Hva kan gjøres for å redde korallrevene?
MANGE forskere verden over tror at det virkelig foregår en global oppvarming, og at den vil forverre seg i takt med utviklingslandenes industrielle utvikling. Omkring tre milliarder tonn karbondioksid (CO2) blir hvert år sluppet ut i atmosfæren ved forbrenning av slikt brensel som kull, olje og ved, og når det brennes skog ved rydding av nytt land. Ifølge enkelte forskere er det fare for at den såkalte drivhuseffekten, som forårsakes av forbrenningsgasser, vil varme opp atmosfæren med mellom én og en halv og fire og en halv grad celsius innen midten av neste århundre. En slik temperaturstigning ville være ødeleggende for korallene og økosystemene omkring revene.
Men hvis korallrevene dør, vil også livet på landjorden bli hardt rammet. Tidsskriftet Natural History sa: «Korallrevene spiller imidlertid selv en nøkkelrolle i forbindelse med drivhuseffekten og er kanskje like viktige som de tropiske regnskogene når det gjelder å redusere mengden av drivhusgasser. Når korallene utsondrer kalsiumkarbonat til skjelettene sine, befrir de samtidig verdenshavene for store mengder CO2. Uten zooxantellene [de algene som lever i symbiose med korallene] opptar korallene langt mindre karbondioksid. Det ironiske er at de skadene som dette undersjøiske økosystemet påføres, kan påskynde selve den prosessen som framskynder dets død.»
Noen forskere tror at andre gasser som frigjøres ved forbrenning, også bidrar til drivhuseffekten. Dette gjelder blant annet dinitrogenoksid og klorfluorkarboner (KFK). Et KFK-molekyl absorberer faktisk varme 20 000 ganger mer effektivt enn et CO2-molekyl. KFK-gassene har også fått mesteparten av skylden for uttynningen av ozonlaget, som beskytter livet på jorden mot skadelige ultrafiolette stråler. Ozonlaget over Nordpolen og Sydpolen er blitt så uttynnet at det har dannet seg hull. Dette er også dårlige nyheter for korallene. Under eksperimenter er miniatyrkorallrev som allerede var stresset på grunn av høy vanntemperatur, blitt utsatt for litt mer ultrafiolett lys, og resultatet var at avfargingen tiltok. Tidsskriftet Scientific American kom med denne pessimistiske uttalelsen: «Selv om utslippene av klorfluorkarboner ble stanset i dag, ville de kjemiske reaksjonene som ødelegger ozonen i stratosfæren, fortsette i minst 100 år. Årsaken er enkel: Forbindelsene blir værende så lenge i atmosfæren, og de ville fortsatt spre seg til stratosfæren fra det troposfæriske reservoaret lenge etter at utslippene var stanset.»
Hva kan hver enkelt av oss gjøre? Vi kan opptre ansvarlig ved ikke å forurense havet eller kystområdene med søppel eller andre forurensningskilder. Hvis du besøker et korallrev, bør du følge de instruksene som blir gitt om ikke å ta på eller stå på korallene. Ikke ta imot eller kjøp korallsuvenirer. Hvis du ferdes med båt i nærheten av tropiske rev, bør du ankre opp der det er sandbunn, eller benytte flytende fortøyningsplasser som myndighetene har skaffet til veie. Ikke rot opp havbunnen med propellen, og la være å holde høy fart. Ikke slipp kloakk fra båten ut i havet; finn heller havner og marinaer som kan ta imot det. Bill Causey, som er bestyrer for naturreservatet Looe Key National Marine Sanctuary i Florida, sa: «Det er antagelig menneskene som står bak det problemet som skaper ubalansen. Dette er noe vi må bli oss bevisst verden over. Hvis vi fortsetter å gjøre offentligheten oppmerksom på at vi risikerer å miste et betydelig økosystem, da kan vi kanskje klare å forandre på situasjonen.»
Hva gjøres regionalt? Lover som skal beskytte korallrevene, blir vedtatt og håndhevet. Delstaten Florida saksøker eierne av skip som skader revene der. Eierne av et lasteskip som pløyde opp mange mål med koraller da det gikk på grunn, måtte betale en bot på seks millioner dollar. Noe av denne summen ble brukt til å bøte på skadene. Akkurat nå forsøker biologer ved hjelp av spesiallim å sette sammen koraller som ble skadet av et skip i 1994. Et annet firma ble ilagt en bot på 3,2 millioner dollar på grunn av de skadene et av deres lasteskip hadde påført et rev ved Florida. Andre land griper til lignende virkemidler. På steder som er populære blant sportsdykkere, slik som Caymanøyene i Karibia, er det satt av begrensede områder hvor det er tillatt å dykke. Australia har opprettet naturparken Great Barrier Reef Marine Park for å holde dykkingen på Det store barriererevet under kontroll. Men det viser seg at jo flere som dykker, desto større skade påføres revene.
Vil alle nasjoner gjøre sitt?
Hva kan gjøres på verdensbasis? Bekymrede forskere og ledere er kommet til at ingen enkelt nasjon og heller ingen gruppe av nasjoner kan løse problemet. Forurensning føres av sted til alle deler av verden av vind- og havstrømmer, slik at også revene blir rammet. De enkelte nasjoner har ingen myndighet utenfor sitt eget territorialfarvann. Forurensning som blir sluppet ut i åpent hav, kommer til slutt inn til kysten. Skal man finne en løsning, kreves det derfor forente, globale bestrebelser.
Det er uten tvil mange oppriktige og dyktige mennesker verden over som vil fortsette å kjempe for å redde den fantastiske skatt som korallene utgjør. Men det det virkelig er behov for, er en verdensregjering som er oppmerksom på og bryr seg om miljøet på jorden. Heldigvis kommer Skaperen selv til å redde miljøet. Da Gud skapte de første menneskene, sa han: «La dem rå over havets fisk [og alle andre skapninger i havet].» (1. Mosebok 1: 26) Ettersom Gud behandlet livet i havet godt og ikke utnyttet det, må dette oppdraget som han gav menneskene, ha innebåret at de skulle ta seg godt av miljøet på jorden. Bibelen forutsier: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) I nær framtid skal denne himmelske regjeringen rense vår forurensede jord fullstendig, også verdenshavene. Da vil Guds rikes undersåtter ta seg av og glede seg over de vakre havene og livet der i full utstrekning.
[Bilder på side 18]
I bakgrunnen: Et vakkert korallrev i Stillehavet, i nærheten av Fiji
Innfelt: 1. Nærbilde av en klovnefisk, 2. en korall som ligner et bord, 3. en reke som renser en korall
[Rettigheter]
Side 18, bakgrunnen: Fiji Visitors Bureau