Kredittkort — lar du dem tjene deg eller gjøre deg til slave?

«DET øyeblikket i hver måned da jeg åpner kontoutdragene for kredittkortene mine, er som en farseaktig katastrofe,» forteller en engelsklærer i USA. «Jeg stirrer vantro på saldoen, som om en annen personlighet hos meg, en slags pengesløsende Mr. Hyde, hadde lagt ut på en vill ferd gjennom leketøysbutikker, elektriske forretninger, supermarkeder og bensinstasjoner.»

Dolores har også funnet ut at hun har lett for å sette seg i gjeld. Hun sier: «Å bruke kredittkort er smertefritt. Jeg ville ikke ha brukt virkelige penger på den måten. Men det er noe annet å handle med kredittkort. Da ser jeg aldri pengene. Alt jeg gjør, er å levere fra meg kortet, og så får jeg det tilbake.»

Det er ikke særlig overraskende at den totale kredittkortgjelden i USA var på hele 195,2 milliarder dollar (1,26 billioner kroner) i juni 1995 — et gjennomsnitt på over 1000 dollar for hver kortinnehaver! Likevel fortsetter kredittkortselskapene å beile til nye kunder ved å komme med slike fristende tilbud som lave introduksjonsrenter og null årsavgift. Hvor mange tilbud har du fått fra kredittkortselskapene i de seneste månedene? En gjennomsnittlig husstand i USA får omtrent 24 slike tilbud hvert år! En typisk kortinnehaver der i landet brukte i 1994 ti forskjellige kredittkort til å kjøpe 25 prosent mer på kreditt enn han gjorde året før.

Japan har flere kredittkort enn telefoner; det finnes gjennomsnittlig to kort for hver japaner over 20 år. I resten av Asia er det blitt utstedt over 120 millioner kredittkort, omtrent ett for hver tolvte innbygger. James Cassin ved MasterCard International sier: «Det er det asiatiske markedet som vokser klart raskest når det gjelder transaksjoner ved hjelp av kredittkort.» Den administrerende direktøren i Visa International, Edmund P. Jensen, forutsier: «Vi kommer til å være et kortorientert samfunn i lang tid framover.»

Det ser altså ut til at kredittkortene bare vil fortsette å prege tilværelsen i stadig høyere grad. Når de blir brukt på rette måte, kan de være nyttige. Men misbruk kan få smertelige følger. Ved å sette deg inn i de grunnleggende betingelsene for bruk av kredittkort kan du lære å bruke dem på en slik måte at det faller ut til din fordel.

Korttyper

De mest anerkjente kortene er slike bankkort som Visa og MasterCard. Disse kortene blir utstedt av finansinstitusjoner, og man må betale en årsavgift for å bruke dem, kanskje et par hundre kroner. I enkelte tilfeller faller årsavgiften bort, avhengig av brukerens kredittverdighet og hans bruk av kortet. Oppgjøret kan foregå ved at man betaler hele saldoen hver måned, vanligvis uten renter, eller ved at man betaler månedlige beløp som innbefatter høye renter. Det blir fastsatt en kredittramme, som er basert på brukerens kredittverdighet. Grensen blir ofte hevet når brukeren har demonstrert sin betalingsevne.

Bankkort kan også brukes til lån av kontanter, som heves i minibanker eller ved hjelp av sjekkhefter som er utstedt av banken. Men det er ofte dyrt å skaffe seg kontanter på denne måten. Det kan være at man må betale et uttaksgebyr, og at det påregnes rente fra den dagen uttaket blir foretatt.

Ved siden av bankene er det mange forretninger og nasjonale forretningskjeder som utsteder kredittkort som kan brukes på deres egne utsalgssteder. Vanligvis slipper man å betale en årsavgift for å bruke et slikt kort. Men hvis ikke hele saldoen betales, kan rentene bli høyere enn de blir ved bruk av et bankkort.

