Er asteroider og kometer på kollisjonskurs med jorden?

’Tidlig om morgenen den 30. juni ble et svært uvanlig fenomen observert i en landsby her i Sibir. Høyt oppe på himmelen fikk noen bønder øye på et sterkt lysende objekt — for sterkt for det blotte øye. I samme retning som det lysende objektet kunne de lavt over horisonten se en svart sky. Da det lysende objektet nærmet seg bakken, så det ut som det ble knust til støv. Det oppstod en stor sky av svart røyk, og man kunne høre et kraftig smell, som fra et ras av store steiner. Bygninger ristet, og en kløftet ildtunge flammet opp gjennom skyen. Landsbyboerne løp redselslagne ut i gatene. Gamle kvinner gråt; alle trodde at verdens ende hadde kommet.’ — Et sammendrag av en reportasje den 2. juli 1908 i avisen Sibir, som kom ut i Irkutsk i Russland.

DISSE landsbyboerne ante lite om at et objekt fra himmelen nettopp hadde eksplodert over hodene deres. I dag, over 90 år senere, går en av de merkeligste forutsigelsene ut på at jorden skal bli ødelagt i en global katastrofe forårsaket av en asteroide eller en komet. Slike akronymer som NEOs (nær-jorden-legemer) og PHOs (potensielt farlige objekter) blir ofte nevnt i forbindelse med forutsigelser om at jorden kommer til å bli ødelagt av et sammenstøt med himmellegemer. Filmindustrien i Hollywood har vært raskt ute med å omsette frykten for dette i billettinntekter ved å produsere slike filmer som «Deep Impact» og «Armageddon».

Hvor stor er egentlig risikoen for at du eller barna dine skal bli drept av en ildkule fra himmelen? Kan du vente at et regn av jern- og isbiter snart kommer til å bombardere hagen din? Hvis du bor nær kysten, kommer hjemmet ditt da til å bli jevnet med jorden av en stor tidevannsbølge forårsaket av en asteroide som har kommet på avveier og styrter i sjøen?

Jorden går i en bane med planetarisk avfall

Vårt solsystem består av mye mer enn solen, ni planeter og deres måner. Kometer (konglomerater av is og støv), asteroider (småplaneter) og meteorider (oftest fragmenter av asteroider) går også i sine baner i solsystemet. Forskere har i lang tid visst at jorden er utsatt for bombardement fra verdensrommet. Vi kan bare se på månens bulkete landskap for å forstå at vi bor i et tettpakket nabolag. Hadde det ikke vært for atmosfæren og det at jordens overflate stadig blir fornyet gjennom forskyvninger i jordskorpeplatene og ved erosjon, ville jordoverflaten ha vært like krateraktig som månens overflate.

Forskere regner med at så mange som 200 millioner meteorer er synlige i jordatmosfæren hver dag. De fleste objektene som trenger inn i atmosfæren, er små og brenner opp uten at vi i realiteten merker noe. Men noen av disse objektene klarer den brennende heten de blir utsatt for når de trenger inn i atmosfæren. Luftmotstanden reduserer deres hastighet til cirka 320 kilometer i timen. Det som blir igjen av dem, treffer bakken som meteoritter. Siden de fleste meteoritter faller ned i havet eller ubebodde landområder, har de sjelden vært til skade for folk. Det er anslått at objekter som kommer inn i atmosfæren, daglig øker jordens vekt med flere hundre tonn.

Astronomer regner med at det i tillegg er cirka 2000 asteroider med en diameter på over én kilometer som enten krysser eller kommer nær jordbanen. Astronomene har bare oppdaget og kartlagt bevegelsene til cirka 200 av dem. Anslagsvis finnes det også en million asteroider med en diameter på over 50 meter som kommer faretruende nær jordbanen. Asteroider på den størrelsen kan nå bakken og forårsake ødeleggelser. Et slikt relativt lite prosjektil har en kraft som tilsvarer omkring ti megatonn — det samme som en stor atombombe. Atmosfæren kan beskytte oss mot mindre kollisjoner, men den kan ikke stoppe asteroider som har en kraft som tilsvarer ti megatonn eller mer. Noen forskere hevder at vi statistisk sett kan vente et ti-megatonns sammenstøt gjennomsnittlig én gang i hvert århundre. Ifølge noen beregninger vil kollisjoner med objekter som er omkring én kilometer i diameter, inntreffe én gang pr. 100 000 år.

