Vi betrakter verden
Elektriske biler og miljøet
Den tyske automobilforening gjennomførte en undersøkelse for å bringe på det rene om batteridrevne biler er mer miljøvennlige enn kjøretøyer med forbrenningsmotor. Ifølge avisen Süddeutsche Zeitung innbefattet undersøkelsen 100 bilførere som kjørte 1,3 millioner kilometer mellom 1992 og 1996. Det viste seg at elbiler har en rekke fordeler, selv om de ikke kan kjøre så langt om gangen før batteriene må lades opp på nytt. Noen av fordelene var at de kjørte stille og ikke forårsaket noen direkte avgass der de kjørte. Men det kan være at disse fordelene blir oppveid av ett stort problem. Når batteriene lades opp på nytt, forbrukes det mer primærenergi enn det som forbrukes av biler som går på fossilt brennstoff — fra 1,5 til 4 ganger så mye, avhengig av bruken — og den energien må produseres et eller annet sted. Avhengig av hvordan energien blir produsert, er det mulig at «skadene på miljøet er større enn ved bruk av tradisjonelle biler,» sier avisen.
Fare: kryssende aper
Dianiskogen nær kysten i det sørlige Kenya er et av de få stedene i Øst-Afrika der det fortsatt finnes kolobusaper. Et problem som apene står overfor, er hvordan de trygt skal kunne krysse den travle strandveien. Ifølge én beregning er det hver måned minst tolv aper som blir kjørt i hjel på veien, melder bladet Swara, som blir utgitt av en østafrikansk dyrebeskyttelsesforening. En gruppe bekymrede innbyggere i nærheten av Dianiskogen bestemte seg for å gjøre noe for å redusere ulykkestallene. I tillegg til å oppfordre bilførerne til å kjøre forsiktigere bygde de nylig en taubro høyt over veien. Oppmuntret av eksempler på at apene har brukt broen, legger innbyggerne nå planer om å lage flere broer.
Farlig telefonbruk
Det vil si når man sitter bak rattet. En undersøkelse som ble offentliggjort i New England Journal of Medicine, tyder på at risikoen for å bli innblandet i en ulykke er fire ganger så stor for bilførere som bruker mobiltelefon, som for bilførere som bare konsentrerer seg om veien. Det å snakke i telefonen mens man kjører, kan være omtrent like farlig som å kjøre med et alkoholinnhold i blodet på 1,0 promille. Og de som ikke trengte å bruke hendene for å holde telefonen, gjorde det ikke noe bedre enn dem som brukte hendene. Forskerne er snare til å påpeke at det ikke er telefonen i seg selv som har skylden for ulykkene, men at den bare har sammenheng med ulykkene, for eksempel når samtalen går over til krangel og føreren blir distrahert. Og 39 prosent av de bilførerne som var innblandet i en ulykke, brukte mobiltelefonen til å ringe etter hjelp etterpå. Bilførere anbefales å avstå fra alle unødvendige telefonsamtaler mens de kjører, og å ha bare korte samtaler. Noen land, for eksempel Brasil, Israel og Sveits, har allerede vedtatt lover som innskrenker bilføreres bruk av mobiltelefon.
Tobakksindustriens strategi
«Har du noen gang lurt på hvorfor tobakksindustrien ikke har brukt sin store politiske innflytelse til å få Kongressen til å mildne eller fjerne de advarslene de må trykke på all sigarettreklame og alle sigarettpakker [i USA]?» spør bladet The Christian Century. «Svaret er enkelt: Denne advarselen om farene ved å røyke beskytter tobakksindustrien mot søksmål. Hvis du begynner å røyke som tolvåring og du får lungekreft som 45-åring og du bestemmer deg for å saksøke den bedriften som gjorde deg avhengig, har industrien et greit motsvar: ’Vi har advart deg om at røyking kunne være helsefarlig.’» En av de nyeste taktikkene i markedsføringen går ut på å oppmuntre til sigarrøyking ved å få glamorøse filmskuespillere og modeller til å reklamere for produktet. Sigarer forurenser imidlertid enda mer enn sigaretter og innebærer en betydelig helserisiko. «Sigarrøyking gjør ingenting for en kvinne, bortsett fra at det øker risikoen for at hun skal få livstruende sykdommer, og berøver henne den styrke og utholdenhet hun trenger for å lykkes i livet,» sier lege Neil Schachter ved et medisinsk senter i New York.
