Hemmelig arkiv åpnet

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ITALIA

«Inkvisisjonens arkiv åpnet.» Med disse ordene meldte massemediene at Vatikanet har gitt forskere adgang til arkivet til Kongregasjonen for troens lære, fram til 1965 kjent som Sanctum Officium, det vil si inkvisisjonsdomstolen.

DET ble sagt at denne avgjørelsen bør oppfattes «som en del av en lang og samordnet prosess i form av historisk revisjon som pave Johannes Paul II ønsker å fullføre før år 2000».a Hvorfor er det så stor interesse for dette arkivet? Hvilke hemmeligheter regner man med at det inneholder?

Sanctum Officium ble opprettet av pave Paul III i 1542. Denne pavelige institusjonen, som skulle bekjempe «kjetteri», ble også kalt den romerske inkvisisjonen, for å skille den fra den spanske inkvisisjonen, som ble opprettet i 1478.b Den kardinalkongregasjonen som ble dannet i 1542, skulle «befatte seg med kjetterispørsmålet i hele kristenheten,» forklarer Adriano Prosperi, en autoritet på området. Av de inkvisisjonene som var i virksomhet på 1500-tallet, er det bare den romerske inkvisisjonen som fremdeles er aktiv, om enn med et annet navn og andre oppgaver.

Etter hvert ble det samlet opptegnelser over inkvisisjonen, og disse kom til å utgjøre Sanctum Officiums hemmelige arkiv. I 1559 ble deler av arkivet gjennomsøkt av Romas innbyggere da disse gjorde opprør for å «feire» dødsfallet til pave Paul IV, som ble betraktet som den fremste forkjemperen for den romerske inkvisisjonen. Etter at Napoleon I hadde erobret Roma i 1810, flyttet han arkivet til Paris. Både ved den anledningen og da arkivet senere ble levert tilbake til paven, var det mye materiale som enten gikk tapt eller ble ødelagt.

Hva inneholder det?

De over 4300 dokumentene som utgjør arkivet, blir oppbevart i to rom like ved Peterskirken. Kardinal Joseph Ratzinger — leder for denne institusjonen i Vatikanet — sier at innholdet i arkivet indirekte kommer inn på historiske spørsmål, men at det «hovedsakelig er av teologisk art».

Det er enighet blant historikerne om at arkivet neppe åpenbarer særlig mye. Professor Prosperi sier at møtereferatene til den romerske inkvisisjonen befinner seg der, men at «de papirene som ble forelagt domstolen, saksdokumentene og nesten alle rettsprotokollene mangler. Det meste av dette ble ødelagt mellom 1815 og 1817 i Paris etter ordre fra monsignore Marino Marini, som ble sendt fra Roma for å hente tilbake de papirene som var blitt fjernet av Napoleon».

Vatikanet har gitt forskere adgang til dokumenter som ble samlet før Leo XIII døde i juli 1903. For å få se dokumentene må forskerne legge fram introduksjonsbrev fra religiøse eller akademiske autoriteter.

Kritikk

Selv om nyheten om at arkivet skulle åpnes, ble møtt med alminnelig bifall, hevet det seg også kritiske røster. Den katolske teologen Hans Küng spekulerte på hvorfor det bare var dokumenter fra før 1903 som ble gjort tilgjengelige, og i den forbindelse spurte han: «Kan det være at 1903 er akkurat da det blir mer interessant, siden det var i det året pave Pius X, som nettopp var kommet på pavetronen, begynte en antimodernistkampanje som skulle komme til å gå ut over en hel rekke teologer og skape vanskeligheter for biskopene i Italia, Frankrike og Tyskland, slik at kirken støtte fra seg utallige mennesker?»

Trass i at inkvisisjonen har skiftet navn og arkivet er blitt åpnet, sier rettshistorikeren Italo Mereu: «Det arbeidet som [Kongregasjonen for troens lære] utfører, er av samme slag som det som ble utført av den gamle inkvisisjonen, med dens gamle metoder», for eksempel å nekte dem som er under etterforskning, å få se dokumenter som angår dem.

’Det er ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent’

De fleste historikerne tror ikke at de kommer til å gjøre noen sensasjonelle oppdagelser i «inkvisisjonens arkiv». Likevel er det verdt å legge merke til at den katolske kirke føler seg forpliktet til å underkaste seg folkemeningens dom.

Det er imidlertid mye viktigere hva Gud mener. Når hans tid er inne til det, skal han felle sin dom over en religion som hevdet å være kristen, men som i hundrevis av år brøt Guds bud og krenket ånden i Jesu lære ved å gjennomføre ondskapsfulle inkvisisjoner. I den forbindelse ble svært mange uskyldige mennesker torturert og myrdet på en grusom måte, bare fordi de ikke ville godta kirkens læresetninger eller skikker. — Matteus 26: 52; Johannes 14: 15; Romerne 14: 12.

Uansett hvor inngående forskerne studerer arkivet, vil deres analyse alltid være ufullstendig. På den annen side «er [det] ingen skapning som er usynlig for [Guds] blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for». (Hebreerne 4: 13) Da Jesus snakket om de religiøse lederne som motarbeidet ham, kunne han derfor si til sine disipler: «Frykt . . . ikke for dem; for det er ikke noe som er tildekket, som ikke skal bli avdekket, og ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent.» — Matteus 10: 26.

[Fotnoter]

[Bilderettigheter på side 12]

Inkvisisjonens palass i Roma

Tegninger: Fra boken Bildersaal deutscher Geschichte