Vi betrakter verden
Trussel mot religionsfriheten i Europa
På en pressekonferanse som nylig ble holdt i Washington, D.C., i USA, sa Massimo Introvigne, en katolsk lærd fra Torino, at det blir laget antisektlister eller -rapporter i en rekke land. De organisasjonene som oppfattes som «farlige sekter», innbefatter baptister, buddhister, katolske karismatikere, hasidiske jøder, Jehovas vitner, kvekere og Kirkelig forening av unge kvinner (KFUK). En tysk rapport nevner 800 grupper, en i Belgia nevner 187, og en i Frankrike nevner 172. Introvigne skriver at lærere i Frankrike «er blitt oppsagt fra offentlige skoler etter mange års tro tjeneste bare fordi de tilhørte Jehovas vitner». Nyhetstjenesten Compass Direct melder at Introvigne gav uttrykk for bekymring over antisektbevegelsenes støtte fra offentligheten. Han sa: «Det er helt klart at disse bevegelsene er ansvarlige for å spre villedende og ofte direkte feilaktig informasjon om religiøse minoriteter og er ansvarlige for en intolerant livsanskuelse.»
Man kan forlenge livet ved å gå
Hvis man går hver dag, kan man forlenge livet betraktelig, sier tidsskriftet Asiaweek. En undersøkelse som pågikk i 12 år, omfattet 707 ikke-røykende menn i alderen 61 til 81 år som var i stand til å gå. De «som bare gikk 3,2 kilometer om dagen — selv i et rolig tempo — reduserte risikoen for å dø av en hvilken som helst årsak med 50 prosent,» heter det i rapporten. De som ikke gikk, løp to og en halv gang så stor risiko for å dø av alle former for kreft som dem som gikk minst 3,2 kilometer om dagen. Undersøkelsen, som ble offentliggjort i The New England Journal of Medicine, viste at selv det å gå så lite som i underkant av en kilometer om dagen reduserte dødeligheten. Tidligere var det noen treningseksperter som betvilte verdien av slik lett mosjon. Men den nye undersøkelsen konkluderer: «Å oppmuntre eldre mennesker til å gå kan være bra for deres helse.»
Barn og påvirkning fra TV
«Tegnefilmer og videospill påvirker oppførselen til barn i alderen 6—12 år mer enn skolen gjør, siden de bruker opptil 38 timer i uken på å se på TV sammenlignet med 23 timer i klasserommet,» melder den meksikanske avisen El Universal. Forskeren Omar Torreblanca bemerket at TV lærer barn hvilke holdninger de skal ha i bestemte situasjoner — men uten at barna er klar over om disse holdningene er bra eller ikke. Han forklarte: «Hvis barnet ser en tegnefilm eller en annen film der en av personene blir bundet fast og det går godt, kommer barnet høyst sannsynlig til å etterligne det som det har sett.» Torreblancas undersøkelse viste at «barn i sin hverdag lever etter det de daglig lærer gjennom TV, men ikke etter det de lærer på skolen, siden de ser på skolen bare som en plikt».
Vinduer som reagerer på støy
Forskere ved Sydney universitet i Australia har oppfunnet et vindu som lukkes automatisk når et lavtflygende fly nærmer seg. Etter at den sjenerende støyen har gitt seg, åpner vinduet seg igjen. En mikrofon utenfor kan med hjelp fra programvare som er innebygd i vinduet, også kjenne igjen de bestemte frekvensene til andre sjenerende lyder, for eksempel støyen fra tunge lastebiler. Tester som er tatt, tyder på at disse vinduene kan redusere støy med hele 20 desibel, og det er forhåpentligvis nok til at man kan sove uforstyrret. Bladet New Scientist sier: «En av de store fordelene ved systemet er at bygninger både kan være beskyttet mot støy og være godt ventilert uten at man trenger å installere et dyrt luftkondisjoneringsanlegg.»
Musikk hjelper barn
Hvis man lærer tre- og fireåringer å spille et musikkinstrument, kan man hjelpe dem til å tenke og til å trekke fornuftsslutninger, sier Gordon Shaw, som er professor i fysikk ved California universitet i Irvine. I den alderen dannes det lett nerveforbindelser i hjernen, og forskere har påvist at regelmessig øving selv i ti minutter om dagen bidrar til «en langsiktig forbedring i hvordan barnet tenker og resonnerer». I en ni måneder lang test ble barn som hadde fått pianoundervisning, sammenlignet med grupper som hadde fått enten dataundervisning eller ingen opplæring i det hele tatt. De som hadde lært å spille piano, forbedret sine resultater på intelligenstester med 35 prosent, mens de to andre gruppene viste liten eller ingen forbedring, melder London-avisen Sunday Times.
