Den amerikanske urbefolkningen — en æra tar slutt
HVEM har vel ikke sett en typisk cowboy-og-indianer-film? Over hele verden har folk hørt om Wyatt Earp, Buffalo Bill og Den ensomme rytter og om indianerne Geronimo, Sitting Bull, Crazy Horse, Chief Joseph og mange andre. Hvor virkelighetstro har egentlig Hollywoods skildringer vært? Og hvor fordomsfritt er indianerne blitt framstilt?
Historien om europeernes beseiring av den amerikanske urbefolkningen (indianerne) reiser visse spørsmål.a Har historiebøkene omtalt indianerne på en rettferdig måte? Er det noe å lære her, hva griskhet, undertrykkelse, rasisme og grusomhet angår? Hva er sannheten om de såkalte cowboyer og indianere?
Custers siste skanse og massakren ved Wounded Knee
I 1876 ledet medisinmannen Sitting Bull fra lakotastammen (en av siouxfolkets tre hovedgrener) indianerne i det berømte slaget ved Little Bighorn River i delstaten Montana. Med 650 soldater trodde den langhårete oberstløytnant Custer på en lett seier over 1000 sioux- og cheyennekrigere. Men dette var en grov feilberegning, for han møtte den sannsynligvis største hæren av indianerkrigere som noen gang har vært samlet — omkring 3000 mann.
Custer delte sitt regiment, det sjuende kavaleriregiment, inn i tre grupper. Uten å vente på støtte fra de andre to gruppene gikk han med sin egen gruppe til angrep på en del av indianerleiren som han mente var et svakt punkt. Under ledelse av høvdingene Crazy Horse, Gall og Sitting Bull utslettet indianerne Custer og hans avdeling på omkring 225 soldater. Dette var en midlertidig seier for indianerne, men det var et bittert nederlag for den amerikanske hæren. Det skulle imidlertid gå bare 14 år før det ble tatt en grusom hevn.
Etter hvert overgav Sitting Bull seg, etter at han hadde fått løfte om benådning. Han ble imidlertid ikke benådet; i stedet ble han innesperret en tid i Fort Randall i Dakota-territoriet. Senere opptrådte han offentlig i Buffalo Bills omreisende Wild West Show. Den store lederen, den innflytelsesrike medisinmannen, var bare en skygge av seg selv.
I 1890 ble Sitting Bull (lakota: Tatanka Iyotake, sittende bisonokse) skutt av indianske politimenn som var blitt sendt for å arrestere ham. Drapsmennene var siouxindianere, såkalte «metallbryst» (indianere med politiskilt), overbetjent Bull Head og betjent Red Tomahawk.
Samme år ble indianernes motstand mot den hvite manns herredømme slått ned for godt, i massakren ved Wounded Knee Creek på den amerikanske prærien. Her ble rundt 320 siouxindianere — menn, kvinner og barn — drept av de føderale troppene og deres hurtigskytende Hotchkiss-kanoner. Soldatene sa skrytende at de nå fikk hevnet nedslaktingen av sine kamerater, Custer og hans menn, på høydedragene langs Little Bighorn River. Slik endte 200 års sporadisk krigføring og trefninger mellom de europeiske nybyggerne, som invaderte landet, og indianerne, som bodde der fra før av, og som ble angrepet.
Men hvordan hadde det seg egentlig at indianerne slo seg ned i Nord-Amerika? Hvilken livsstil hadde de før den første hvite mann satte sin fot i Nord-Amerika?b Hva var det som førte til at de til slutt led nederlag og ble undertvunget? Og hvordan er situasjonen i dag for indianerne i et land som blir styrt av etterkommerne etter de første europeiske innvandrerne? Disse og andre spørsmål blir drøftet i de etterfølgende artiklene.
[Fotnoter]
a Noen foretrekker nå benevnelsen «den amerikanske urbefolkningen», men ordet «indianere» blir også ofte brukt i mange kilder. Vi bruker disse to benevnelsene om hverandre. «Indianer» er egentlig en misvisende benevnelse som Columbus brukte på de innfødte fordi han trodde at han var kommet til India da han gikk i land på den øygruppen som i dag er kjent som Vestindia.
b I disse artiklene drøfter vi utelukkende de nordamerikanske indianerne. Indianerne i Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika — aztekerne, mayaene, inkaene, olmecene og andre — vil bli drøftet i senere numre.
[Bilde på side 3]
De falne blir gravlagt ved Wounded Knee
[Rettigheter]
Montana Historical Society