Donau — tenk om den kunne snakke!

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TYSKLAND

I mer enn 150 år har tidenes mest berømte tyskere stirret ufravendt — men blindt — ned på elven Donau. Hvordan er det mulig? I 1842 fullførte den bayerske kong Ludvig I et marmortempel i dorisk stil, Valhalla, bygd for å ære framstående, avdøde tyskere.

DETTE templet, som ligger på en høyde ved Donau i nærheten av Regensburg i Tyskland — og er en etterligning av Parthenon på Akropolis i Aten — rommer mange byster av berømte menn og kvinner.

Beliggenheten passer bra, ettersom disse fyrstene, poetene, kunstnerne, politikerne, forskerne og musikerne — deriblant slike berømtheter som Beethoven, Einstein, Goethe, Gutenberg, Kepler og Luther — kjente elven Donau godt. Mange av dem bodde ved dens bredder, krysset dens vann og sang dens pris. For en historie Donau kunne ha fortalt — hvis den bare kunne snakke!

Mer enn bare rennende vann

«For geografen er elver ensbetydende med avleiringer og handelsvirksomhet,» skriver historikeren Norman Davies. Han sier imidlertid at «for historikeren er de ensbetydende med kultur, ideer og noen ganger konflikter. De er som selve livet». Donau renner gjennom eller langsmed grensen til ti forskjellige land — Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Jugoslavia, Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina — så denne elven har vært vitne til litt av hvert når det gjelder kultur, ideer og konflikter. Det er ikke overraskende at mange samfunn langs Donau har spilt viktige roller både i Europas og i verdens historie.

Et eksempel er Wien, hovedstaden i Østerrike, som lenge har vært et av verdens fremste sentre for kultur. Wien har mange operahus, teatre, museer og biblioteker, foruten hus av historisk interesse. I flere hundre år har byen også vært berømt for sine kaffehus og vertshus. Wiener Philharmoniker anses for å være et av verdens beste orkestre. Universitetet i Wien, som ble grunnlagt i 1365, er det eldste universitetet i den tysktalende verden.

The New Encyclopædia Britannica sier at Wien ved århundreskiftet var «et fruktbart utklekningssted for ideer som — på godt og vondt — kom til å forme den moderne verden». Blant dem som til en viss grad ble påvirket i de årene de bodde der, er Theodor Herzl, grunnleggeren av den sionistiske bevegelse, og Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, samt Adolf Hitler, som ikke trenger noen nærmere presentasjon.

«Et skille mellom sivilisasjon og barbari»

«I gammel tid var elven Donau en av den europeiske halvøyas viktige grenselinjer,» sier Norman Davies. Han forteller: «Den latinske Danuvius . . . var anerkjent som Romerrikets grense i det første århundre AD, og den utgjorde et skille mellom sivilisasjon og barbari.»

Flere av byene langs Donau har på mange måter spilt en viktig rolle i Romerrikets historie og senere i det såkalte Hellige romerske rikes historie. Et eksempel er Bratislava, som er et kulturelt sentrum, og som i dag er Slovakias hovedstad. I årene fra 1526 til 1784 var denne byen Ungarns hovedstad. Og en tid bodde den østerrikske kongefamilien i den majestetiske borgen, som ligger cirka 100 meter høyere enn Donau. Da Wien ble truet av franske og bayerske tropper i 1741, flyktet Maria Teresia, som senere ble keiserinne, dit for å få beskyttelse.

Maria Teresia var av huset Habsburg. Dette mektige fyrstehuset — et av Europas største — er godt representert blant bystene i Valhall.b Denne bemerkelsesverdige familien kan føres tilbake til 900-tallet. Den kom til makten på 1200-tallet og fikk etter hvert herredømmet over store deler av Sentral-Europa — ofte på grunn av strategiske ekteskapsallianser. Franz Ferdinand, arvingen til den habsburgske trone, ble snikmyrdet i Sarajevo i 1914, og denne hendelsen dannet opptakten til den første verdenskrig.