Strandøkologi
Er det mulig å ødelegge en strand ved å gjøre den for ren? Ja, det er det, ifølge en undersøkelse som gjelder Swansea Bay i Wales. Nøkkelen til en sunn strand er strandlinjen, der det samler seg materiale to ganger i døgnet ved høyvann. Dette materialet kan innbefatte trær, drivved, alger, gress og til og med døde dyr — alt sammen blandet med tang og tare. I denne blandingen bor det ørsmå virvelløse dyr som er med på å bryte ned den råtnende vegetasjonen, som så blir spredt med vinden og bølgene for å fungere som bindemiddel for sanden. Strandlinjen skaffer også mat til fugler og til slike dyr som jordrotter, mus og harer og også rever. Det var det at det ble færre vadefugler som spiste langs strandlinjen, som gjorde naturvernere oppmerksom på at regelmessig rensing av stranden ødelegger den ømtålige økologiske balansen. Mange strandelskere ønsker seg en urealistisk ren strand. London-avisen The Times melder at én besøkende til og med forventet at det ble fjernet småstein fra sanden.
Verdens matforbruk
Har du noen gang lurt på hvor mye verdens befolkning spiser hver dag? Den greske avisen To Vima oppgav en overveldende statistikk over det vi setter til livs hver dag. På verdensbasis blir det produsert og fortært to milliarder egg — nok til å lage en omelett på størrelse med Kypros! Verdens befolkning spiser 1,6 millioner tonn mais. Poteter er også populært — vi spiser 727 000 tonn! Ris er hovednæringsmidlet for en stor del av jordens befolkning, og 1,5 millioner tonn blir produsert hver dag. Kineserne spiser 365 000 tonn av denne risen. De 7000 tonnene med bryggede teblad fyller omkring tre milliarder kopper. De privilegerte i verden spiser 2,7 tonn kaviar. En voksen i den vestlige verden har et gjennomsnittlig kaloriinntak på 4000 kalorier om dagen — 2500 er anbefalt — mens gjennomsnittet i Afrika ligger på bare 1800.
Åler i arbeid
I Japan har man tatt i bruk åler til å teste vannkvaliteten med, melder The Daily Yomiuri. For fem år siden oppdaget professor Kenji Namba ved Hiroshima universitet at åler reagerer på de minste variasjoner i vannkvaliteten. Slike skadelige stoffer som kadmium og cyanid får ålens hjerte til å slå saktere, mens det kreftframkallende stoffet trikloretylen straks får hjertet til å slå hurtigere. Det er nå kommet ut på markedet en maskin som utnytter denne unike følsomheten. Ålen ligger i et akrylrør i maskinen. Når vannet renner gjennom røret, måler elektroder som er festet til røret, ålens hjertefrekvens, og en personsøker melder ifra til en tekniker om eventuelle forandringer. De ålene som blir valgt til denne oppgaven, blir hentet fra vann som er spesielt rent, og blir byttet ut hver måned for at resultatene skal bli så nøyaktige som mulig.
Sikkerhetsbelter og dødsulykker
Costa Rica opphevet nylig en lov om påbudt bilbeltebruk, med den begrunnelse at den krenket garantier om personlig frihet, melder den costaricanske avisen The Tico Times. Siden denne beslutningen ble tatt, har andelen bilførere i landet som bruker bilbelte, sunket fra 87 prosent til bare 44 prosent, mens tallet på dødsulykker har økt. Trafikksikkerhetsrådet i Costa Rica har satt i verk en kampanje for å redusere personskadene i trafikken, men denne innsatsen blir hemmet av at passasjerer ikke bruker sikkerhetsbelte, heter det i meldingen. Rådets representant, Manfred Cervantes, sier: «Vi prøver virkelig å få folk til å forstå at de kan beskytte seg og redde sitt eget liv ved å være ansvarsbevisste bilførere.»
Tobakksrelaterte dødsfall
Verden over er det omkring 1,1 milliarder mennesker som røyker tobakk, sier professor Judith Mackay ved det asiatiske rådgivningskontor for tobakkskontroll. British Medical Journal melder at det på den tiende verdenskonferansen om tobakk og helse ble anslått at det i 1990 var tre millioner dødsfall som hadde sammenheng med tobakk. Man regner med at tallet kommer til å øke til ti millioner mellom år 2025 og 2030. Det samme tidsskriftet sier også at i løpet av de neste 30 årene kommer det til å være utviklingslandene og ikke lenger industrilandene som får økning i antall tobakksrelaterte dødsfall. Richard Peto, som er professor i medisinsk statistikk ved Oxford universitet, sier: «I Kina er det allerede flere som dør av tobakk, enn i noe annet land.»