Nytt Globe Theatre i London
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA
GLOBE THEATRE ble åpnet i 1599 og var det teatret der William Shakespeares dramaer ble oppført. Nå er det blitt gjenoppbygd slik det var den gangen, og det ligger like ved der det tidligere lå, i Southwark, på sørsiden av Themsen i London. Denne runde, 20-kantede bygningen er en stor turistattraksjon.
Før London fikk teatre, var bjørne- eller oksehissing populære folkeforlystelser. Skrikende tilskuere hisset hunder på en bjørn eller en okse som var bundet til en pæl. Det foregikk på sirkelrunde arenaer med tilskuerplasser arrangert i rekker — forløperne for teatret. Dyrene var tjort fast i det midterste området, som senere ble det stedet der teaterscenen stod.
Siden ble det populært med skuespill, og rundt omkring i London ble det bygd teatre. Hver dag kom det tusenvis av tilskuere. Borgermesterne prøvde å forby skuespillene med den begrunnelse at de var hedenske og ugudelige. Arbeidsgivere klaget over at forestillingene tok arbeidsfolk bort fra jobbene deres, siden de begynte klokken to om ettermiddagen. Men dronning Elizabeth I var en av teatrets beskyttere og gav forestillingene sin støtte. Hennes rådgivende forsamling beskyttet dem for å sikre seg at det fantes erfarne skuespillere som kunne underholde henne. Shakespeares trupp ble valgt ut til å holde forestillinger for det kongelige hoff oftere enn noen annen trupp.
Shakespeare skrev «Henry V» det året som det opprinnelige Globe Theatre åpnet. Dette stykket var derfor et naturlig valg for det gjenoppbygde Shakespeare-teatrets første sesong.
Inne i det nye Globe Theatre
Før vi går inn i teatret for å se den tre timer lange forestillingen, ser vi opp på skyene og håper at det ikke kommer til å regne, for plassen midt i bygningen er under åpen himmel, og det er forbudt å ha med seg paraply. Scenen stikker ut i en 30 meter bred sirkel, og rundt den er det gallerier i tre etasjer med sitteplass til omkring 1000 mennesker. Men vi er blant de 500 som har betalt for ståplass på gulvet rundt scenen. I det opprinnelige teatret fikk man presset inn 3000 mennesker, men av sikkerhetsmessige grunner er ikke det tillatt i dag.
Over galleriseksjonen er det tak, og det er behandlet med et kjemisk stoff for at det skal være brannhemmende. Brannvegger og et sprinkleranlegg gir ytterligere beskyttelse. Det opprinnelige Globe Theatre brant ned i 1613, da en gnist fra en kanon på scenen antente taket.
De som har ståplass, har lov til å gå omkring og til og med hvile armene på scenekanten. For 400 år siden kunne tilskuerne bli nokså ville. De spiste og drakk under forestillingene, og ofte brøt det ut slåsskamper. De kunne være temmelig kritiske og avbryte forestillingen med piping og klapping når de fant det for godt. En skribent på den tiden sa om dem at de var «limt sammen i flokker», og syntes de var noen bråkmakere.
Det nye teatrets skjelett er laget av eik. Omkring 6000 kjegleformede eikenagler holder tappforbindelsene sammen. Det var lett å få tak i eik etter at en orkan i oktober 1987 hadde rykket tusenvis av trær opp med roten. Det som det var vanskeligst å finne, var den 13 meter lange bjelken som danner fronten av scenetaket. Etter mye leting fant man, omkring 15 mil vest for London, et passende tre som var over 20 meter høyt.
Det ser ut som om det er marmorsøyler som holder scenetaket oppe, men det er nok ikke det. Disse søylene er også av tre, akkurat som i det første Globe Theatre, der de var «malt som en slik fantastisk etterligning av marmor» at de kunne «lure selv den dyktigste fagmann,» som en beundrer uttrykte det.
Nå har alle som har sitteplass, satt seg. Noen av dem som har ståplass, samler seg rundt scenen, mens andre lener seg mot tømmerveggene. Den lavmælte summingen opphører da luften blir fylt av musikk. På et galleri over scenen spiller seks musikere som er kledd i middelalderdrakter, på slike instrumenter som ble brukt på Shakespeares tid: trompeter, kornetter og slaginstrumenter.
Forestillingen
Idet musikken når et crescendo, kommer det noen skuespillere inn på scenen. De dunker stavene sine energisk i gulvet i takt med musikken. De stående tilskuerne begynner også å trampe takten. Plutselig slutter dunkingen og trampingen. Det er bare én skuespiller på scenen, og han framsier en kort prolog. Forventningene er høye. Med ett kommer det to aktører i røde kapper inn på scenen — erkebiskopen av Canterbury og biskopen av Ely. Stykket begynner, og i løpet av forestillingen vil kirkens dobbeltspill og dens intriger i forbindelse med kong Henrik V av England kulminere i seieren over franskmennene på den blodige slagmarken ved Azincourt.
Snart blir kongetronen stilt opp, og vi ser kong Henrik i samtale med tre av sine hoffmenn. Etter hvert som flere hoffmenn gjør sin entré, fortsetter vi å beundre kostymene, som ser helt middelalderske ut. Men det er noe rart med rollebesetningen, selv om vi ikke helt klarer å sette fingeren på hva det er. Vi tar en titt i programmet. Og da skjønner vi det. Alle skuespillerne er menn! Kvinner hadde ingen roller i de elizabethanske dramaene. Som samfunnshistorikeren G. M. Trevelyan uttrykker det, ble gutter «strengt opplært fra barndommen av til å spille kvinnenes roller med verdighet, lystighet og dyktighet». Slik spilles det også i dag.
Applausen er over, og vi går ut. Vi snur oss for å kaste et siste blikk på Globe Theatre, med det gylne stråtaket og eikebjelkene, som går over i gråtoner. Det har vært en spesiell opplevelse å bli ført 400 år bakover i tiden.
Etterpå tar vi en runde gjennom Shakespeare’s Globe Exhibition, en utstilling som handler om rekonstrueringen av teatret. Hvor vi enn snur og vender oss, ser vi navnet Shakespeare. Mens vi studerer det som er utstilt, spør vi oss selv hvem dramatikeren William Shakespeare egentlig var. En artikkel i et senere nummer av Våkn opp! vil ta for seg gåten William Shakespeare.
[Bilde på side 25]
Tegning av det opprinnelige Globe Theatre
[Rettigheter]
Fra boken The Comprehensive History of England, bind II
[Bilder på side 26]
Globe Theatre i dag
[Rettigheter]
John Tramper
Richard Kalina