Galskap omkring årtusenskiftet
«Det 20. århundre, som begynte som århundret med total krig og utviklet seg til atomalderen, ser ut til å ende som underholdningstiden,» sier bladet Newsweek. «Hoteller rundt omkring i verden er allerede fullbooket» nyttårsaften 1999. Men det har vært stor uenighet om nøyaktig hvor årtusenskiftet begynner. «Problemet begynte i nasjonen Kiribati,» melder U.S.News & World Report. «Den internasjonale datolinjen gikk gjennom øyrekken: Når det var søndag i den østlige delen av Kiribati, var det mandag i den vestlige delen av Kiribati.» Landet løste problemet ved å si at datolinjen fra 1. januar 1995 av skulle gå rundt den østligste øya, Caroline. Det ville bety at Kiribati ville bli den første landmasse som fikk oppleve starten på en ny dag. Men andre land, for eksempel Tonga og New Zealand, ville også ha status som «førstemann». Ifølge Greenwich-observatoriet er dette et åpent spørsmål. «Ettersom solen skinner på Sydpolen fra septemberjevndøgn til marsjevndøgn, begynner det nye årtusen helt sør på jordkloden,» heter det i rapporten. Men observatoriet tilføyer at dette først blir 1. januar 2001 — ikke år 2000.
Umulig å forutsi jordskjelv
En internasjonal gruppe av jordskjelveksperter kom nylig sammen i London for å drøfte muligheten for å forutsi jordskjelv med vitenskapelige metoder. Hvordan vurderte de muligheten? «I over 100 år har mange naturforskere ment at det forut for [store jordskjelv] helt sikkert foregår aktivitet som kan måles og identifiseres, og som kan danne grunnlaget for varsling,» skriver dr. Robert Geller ved Tokyo universitet i publikasjonen Eos. Men det er nødvendig å foreta en fundamental endring i måten å tenke på, for «det ser ut til at det ifølge sakens natur trolig er umulig å forutsi det enkelte jordskjelv». Selv om det kanskje ikke er mulig å komme med nøyaktige forutsigelser, kan forskerne anslå sannsynligheten for jordskjelv i områder som er kjent for å ha stor seismisk aktivitet, og disse skjelvenes potensielle styrke. Det er for eksempel blitt laget et nytt kart (framstilt av U.S. Geological Survey) som angir hvor det kanskje kan komme kraftige rystelser i USA i løpet av de neste 50 årene. På grunnlag av disse opplysningene har offentlige etater nevnt at kanskje over 70 prosent av Californias befolkning bor i utsatte områder.
Planter som fortærer eksplosiver
Noen planter har evnen til å trekke ut eksplosiver fra jordsmonn og vann på steder hvor det ligger gammel ammunisjon, og de kan bryte ned eksplosivene på en trygg måte, melder bladet New Scientist. Forskere ved Rice universitet i Houston i Texas gav gravmyrtplanten, Catharanthus roseus, og en vanlig vannplante, Myriophyllum aquaticum, TNT som næring. Før det hadde gått en uke, var alle spor etter eksplosiver i plantevevet borte, og det skjedde ingen eksplosjon da plantene ble brent. Samtidig oppdaget forskere ved Maryland universitet at sukkerbeteceller og sukkerbeteekstrakter kan absorbere og bryte ned nitroglyserol. Begge gruppene av forskere steriliserte plantene før forsøkene for å bevise at de ikke fikk hjelp av mikroorganismer. «For øyeblikket er det vanligvis for farlig og dyrt å gjøre noe med de stedene der det ligger gammel ammunisjon, og bygge der, men dette kunne forandres hvis man brukte planter som var billige å dyrke, til å trekke sprengstoffene ut av jordsmonnet og vannet og bryte dem ned på en trygg måte,» sier artikkelen. Behovet er presserende, for «man er i ferd med å gå bort fra den nåværende praksis, som består i å dumpe gammel ammunisjon i havet».
Farlig dans
Noe selskapsdans har gått over fra å være utøvelse av en fin kunst «til å bli en vill konkurransesport der formuer blir tjent,» melder London-avisen The Times. Ved et uhell kan det forekomme kollisjoner i høy fart og høye spark som skader konkurrerende dansere, noe som er i ferd med å bli en fare på dansegulvet. Enda verre er det at noen dansere «kaldblodig og med fullt overlegg» går inn for å danse farlig, ifølge Harry Smith-Hampshire, en ledende dansedommer. Sportsdansere er i ferd med å innføre «den slags oppførsel som man ser på fotballstadionet og i bokseringen,» skriver The Times. Ettersom det er mulig at selskapsdans snart blir olympisk gren, har profesjonelle trenere og dommere utarbeidet et offisielt «reglement for oppførsel» innen sportsdans.