Avslørende kratre, eksplosjoner og kollisjoner

Det er ikke vanskelig å tro at jorden i fortiden er blitt truffet av store objekter fra verdensrommet. Vi kan se beviser for disse sammenstøtene i de mer enn 150 kratrene som er funnet på jordoverflaten. Noen av dem er klart synlige, mens andre bare kan ses fra fly eller satellitter, og andre igjen er for lengst blitt begravd eller befinner seg på havbunnen.

Et av de mest kjente av disse kratrene, Chicxulub-kratret, utgjør et arr i jordskorpen og har en diameter på 180 kilometer. Dette store kratret ligger nær nordspissen av halvøya Yucatán i Mexico, og man antar at det var nedslagsområdet til en komet eller en asteroide på ti kilometer i diameter. Noen hevder at de klimaforandringene som dette sammenstøtet utløste, var grunnen til at dinosaurene og andre dyr på land og i vann ble utryddet.

I Arizona i USA laget en jernmeteoritt det enorme Meteor Crater — et hull som har en diameter på 1200 meter, og som er 200 meter dypt. Hvor mange ville bli rammet av katastrofen om en meteoritt på den størrelsen hadde truffet en by? En populær utstilling i naturhistorisk museum i New York viser at hvis en meteoritt skulle treffe Manhattan, ville denne tett befolkede bydelen bli fullstendig ødelagt.

Som nevnt innledningsvis braste den 30. juni 1908 en asteroide eller et kometfragment, som anslagsvis var mindre enn hundre meter i diameter, inn i atmosfæren og eksploderte cirka ti kilometer over det tynt befolkede Tunguska-området i Sibir. Eksplosjonen, som hadde en sprengkraft som tilsvarer 15 megatonn, ødela et 2000 kvadratkilometer stort område. Trær ble slått over ende, branner startet, og reinsdyr ble drept. Hvor mange mennesker ville ikke ha blitt drept hvis denne eksplosjonen hadde funnet sted i et tett befolket område!

I juli 1994 var teleskoper verden over rettet mot planeten Jupiter da fragmenter av kometen Shoemaker-Levy 9 kolliderte med planeten. De midlertidige arrene som ble påført Jupiter, vil fortsette å være festet til sinnet hos dem som først så sammenstøtene. Det å være vitne til hvordan Jupiter gang på gang ble truffet, fikk både eksperter og lekfolk til å spørre seg selv hva som ville ha skjedd dersom kometen hadde truffet jorden.

Scenarier om en katastrofe

Forskere har med engstelse vurdert de fryktelige følgene som et sammenstøt med en komet eller en asteroide ville ha på jorden. De ser for seg følgende umiddelbare følger av en større kollisjon: Først vil det oppstå en eksplosjonsaktig sky av steiner og støv. Fragmenter som faller ned, vil forårsake et meteorregn som kommer til å gjøre himmelen rødglødende og antenne skoger og gressletter, og dermed drepe det meste av livet på landjorden. Støv som blir hengende igjen i atmosfæren i en lengre periode, vil stenge for sollyset, noe som vil føre til at temperaturen synker betraktelig, og at fotosyntesen stopper opp på den mørke jordoverflaten. Det at fotosyntesen opphører, vil igjen føre til at næringskjeden i havet bryter sammen, med det resultat at de fleste skapningene i havet kommer til å dø. Ifølge dette scenariet vil miljøkatastrofen bli fullstendig i og med at det vil falle sur nedbør over hele jorden, og fordi ozonlaget vil bli ødelagt.

Dersom en slik asteroide skulle lande i havet, ville den forårsake tidevannsbølger, tsunamier, som vil kunne gjøre enorme skader. Tsunamiene ville bre seg mye lenger fra nedslagsområdet enn den første sjokkbølgen. De ville forårsake store ødeleggelser i kystområder som ligger tusenvis av kilometer borte. Astronomen Jack Hills sier: «Steder hvor byer før hadde ligget, ville blitt til bare mudderbanker.»