Blodbesudlet vann

Riker har oppstått og falt, og Donau er blitt berørt av stadige politiske forandringer. Denne elven utgjorde grensen til Det bysantinske riket på 1000- og 1100-tallet. Senere rant den i en stor del av sin lengde i Det osmanske rike, ettersom tyrkerne underla seg slike byer som Beograd og Budapest, som ligger ved Donau. I 1529 og igjen i 1683 ble også Wien beleiret, men ikke inntatt.

Det er ikke rart at den tyske forfatteren Werner Heider sier: «Ingen annen elv i Europa har hatt en slik historisk betydning som Donau.» En annen forfatter sier at Donau før i tiden tjente som «den viktigste invasjonsveien til Europa fra Østen for hunerne, tatarene, mongolene og tyrkerne».

Donau er også blitt berørt av krig i nyere tid. Forfatteren William L. Shirer skriver: «Om kvelden 28. februar [i 1941] gikk tyske tropper over Donau fra Romania og inntok strategiske stillinger i Bulgaria.» Og «russerne hadde 13. april [i 1945, fire år senere] tatt Wien og var på vei oppover Donau, mens amerikanernes 3. armé raskt drog nedover langs denne elven for å møte russerne».

Donaus historie når det gjelder kultur og ideer, har altfor ofte vært en historie som dreier seg om konflikter, og blod fra menneskenes kriger har altfor mange ganger skitnet til elvens vann. Men vannet er også blitt forurenset av andre årsaker.

Ikke lenger blå

Da Johann Strauss d.y. komponerte valsen «An der schönen blauen Donau» (Ved den vakre blå Donau) i 1867, var det tydeligvis slik at vannet reflekterte den klare, blå himmelen. Men hvordan er det i dag?

Fra sitt utspring i Schwarzwald i Tyskland snor Donau seg cirka 285 mil sørøstover helt til Svartehavet. Nest etter Volga er Donau Europas lengste elv. Den har et nedbørfelt på 817 000 kvadratkilometer. Byggingen av demningen ved Gabcíkovo, som er en del av et vannkraftprosjekt i Donau mellom Wien og Budapest, har imidlertid hatt innvirkning på miljøet. Ifølge en kilde har demningen «forårsaket at grunnvannsspeilet har sunket betraktelig langs Donau, at flere tusen hektar skog og våtmarksområder har tørket ut, og at fiskefangsten i noen deler av Donaus nedre løp har minket med 80 prosent».

Selv om elven hadde kunnet snakke, ville den sannsynligvis ha nølt med å fortelle om hvordan menneskers uvitenhet og griskhet har gjort den til både en synder og et offer. Sammen med de tre andre store elvene som renner ut i Svartehavet, har Donau bidratt til å gjøre Svartehavet til «det mest forurensede havet på jorden,» sier den russiske avisen Rossiiskaja Gazeta. Den samme avisen forteller at Svartehavet «lider en pinefull død», og at det i løpet av de siste 30 årene «er blitt en kloakk for halve Europa — en avfallsplass for store mengder fosforforbindelser, kvikksølv, DDT, olje og annet giftig avfall».

Den historiske beretningen om det som har skjedd med Donau-deltaet, er virkelig sørgelig. Rundt Ismail i Ukraina, hvor elven munner ut i Svartehavet, er miljøskadene skremmende. Tidligere fantes det mange pelikaner i dette området, men nå er det få igjen. Det tyske bladet Geo sier at bevaringen av områdets «store mangfold innen plante- og dyreriket . . . er en prinsippsak for internasjonale miljøvernmyndigheter».