Oljeselskapene utsteder også kredittkort uten årsavgift. Disse kortene kan vanligvis bare brukes på deres egne bensinstasjoner og noen ganger på visse hoteller. Som tilfellet er med de kortene som blir utstedt av forretninger, kan man betale hele saldoen uten renter eller betale faste terminbeløp med renter.

Det finnes også såkalte T & E (Travel & Entertainment)-kort, for eksempel Diners Club og American Express, som kan brukes på reiser. Disse kortene har en årsavgift, men ingen renter, ettersom man betaler hele saldoen når man får det månedlige kontoutdraget. Det er imidlertid vanskelig å trekke noen klar grense mellom disse kortene og bankkortene. American Express tilbyr for eksempel noe de kaller Optimakortet, som man må betale renter for å bruke, og som ligner på et bankkort.

Et nytt kort som er i ferd med å vinne innpass, er smartkortet, som har fått navnet sitt fordi det er utstyrt med en liten mikroprosessor. Det kan brukes til uttak av kontanter, ettersom det kan bli fastsatt et bestemt beløp som prosessoren mates med. Prisen for et kjøp kan bli trukket fra dette beløpet av en forhandler som er tilknyttet systemet. I fjor brukte franskmennene allerede 23 millioner smartkort og japanerne 11 millioner. Det antas at tallet på slike kort vil stige voldsomt og passere én milliard innen år 2000.

Før man skaffer seg et kredittkort, er det lurt å sette seg godt inn i kredittbetingelsene. I en brosjyre som er utgitt av den amerikanske statsbanken, sies det at «viktige kredittbetingelser som bør vurderes, er den effektive renten, årsavgiften og betalingsfristen». Andre faktorer å tenke over er gebyrene ved kontantuttak, ved kjøp som overskrider kredittrammen og ved for sen betaling.

Hvor dyrt er det å låne penger?

De utgiftene folk blir påført når de ikke betaler hele den månedlige saldoen, kan være langt høyere enn de fleste er klar over. Tenk for eksempel på den effektive renten, som er et mål på de faktiske lånekostnadene. Forholdet mellom den nominelle renten og den effektive renten kan illustreres på følgende måte: La oss si at du låner 100 kroner til en venn, og at han betaler deg tilbake 108 kroner ved slutten av året. I så fall betaler han deg en årlig rente på åtte prosent. Men sett at han betaler tilbake lånet på 100 kroner i 12 månedlige avdrag på 9 kroner. Da blir totalsummen ved slutten av året fremdeles 108 kroner, men du, utlåneren, har kunnet disponere pengene etter hvert som du mottok de månedlige innbetalingene. Den effektive renten på et slikt lån viser seg da å ligge på 14,5 prosent.

Ifølge en undersøkelse som den amerikanske statsbanken foretok i fjor, varierer den effektive renten for bruk av bankenes kredittkort fra 9,94 prosent til 19,80 prosent; i de fleste tilfellene ligger den mellom 17 og 19 prosent. Noen finansinstitusjoner tilbyr riktignok en lavere introduksjonsrente, gjerne 5,9 prosent, men rentesatsen kan komme til å stige så snart introduksjonsperioden er over. Satsen blir også hevet hvis kortutstederen oppdager at risikoen er blitt større. Noen utstedere straffer dem som betaler avdragene for sent, ved å heve rentesatsen. Man blir også straffet hvis man overskrider kredittrammen.

I asiatiske land kan den årlige rentesatsen for bruk av kredittkort være svært høy. For noen bankkort er satsen 24 prosent i Hongkong, 30 prosent i India, 36 prosent i Indonesia, 45 prosent på Filippinene, 24 prosent i Singapore og 20 prosent på Taiwan.

Det er altså tydelig at de lånene som blir opptatt ved bruk av kredittkort, er lett oppnåelige, men samtidig svært dyre. Å gå inn i en butikk og stifte gjeld som bare kan betales i faste terminbeløp, er det samme som å gå inn i en bank og låne penger til ågerrenter. Likevel er det nettopp det tre av fire kortinnehavere i USA gjør! De pådrar seg gjeld som de betaler høye renter på. I USA lå den gjennomsnittlige månedssaldoen i fjor på 1825 dollar (11 800 kroner) for både Visa og MasterCard, og mange har gjeld av denne størrelsen på flere forskjellige kredittkort.

