Vi betrakter verden
Ekteskapet på retur
Det går raskt tilbake med ekteskapet som institusjon i Canada. Ifølge en rapport fra statistisk sentralbyrå i Canada som gjelder de siste 15 årene, «er tallet på kanadiere som bare bor sammen, blitt nesten tredoblet, fra 700 000 til to millioner — en årlig økning som er seks ganger så høy som for tallet på dem som gifter seg,» sier The Toronto Star. «I halvparten av de tilfellene da to mennesker slår seg sammen for første gang, flytter de bare sammen, og i Quebec er tallet fire av fem.» Hva er årsaken til denne forandringen? Samboerskap hører «tydeligvis med til en sosial revolusjon, ett av en rekke eksempler på at folk forkaster institusjoner som er grunnlagt på en samfunnsordning som tiden har gått fra,» heter det i rapporten. Avisartikkelen bemerket at «samboerskap en gang ble sett på som et prøveekteskap, men nå blir det betraktet som et alternativ til ekteskapet».
Barnematdilemma
«I de siste 20 årene har leger og helsepersonell kommet med det samme rådet til nybakte mødre i fattige land: Gi spedbarna brystmelk for å beskytte deres helse,» sier The New York Times. «Men nå har AIDS-pandemien gjort dette enkle rådet ugyldig. Undersøkelser viser at en stor prosentdel av de mødre som er smittet av HIV-viruset, kan overføre det via brystmelken. . . . FN anslo nylig at en tredjedel av alle spedbarn som er HIV-smittet, har fått viruset gjennom morsmelken.» Alternativet er morsmelktillegg, men det er det også problemer forbundet med. I mange land har ikke mødrene råd til å kjøpe det, eller de har ikke muligheter til å sterilisere flaskene eller skaffe rent vann. Følgene blir at spedbarna får diaré og uttørking foruten luftveissykdommer og mage- og tarmlidelser. Fattige familier tynner ut produktet, med den følge at barna blir underernært. Helsepersonell strever nå med å veie de to problemene opp mot hverandre. På verdensbasis er det hver dag over 1000 nye tilfeller av HIV-smitte blant spedbarn og barn.
Turister med dårlig folkeskikk
Italias rike kulturarv har gjort landet til et yndet reisemål. Men det ser ut til at turistene ofte glemmer alt de har lært om hva som er god folkeskikk. Mario Lolli Ghetti, som er medlem av en kommisjon som arbeider for å bevare Firenzes miljømessige og arkitektoniske arv, sier at «mange føler seg fri til å gjøre ting som de aldri ville drømme om å gjøre hjemme». Byen Firenze har derfor utarbeidet «Skriv om turisters rettigheter og plikter», som minner de besøkende om hva de kan og hva de ikke kan gjøre, melder La Repubblica. Her er noen påminnelser: Ikke bad eller sitt med bena i fontenene; ikke spis medbrakt mat foran monumenter og utenfor museer; ikke kast bokser eller tyggegummi på bakken; ikke besøk museer iført ermeløs undertrøye; ikke ta solbad i badetøy i historiske hager og på historiske åpne plasser. Turister med gode manerer er selvsagt fremdeles populære og absolutt velkommen.
«Moses-effekten»
To japanske fysikere har klart å dele vann i et laboratorium, melder New Scientist. Masakazu Iwasaka og Shogo Ueno ved Tokyo-universitetet brukte kraftige induksjonsspoler for å frambringe et sterkt magnetfelt rundt et horisontalt rør som var delvis fylt med vann. Magnetfeltet, som var cirka 500 000 ganger sterkere enn jordens magnetfelt, tvang vannet ut til endene av sylinderen, slik at det ble et tørt område i midten. Dette fenomenet ble første gang oppdaget av forskere i 1994, og fysikere i Europa og i USA har gjort det samme. Hva er det som skjer? En kollega av de japanske forskerne, Koichi Kitazawa ved Tokyo-universitetet, sier at vann «er svakt diamagnetisk. En kraftig magnet støter derfor vann vekk, bort fra steder hvor magnetfeltet er sterkt, til steder hvor det er svakere». Kitazawa kaller dette fenomenet «Moses-effekten».
Dårligere sanitære forhold i verden
«Nesten tre milliarder mennesker, over halvparten av jordens befolkning, har ikke engang adgang til et enkelt utedo,» melder The New York Times. Meldingen var basert på årsrapporten Progress of Nations, som utgis av UNICEF (FNs barnefond), og den pekte også på at «statistikken for sanitære forhold viser at disse forholdene er blant dem som blir verre, ikke bedre, i verden sett under ett». I noen land har man for eksempel gjort framskritt når det gjelder å skaffe rent vann til de fattige, men kommer til kort når det gjelder kloakksystem. Denne mangelen på grunnleggende hygiene bidrar mye til at det oppstår nye epidemier, og til at gamle sykdommer dukker opp igjen, sier rapporten. Det blir anslått at minst to millioner barn dør hvert år av sykdommer som har med usanitære forhold å gjøre. Akhtar Hameed Khan, som har utarbeidet rapporten, sier: «Når de sanitære forhold ligger på middelaldernivået, gjør også sykdommene det.»
