«Sitt stille og hør etter!»

Å leve med oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet

«Jim hadde hele tiden sagt at Cal rett og slett var bortskjemt, og at hvis vi — det vil si jeg — tok ham hardt nok, ville han skjerpe seg. Så sa legen til oss at det ikke var meg eller oss eller Cals lærere det var noe i veien med; noe var virkelig galt fatt med den lille gutten vår.»

CAL lider av oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet, ADHD (forkortelse for «attention deficit hyperactivity disorder»).a Det er en tilstand som kjennetegnes av uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Man anslår at mellom tre og fem prosent av alle skolebarn lider av ADHD. «Sinnet deres er som et TV-apparat hvor kanalvelgeren ikke virker som den skal,» sier spesialpedagogen Priscilla L. Vail. «Den ene tanken leder til den neste, uten system eller sammenheng.»

La oss ganske kort se på tre vanlige symptomer på ADHD.

Uoppmerksomhet: Et barn som har ADHD, kan ikke sortere ut uvesentlige detaljer og konsentrere seg om ett emne. Han blir følgelig lett distrahert av ting han ser, hører eller lukter.b Han følger med, men det er ikke noe i hans omgivelser som spesielt fanger hans oppmerksomhet. Han kan ikke se hva som i første rekke fortjener hans oppmerksomhet.

Impulsivitet: Et ADHD-barn handler før han tenker, uten å ta hensyn til konsekvensene. Dømmekraften og evnen til å planlegge er det så som så med, og noen ganger kan han komme til å gjøre noe som er farlig. «Han farer ut i gaten, hopper opp på en avsats, klatrer opp i et tre,» skriver psykiateren Paul Wender. «Dermed får han flere skrubbsår, skrammer og blåmerker enn andre og flere besøk hos legen.»

Hyperaktivitet: Hyperaktive barn er konstant urolige. De kan ikke sitte stille. Dr. Gordon Serfontein skriver i sin bok The Hidden Handicap: «Selv når de er blitt eldre, vil man hvis man iakttar dem nøye, oppdage en eller annen vedvarende bevegelse, enten i bena, føttene, armene, hendene, leppene eller tungen.»

Noen barn som er uoppmerksomme og impulsive, er likevel ikke hyperaktive. Deres tilstand blir noen ganger omtalt som oppmerksomhetssvikt, ADD (forkortelse for «attention deficit disorder»). Psykiateren Ronald Goldberg forklarer at ADD «kan forekomme uten noen som helst hyperaktivitet eller med en hvilken som helst grad av det — fra knapt merkbar hyperaktivitet via nokså plagsom hyperaktivitet og videre til ytterst hemmende».

Hva er det som forårsaker ADHD?

I årenes løp har man ment at konsentrasjonsvansker har kommet av alt fra dårlig oppdragelse til fluorescerende belysning. Nå antar man at ADHD har sammenheng med visse funksjonsforstyrrelser i hjernen. I 1990 testet det amerikanske institutt for mentalhygiene 25 voksne som hadde ADHD-symptomer, og kom til at de omsatte glukose langsommere i nettopp de områdene i hjernen som styrer bevegelse og oppmerksomhet. I omkring 40 prosent av ADHD-tilfellene ser det ut til at vedkommendes arveanlegg spiller en rolle. The Hyperactive Child Book nevner at andre faktorer som kan ha sammenheng med ADHD, er morens bruk av alkohol eller narkotika under svangerskapet, blyforgiftning og i enkeltstående tilfeller barnets kosthold.

Som ungdom og som voksen

I de senere år har legene kommet til at ADHD ikke bare er en tilstand som forekommer hos barn. Psykiateren Larry Silver sier: «Det er nokså typisk at foreldre kommer med et barn til behandling og sier: ’Jeg var også sånn da jeg var liten.’ Så innrømmer de at de fortsatt har problemer med å stå i kø, sitte på møter og få ting unna.» Nå mener man at omkring halvparten av alle barn med ADHD tar med seg i hvert fall noen av sine symptomer inn i ungdomsalderen og voksen alder.

I ungdommen kan det være at noen som har ADHD, går over fra å ha en risikofylt oppførsel til å ha en kriminell atferd. «Før var jeg redd for at han ikke skulle komme inn på college,» sier moren til en ungdom som har ADHD. «Nå er det min bønn at han bare må holde seg ute av fengselet.» At man kan ha grunn til en slik frykt, framgår av en undersøkelse hvor 103 hyperaktive ungdommer ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 100 barn som ikke hadde ADHD. Newsweek melder: «Da de var kommet opp i begynnelsen av 20-årene, var det dobbelt så stor sannsynlighet for at de som var i den hyperaktive gruppen, hadde vært arrestert, fem ganger så stor sannsynlighet for at de var blitt dømt for grove forbrytelser, og ni ganger så stor sannsynlighet for at de hadde sonet fengselsstraff.»

For en voksen byr ADHD på en uvanlig rekke problemer. Dr. Edna Copeland sier: «En hyperaktiv gutt kan som voksen bli en som hyppig skifter jobb, får sparken mange ganger, pusler med småting hele dagen og er rastløs.» Når man ikke forstår årsaken, kan disse symptomene være en belastning for et ekteskap. En som var gift med en mann som hadde ADHD, sa: «I enkle samtaler hørte han ikke engang hva jeg sa. Det var som om han alltid var et annet sted.»

Dette er vanlige trekk som mange mennesker har — i hvert fall til en viss grad. «Du må spørre om symptomene alltid har vært der,» sier dr. George Dorry. Han nevner for eksempel at hvis en mann har vært glemsk bare siden han mistet jobben, eller siden han ble far, er det ikke snakk om noen funksjonsforstyrrelse.

Hvis en virkelig har ADHD, er symptomene dessuten så omfattende at de berører nesten enhver side ved en persons liv. Slik var det med 38 år gamle Gary, en intelligent, energisk mann som tydeligvis ikke klarte å fullføre noe som helst uten å bli distrahert. Han har allerede hatt over 120 jobber. «Jeg hadde ganske enkelt avfunnet meg med at jeg ikke kunne få til noe,» sa han. Men både Gary og mange andre — både barn, ungdommer og voksne — har fått hjelp til å leve med ADHD. Hvordan?

[Fotnoter]