Denguefeber — en sykdom som overføres via mygg

Av Våkn opp!s medarbeider på Filippinene

EN MYGG lander ubemerket på den vesle jentas bare arm. Raskt stikker den hull i huden hennes og suger blod. Snart kaster moren et blikk på datteren og oppdager myggen. Med et raskt klask er den død. Er det slutten på hendelsen? Kanskje ikke. Myggen er nok død, men den korte invasjonen i barnets blodomløp har etterlatt seg uønskede organismer som kan gjøre henne syk.

Innen to uker er gått, får barnet kuldegysninger, hodepine, smerter bak øynene, kraftig verking i leddene og høy feber. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, får hun røde utslett og blir fullstendig utslått. Hun har pådratt seg denguefeber, en sykdom som overføres via mygg.

Hvis barnet har hatt denguefeber tidligere, kan det imidlertid utvikle en mer alvorlig form av sykdommen, dengue hemoragisk feber (DHF). Da vil hårrørsårene begynne å lekke, noe som gir blødninger i huden. Det kan også forekomme indre blødninger. Uten riktig behandling kan pasienten oppleve sirkulasjonssvikt, som fører til en rask død.

Hva er egentlig denguefeber? Kan du bli berørt? Hvordan kan du beskytte deg selv og familien din? La oss undersøke dette nærmere.

Hva er denguefeber?

Denguefeber er bare en av flere sykdommer som kan overføres via mygg. Den egentlige årsaken til sykdommen er et virus. En smittet mygg (det vil si en mygg som tidligere har stukket et smittet menneske) bærer viruset i spyttkjertlene. Når den stikker et menneske for å få blod, overfører den viruset. Det finnes fire typer denguevirus. En infeksjon av én virustype gir ikke immunitet overfor de tre andre typene. Hvis man etter å ha hatt én infeksjon blir stukket av en mygg som er bærer av en annen virustype, kan man utvikle DHF.

«To femtedeler av verdens befolkning» i faresonen

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) truer denguefeber 2,5 milliarder mennesker, «to femtedeler av verdens befolkning». Bladet Asiaweek skrev: «Mer enn hundre tropiske og subtropiske land har meldt om utbrudd av denguefeber, og hvert år blir det meldt om flere titalls millioner tilfeller. Nittifem prosent av de smittede er barn.»

Det er uklart når denguefeber ble oppdaget for første gang. Et meldt tilfelle av «knefeber» i Kairo i 1779 kan ha vært denguefeber. Siden den gang er det blitt meldt om denguefeber over hele verden. Særlig etter den annen verdenskrig har denguefeber hatt stor innvirkning på folks helse. Utbredelsen av viruset begynte i Sørøst-Asia, og etter hvert oppstod det flere varieteter, noe som førte til den farligere denguefeber med blødninger (DHF). En publikasjon som er utgitt av WHO, sier: «Det første virkelige utbruddet av hemoragisk feber i Asia ble oppdaget i Manila i 1954.» Andre land fulgte, spesielt Thailand, Vietnam, Malaysia og omkringliggende områder. Disse tidlige utbruddene i Sørøst-Asia hadde dødelig utgang i mellom 10 og 50 prosent av tilfellene, men etter hvert som man lærte mer om sykdommen, sank dødeligheten.

Siden 1960-årene har en slapp holdning til det programmet som skulle kontrollere den myggen som er bærer av viruset, ført til en eksplosiv økning av denguefeber. Og etter hvert som denguefeber har fått større utbredelse, har det samme skjedd med DHF. Bare ni land hadde hatt epidemier før 1970, men i 1995 hadde tallet økt til 41 land. WHO anslår at hvert år blir 500 000 innlagt på sykehus med DHF.

Selv om denne sykdommen nok er mindre kjent utenfor de tropiske områdene, har det hendt at folk som har reist til smittefarlige områder, er blitt smittet, og har tatt sykdommen med seg hjem. På slutten av 1996 fortalte for eksempel The New York Times om tilfeller av denguefeber i USA — i Massachusetts, New York, Oregon og Texas.

Spesielle farer ved DHF

Som nevnt er DHF en livstruende form av denguefeber. En av farene ved DHF er at folk blir lurt til å tro at sykdommen ikke er så alvorlig. Mange tror feilaktig at de har pådratt seg en influensa. Men ved å utsette å gjøre noe kan sykdommen gå inn i et mer alvorlig stadium der tallet på blodplater synker drastisk, man får blødninger (indre blødninger eller blødninger fra tannkjøttet, fra nesen eller i huden) og blodtrykket synker. Det kan være at pasienten kollapser. Innen familien forstår at tilstanden er alvorlig, er han allerede i sjokk. De får ham i full fart til sykehuset. Der finner legene ut at han allerede har sirkulasjonssvikt. På grunn av den kritiske tilstanden blir det satt i gang intravenøs væsketilførsel for å erstatte væsketapet.

Beskytt familien din

Hva kan du gjøre for å redusere virkningene av denne sykdommen? Hvis familien bor på et sted der denguefeber er utbredt, og en i familien har høy feber som varer lenger enn en dag, bør familien kontakte lege. Det er spesielt viktig hvis den syke også har andre symptomer på denguefeber, for eksempel utslett eller smerter i muskler og ledd eller bak øynene.

