 prosent.

Selv om bladet Time kaller Madagaskar «en geologisk Noahs ark», er øyas rike dyre- og planteliv i fare. Når befolkningen øker og utenlandsgjelden vokser, øker presset på øyas innbyggere, som ser seg nødt til å omdanne flere skoger til rismarker. Fordi tre fjerdedeler av tilholdsstedene til halvmakien Hapalemur aureus har forsvunnet i løpet av de siste 20 årene, er det bare 400 medlemmer igjen av denne halvapefamilien.

Det er hevet over tvil at de radikale forandringene i menneskets bruk av landområder, ødelegger livsgrunnlaget for de ville dyrene som lever der. Tenk også på et annet eksempel. For 1600 år siden kom polynesierne til Hawaii. Som følge av deres virksomhet ble 35 fuglearter utryddet.

Noen av de første nybyggerne i Australia og New Zealand hadde med seg huskatter. En del av disse stakk av og levde som villkatter. Ifølge bladet New Scientist jager disse kattene nå 64 pattedyrarter som er naturlig hjemmehørende i Australia. Sammen med europeiske rødrever, som også er blitt innført i landet, angriper de den gjenværende bestanden av truede arter.

Direkte angrep

Jakt er ikke noe nytt fenomen. Den bibelske beretningen i 1. Mosebok omtaler opprøreren Nimrod, en jeger som levde for mer enn 4000 år siden. Selv om det ikke sies noe om at han utryddet en hel art, var han iallfall en fremtredende representant for jegerne. — 1. Mosebok 10: 9.

I århundrenes løp har jegere utryddet løven i Hellas og Mesopotamia, flodhesten i Nubia, elefanten i Nord-Afrika, bjørnen og beveren i Storbritannia og villoksen i Øst-Europa. «I 1870-årene og 1880-årene drepte jegere en kvart million elefanter bare i Øst-Afrika,» melder BBCs programblad Radio Times. «I et halvt århundre gjenlød Afrika av geværskuddene til kjente, velstående mennesker fra de øverste samfunnslag som skjøt løs på elefanter, neshorn, sjiraffer, store kattedyr og det de ellers fikk øye på. . . . En atferd som i dag virker temmelig sjokkerende, var den gang fullstendig akseptabel.»

La oss igjen se på hvordan situasjonen er for den majestetiske tigeren. Opptellinger som ble foretatt på 1980-tallet, tydet på at forsøk på å frede tigeren var vellykkede. «Ikke desto mindre forholdt det seg annerledes enn man fikk inntrykk av,» melder 1995 Britannica Book of the Year. «Grundigere opptellinger avslørte at tidligere oppgitte tall var for høye fordi ansvarlige myndighetspersoner enten så gjennom fingrene med krypskytteri eller rett og slett var ivrige etter å gjøre inntrykk på sine overordnede. . . . Svartebørshandelen med kroppsdeler fra tigrer blomstret etter hvert som bestanden minket og prisene ble presset ytterligere i været.» Verdien av en sibirtiger ble i 1995 anslått til mellom 60 000 og 160 000 kroner — ikke bare på grunn av det kostbare skinnet, men også på grunn av knoklene, øynene, værhårene, tennene, de indre organene og kjønnsorganene, kroppsdeler som alle sammen er meget etterspurt innen orientalsk folkemedisin.

Handel med elfenben, horn av neshorn, tigerskinn og kroppsdeler fra dyr er en svartebørsnæring som innbringer milliarder av kroner og bare overgås av narkotikasmugling, skriver bladet Time. Og det handles ikke bare med store pattedyr. I 1994 gikk det med hele 20 millioner sjøhester til framstilling av kinesisk folkemedisin, med den følge at fangsten i noen områder av Sørøst-Asia angivelig minket med 60 prosent i løpet av en toårsperiode.

Det er ikke vanskelig å se hvem som har skylden, når en art jages i den grad at den blir utryddet. Hva kan så sies om samlere? Det meldes at på svartebørsen i Brasil kan den som vil selge en Aratinga guarouba, en truet ara, få en sum tilsvarende 3300 kroner for denne papegøyen. Utenfor Brasils grenser kan han imidlertid få mer enn tre og en halv gang så mye for den.

Kriger og det som følger i kjølvannet av dem, økende flyktningstrømmer, foruten stigende fødselstall, økt forurensning, ja, selv turismen forverrer situasjonen for truede arter. Turister i motorbåter skader de delfinene de flokkes for å se, og undervannslyder fra båtene kan forstyrre delfinenes ømtålige ekkopeilesystem.

Etter denne sørgelige listen over miljøødeleggelser forvoldt av mennesker spør du kanskje: «Hva gjør naturvernerne for å bevare truede arter, og i hvilken grad lykkes de?»

[Bilde på side 6]

Planter, pattedyr, fugler, krypdyr og insekter dør ut i takt med at mennesket feller trær