Hjemmet er det viktigste
Er det bra for barn at andre passer dem mens foreldrene er på arbeid? Det var dette det amerikanske instituttet for barns helse og utvikling ville finne ut. Fremtredende forskere på dette feltet ved 14 universiteter fulgte 1364 barn fra de ble født, og til de fylte tre år. Over 20 prosent av barna ble passet hjemme av sine mødre; resten ble sendt til barnehager eller hjem til en lønnet dagmamma. Hva viste undersøkelsen? «Forskerne kom til at barn som blir passet på et sted hvor det er høy kvalitet over samværet — hvor voksne mennesker snakker mye med dem og også hører på det de har å si — har en liten fordel når det gjelder språkferdigheter og læreevne, framfor barn som blir viet mindre oppmerksomhet,» skriver bladet Time. «Men hovedkonklusjonen var at det stedet hvor de ble passet, spilte en mye mindre viktig rolle for barnas mentale og følelsesmessige utvikling enn kvaliteten av deres familieliv. . . . Forskerne anslo at bare én prosent av de ulike resultatene som ble oppnådd blant barna, kunne spores tilbake til faktorer som hadde å gjøre med hvem som passet dem, mens 32 prosent kunne forklares med forskjellen i kvaliteten på barnas opplevelser sammen med familien. Hva er det vi vil fram til? Hjemmet er det læresentret som teller.»
Et uvanlig vennskap
Forskere har i lang tid undret seg over forholdet mellom maur og de afrikanske akasietrærne. Trærne skaffer maurene mat og husly. Maurene på sin side angriper insekter som skader trærne, og stikker dyr som spiser bladene. Det ser ut til at trærne er avhengige av denne beskyttelsen. Men trærne har også behov for at flygende insekter skal bestøve blomstene deres. Hvordan klarer så insektene å få utført sin oppgave når maurene er der? Det vitenskapelige tidsskriftet Nature skriver at når blomstene på trærne har nådd det stadium som er «mest velegnet for bestøvning», avgir trærne et kjemisk stoff som øyensynlig virker avskrekkende på maurene. Dermed får insektene mulighet til å avlegge blomstene et besøk «i det avgjørende øyeblikk». Når så blomstene er blitt bestøvet, gjenopptar maurene sine plikter som voktere.
Gutenberg-bibel funnet
En del av en bibel som ble trykt på 1400-tallet av Johann Gutenberg, ble funnet i arkivet i en kirke i Rendsburg i Tyskland i begynnelsen av 1996. Bibeldelen, som er på 150 sider, ble nøye undersøkt før det ble fastslått at det er en ekte Gutenberg, melder avisen Wiesbadener Kurier. Man kjenner til at det finnes 48 Gutenberg-bibler i hele verden, og 20 av dem er komplette. «De berømte tobinds biblene som ble trykt av Johann Gutenberg, blir regnet som det ypperste innen boktrykkerkunsten,» sier avisen. I den bibeldelen som nå er blitt funnet, «er fremdeles den opprinnelige boklenken intakt, den som bibelen ble festet til prekestolen med for at den ikke skulle bli stjålet».
De lever lenger
Hva må til for at en skal kunne holde seg sunn og frisk og leve lenger? «En personlighet som har anlegg for å bevare et jevnt humør og stort sett ikke gir etter for psykisk stress, betyr mye mer for den fysiske helse enn mosjon og spisevaner,» sier dr. George Vaillant ved Brigham and Women’s Hospital i Boston. Vaillant baserer sin uttalelse på en undersøkelse som har pågått siden 1942, og som omfatter over 230 menn som er blitt fulgt siden da. Da mennene var blitt 52 år, ble de som var friske, inndelt i tre grupper: de som «bekymret seg» (de hadde misbrukt alkohol, brukt beroligende midler regelmessig eller konsultert en psykiater), de som «ikke bekymret seg» (de hadde aldri misbrukt alkohol, brukt legemidler som virker på sinnstilstanden, eller konsultert en psykiater), og de «midt imellom». Da gruppen var blitt 75 år, var det «bare fem prosent av dem [som ikke bekymret seg] som hadde dødd, sammenlignet med 25 prosent av dem ’midt imellom’ og 38 prosent av dem som bekymret seg,» melder Science News. Det er klart at et sunt kosthold og regelmessig mosjon bidrar til at en bevarer en god helse. Men «det ser ut til at høy levealder, i hvert fall hos menn, er avhengig av anlegg for følelsesmessig stabilitet, som avverger ekstreme anfall av nedtrykthet,» sier Science News.