Legen tar kanskje en blodprøve. Ikke-blødende denguefeber krever muligens bare enkel behandling. Men hvis prøven viser at det er snakk om DHF, vil legen trolig måtte gå i gang med væskebehandling. Den kan innebære bruk av orale rehydreringssalter, som også blir brukt mot diaré, eller i alvorligere tilfeller intravenøs væsketilførsel. Da kan det brukes for eksempel Ringers løsning eller saltoppløsninger. Hvis pasienten er i sjokk, kan legen foreskrive visse medisiner som bidrar til å heve blodtrykket og øke blodplatetallet.

Hvis pasienten blør mye, er noen leger tilbøyelig til å anbefale blodoverføring. Noen er raske til å gjøre det uten å vurdere alternativene. Men i tillegg til at blodoverføring er i strid med Guds lov, er den vanligvis heller ikke nødvendig. (Apostlenes gjerninger 15: 29) Erfaringen viser at det viktigste er å komme tidlig i gang med væskebehandling. Hvis pasient og lege samarbeider om dette, kan de unngå konfrontasjoner i spørsmålet om blodoverføring. Alt dette understreker betydningen av å handle raskt når man tror at en person har DHF. — Se rammen «Hva er symptomene?»

Forebyggende tiltak

En av de viktigste bærerne av dengueviruset er en mygg som kalles Aëdes aegypti. Denne arten er vanlig i tropiske og subtropiske strøk rundt om i verden. (Se kartet.) Myggen trives i tett befolkede områder. En av nøklene til å få kontroll over sykdommen er å få kontroll over myggen.

Det er ikke lett å drive myggkontroll i verdensomfattende målestokk. Men det er noe du kan gjøre for å redusere faremomentene der du bor. Hunnmyggen legger egg i vann. Larvene kan utvikle seg i en hvilken som helst beholder som det står vann i i en ukes tid, for eksempel utrangerte bildekk, tomme hermetikkbokser, flasker eller kokosnøttskall. Hvis du fjerner slike vannbeholdere, har ikke myggen noe sted å yngle. Det blir dessuten anbefalt å snu bøtter og båter opp ned. Det er også en fordel om du fjerner vann som blir liggende i takrenner. Det er interessant å merke seg at helsedepartementet på Filippinene i begynnelsen av skoleåret 1997/98 frarådde at man hadde blomsterpotter i klasserom nettopp av denne grunn.

Hvis noen hjemme hos deg får denguefeber, bør du ta forholdsregler for å hindre at vedkommende blir stukket av andre mygg, som igjen kan overføre infeksjonen til andre personer. Et hus med klimaanlegg eller med netting foran vinduene kan gi beskyttelse.

Hva med vaksinasjon? Det er ingen virkningsfull vaksine tilgjengelig for øyeblikket. Forskere har prøvd å utvikle en vaksine, men det er vanskelig fordi fullstendig beskyttelse krever immunitet overfor alle fire typer denguevirus. Vaksinasjon mot bare én av typene kan faktisk øke risikoen for å få DHF. Forskere håper at de kan ha en effektiv vaksine klar om fem til ti år.

Noen forskere har prøvd en annen framgangsmåte. De håper at de ved hjelp av genteknologi kan hindre det viruset som forårsaker denguefeber, i å utvikle seg i myggens spytt. Hvis det fungerer som de håper, vil slike genmodifiserte mygg overføre motstandsdyktighet mot denguefeber til avkommet. Det er gjort noen framskritt på dette området, men det gjenstår å se hvor vellykket det vil bli.

Det ser i dag ikke ut til at det er mulig å utrydde denguefeber fullstendig. Men ved å ta visse forholdsregler kan du og dine kjære unngå livstruende komplikasjoner som følge av denguefeber — en sykdom som overføres via mygg.

[Ramme på side 22]

Hva er symptomene?

Symptomer på både denguefeber og dengue hemoragisk feber (DHF)

• Plutselig høy feber

• Kraftig hodepinea

• Smerter bak øynene

• Ledd- og muskelsmerter

• Hovne lymfeknuter

• Utslett

• Utmattelse

Symptomer som er mer særegne for DHF

• Plutselig kollaps

• Blødninger i huden

• Blødninger

• Kald, klam hud

• Rastløshet

• Sjokk med svak puls (dengue sjokksyndrom)

Vent ikke med å kontakte lege hvis symptomene er til stede. Barn er særlig utsatt.

[Fotnote]

[Ramme på side 23]

Tips til reisende

Det hender av og til at de som reiser til tropiske soner, får denguefeber, men de får sjelden dengue hemoragisk feber fordi man vanligvis først pådrar seg denne alvorligere typen etter at man har fått dengueinfeksjon for annen gang. Her er noen forslag til forholdsregler for reisende:

• Gå med langermet skjorte og langbukser

• Bruk myggolje

• Unngå tett befolkede områder

• Bo på steder der du kan lukke vinduene og holde myggen ute

• Hvis du får feber etter at du har kommet hjem, fortell da legen hvor du har vært

[Kart på side 23]

Utbredelsesområde for «Aëdes aegypti», myggen som kan overføre denguefeber

Områder der det nylig har vært utbrudd av denguefeber

Områder som er i faresonen for epidemier av denguefeber

[Rettigheter]

Kilde: De amerikanske sentre for sykdomskontroll og -forebyggelse, 1997

© Dr. Leonard E. Munstermann/Fran Heyl Associates, NYC

[Bilder på side 24]

Mulige yngleplasser er (1) utrangerte bildekk, (2) takrenner, (3) blomsterpotter, (4) bøtter eller andre beholdere, (5) tomme hermetikkbokser, (6) tønner

[Bilderettigheter på side 21]

© Dr. Leonard E. Munstermann/Fran Heyl Associates, NYC