Men man skal være forsiktig når det gjelder slike påstander. Mange av disse teoriene er bare spekulasjoner. Det er åpenbart at ingen har sett eller studert en asteroide kollidere med jorden. Det er også slik at dagens sensasjonspregede massemedier er snar til å komme med oppsiktsvekkende overskrifter ut fra ufullstendige eller til og med unøyaktige opplysninger. (Se rammen ovenfor.) Det er blitt sagt at risikoen for å bli drept av et objekt som faller ned fra himmelen, i virkeligheten er betydelig mindre enn risikoen for å bli drept i en bilulykke.

Hva bør gjøres?

Mange eksperter mener at den beste strategien for å unngå en katastrofe som følge av at en komet eller en asteroide nærmer seg jorden, vil være å sende opp en rakett for å avskjære og, i det minste, forandre inntrengerens kurs. Hvis asteroiden er liten og blir oppdaget mange år før det beregnede sammenstøtet, kan denne avskjæringen være nok.

Men hvis det dreier seg om et større objekt som er på kollisjonskurs med jorden, foreslår noen forskere å gjøre bruk av kjernefysiske våpen. Man mener at en kjernefysisk eksplosjon som treffer på riktig plass, i et slikt tilfelle vil skubbe asteroiden ut i en tryggere bane, slik at den ikke treffer jorden. Asteroidens størrelse og hvor nær den er jorden, vil bestemme hvor stor den kjernefysiske eksplosjonen må være.

Problemet er at ingen av disse mulige forsvarstiltakene kan være effektive om man ikke blir advart god tid i forveien. Slike astronomiske grupper som Spacewatch og Near Earth Asteroid Tracking konsentrerer seg utelukkende om å lete etter asteroider. Mange mener at det burde vært gjort mer på dette området.

Det er nok så at ufullkomne mennesker har begrenset kunnskap når det gjelder beliggenheten og bevegelsene til disse himmellegemene. Men vi trenger ikke å bekymre oss for mye eller være overdrevent engstelige for at framtiden til livet på jorden står i fare. Den mest betryggende garantien for at ingen asteroide eller komet noen gang kommer til å ødelegge alt liv på jorden, kommer fra universets Skaper, Jehova Gud.a Bibelen forsikrer oss: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29; Jesaja 45: 18.

[Fotnote]

[Ramme på side 27]

Tilfellet med 1997 XF11

Den 12. mars 1998 ble det verden over sendt ut en skremmende nyhetsmelding om at en asteroide med en diameter på 1,5 kilometer var på vei mot jorden og var ventet å komme den 26. oktober i år 2028, «for øvrig en torsdag». Asteroiden, som fikk navnet 1997 XF11, ble oppdaget den 6. desember 1997 av astronomen Jim Scotti ved Arizona universitetets Spacewatch-gruppe. Basert på tidligere data og nyere observasjoner offentliggjorde forskere ved Harvard-Smithsonian senter for astrofysikk opplysninger som ble brukt av noen til å beregne asteroidens bane til å være 50 000 kilometer borte fra jorden — en hårsbredd i astronomisk sammenheng, eller så godt som på kollisjonskurs. TV-sendinger var fulle av skremmende bilder som skulle forestille en asteroide som dundret inn i jordkloden. Så knapt en dag senere var faren over. Nyere data og beregninger viste at asteroiden kom til å passere jorden en million kilometer unna. Det var fremdeles nærmere enn noen annen asteroide på den størrelsen som hadde vært observert tidligere, men det var en betryggende avstand. Mediene var raske med å komme med overskrifter som ’Alt i orden, det var visst en liten feilberegning’.

[Bilder på side 26]

1. Halleys komet

2. Kometen Ikeya-Seki

3. Asteroiden 951 Gaspra

4. Meteor Crater — et hull som er 1200 meter i diameter og 200 meter dypt

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av ROE/Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin

NASA-foto

NASA/JPL/Caltech

Foto av D.J. Roddy og K. Zeller, U.S. Geological Survey

[Bilderettigheter på side 25]

NASA-foto