En felle du kan gå i

Ruth Susswein, som er formann i Bank Cardholders of America, sier at kortbrukerne ikke er klar over de økonomiske problemene de kan vikle seg inn i. Hun peker på at en kortbruker som betaler minimumsavdrag — 36 dollar (230 kroner) i måneden — på en kredittkortsaldo på 1825 dollar, kommer til å bruke over 22 år på å nedbetale gjelden.a På grunn av rentene betaler kunden i løpet av den tiden omkring 10 000 dollar for en gjeld på 1825 dollar! Og det vil være tilfellet selv om han ikke skulle bruke kortet til å betale noe som helst annet. Så hvis du har en tilbøyelighet til å bruke for mye penger, kan kredittkortene i lommeboken din fange deg i en felle.

Hvordan havner folk i denne fellen? Robert, som ble nevnt i den første artikkelen, sier: «Vi kjøpte ting som vi ikke trengte. Vi betalte medlemsskap i et helsestudio som vi aldri brukte. Vi kjøpte en stor campingvogn og brukte tusenvis av dollar på å sette den i stand, uten å tenke på om det var verdt pengene. Vi tenkte egentlig aldri over følgene av den gjelden vi pådrog oss.»

Reena, som også ble nevnt i den forrige artikkelen, forteller hva som skjedde med henne og hennes mann, Michael: «Vi satte oss raskt i gjeld. Etter at vi var blitt gift, kjøpte vi alt vi trengte, ved å betale med kredittkort. For å få penger til premier for sykeforsikring og andre ting som vi ikke kunne betale med kort, benyttet vi oss av muligheten til å heve kontanter ved hjelp av kredittkortene. Innen et år hadde gjelden kommet opp i 14 000 dollar. Etter hvert forstod vi at mesteparten av de månedlige avdragene gikk med til å betale renter, og det åpnet øynene våre.»

Bør du bruke kredittkort?

Etter å ha hørt om den økonomiske hengemyren som kredittkortene har ført millioner av mennesker ut i, svarer noen kanskje nei. Daphne, som er 32 år, sier: «Foreldrene mine har aldri hatt et kredittkort, og de vil ikke ha et heller.» Men én av fire kortinnehavere i USA bruker heldigvis kortet på en forstandig måte. De oppnår fordelene uten å behøve å slite med skyhøye renter. Maria er en slik person. «Jeg liker at det er så lettvint,» sier hun. «Jeg slipper å ha mange kontanter på meg. Hvis jeg ser noe på salg som jeg trenger, kan jeg kjøpe det.»

Maria tilføyer: «Jeg passer alltid på at jeg har nok midler til å dekke kjøpet. Jeg har aldri brukt muligheten til å låne kontanter. Og jeg har aldri betalt renter.» Det er bekvemt å bruke et kredittkort når man skal bestille værelse på et hotell, og i USA er man nødt til å ha et kredittkort for å kunne leie en bil.

Men noen er mer impulsive enn andre når de går i butikker. De kan lære seg å få et mer bevisst forhold til innkjøpene sine ved at de hovedsakelig bruker kontanter. Michael og Reena ville ikke gjøre det til en livsform å være gjeldsslaver. Derfor bestemte de seg for at de ikke skulle bruke noen kredittkort på fem år — unntatt i nødsfall.

Du må selv avgjøre om du skal bruke kredittkort eller ikke. Men hvis du velger å bruke dem, bør du være påpasselig. Bruk dem som et nyttig redskap. Og unngå for all del å stifte stadig større gjeld. Å få bruken av kredittkort under kontroll er viktig for å kunne holde styr på økonomien. Men det er også andre ting som kan være til hjelp.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Å bruke kredittkort er smertefritt — inntil regningene kommer