Snart en bedre historie

I 1902 fikk byen Tailfingen, som ligger cirka seks mil nordøst for Donaus utspring, en ny innbygger da Margarethe Demut flyttet dit. «Demut» betyr «ydmykhet» på tysk. Ettersom hun forkynte om en nær forestående ’gyllen tidsalder’, gikk det ikke lang tid før innbyggerne på stedet kalte henne Gylne Gretle. Snart ble en av Jehovas vitners første menigheter i Tyskland opprettet i Tailfingen.

I 1997 var det i områdene langs Donau — områder som tilhører ti forskjellige land — 21 687 Jehovas vitner i 258 menigheter som forent forkynte det samme budskapet om Guds opprettede rike.

Ettersom Gud har bestemt at jorden skal bestå for evig og være bebodd, kan det godt være at Donau skal renne i det uendelige. (Salme 104: 5; Jesaja 45: 18) I så fall er det svært oppmuntrende å tenke på at denne elven, etter en mange hundre år lang historie med ufullkomne kulturer, feilslåtte menneskelige ideer og blodige konflikter, til slutt vil få en hyggeligere historie å fortelle. Langs dens bredder kommer det til å bo lykkelige, sunne og friske mennesker, som ikke lenger er splittet på grunn av politiske grenser eller språkbarrierer. Alle kommer til å heve sin røst i lovprisning av Den Store Skaper. Og det vil ikke lenger være behov for et Valhall som ærer de døde, for alle de som er det verd, er blitt oppreist til liv. — Johannes 5: 28, 29.

Når vi forestiller oss hvor glederikt livet ved Donau da vil bli, kan vi tenke på ordene i Salme 98: 8, 9: «Elvene — la dem klappe i hendene . . . , for [Jehova] er kommet for å dømme jorden. Han skal dømme det fruktbare land med rettferdighet og folkene med rettskaffenhet.» Forestill deg den spennende historien som den blå Donau, som er blitt vakker igjen, da vil kunne fortelle!

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på sidene 16 og 17]

LANGSMED DONAU

ULM I TYSKLAND

Albert Einstein ble født i Ulm i 1879, og hans vitenskapelige oppdagelser har bidratt til å forme historien i nyere tid. Det sies at han var «anerkjent i sin egen tid som en av de mest kreative intellektuelle i menneskenes historie»

[Bilde]

WELTENBURG I TYSKLAND

REGENSBURG I TYSKLAND

Astronomen Kepler døde her i 1630, lenge etter at Steinerne Brücke (steinbroen) over Donau var blitt bygd på 1100-tallet, da den ble ansett som et arkitektonisk mesterverk

MAUTHAUSEN I ØSTERRIKE

Her lå en av de nazistiske konsentrasjonsleirene. Blant de titusener som satt der, var noen Jehovas vitner. En av dem var Martin Pötzinger, som senere ble medlem av Jehovas vitners styrende råd

[Bilde]

WIEN I ØSTERRIKE

[Bilde]

BRATISLAVA I SLOVAKIA

[Rettigheter]

Geopress/H. Armstrong Roberts

BEOGRAD I JUGOSLAVIA

The World Book Encyclopedia sier at Beograd i «flere hundre år» er blitt utsatt for «politiske og militære stridigheter». Invaderende hærer har «erobret og ødelagt Beograd over 30 ganger»

NIKOPOL I BULGARIA

Denne byen var et viktig tilfluktssted etter at den bysantinske keiseren Heraklios grunnla den i 629. Den osmanske sultanen Bayezid I beseiret kong Sigismund av Ungarn der i 1396, og det var begynnelsen til 500 år med tyrkisk herredømme

GIURGIU I ROMANIA

I 1869 ble Romanias første jernbaneforbindelse opprettet, fra Giurgiu til dens bedre kjente naboby Bucureşti, som ligger cirka 65 kilometer mot nord. En viktig to-plans jernbanebro over Donau dannet forbindelse mellom Romania og Bulgaria i 1954. Broen ble optimistisk kalt Vennskapsbroen

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

TYSKLAND

Schwarzwald

Tailfingen

Ulm

Weltenburg

Regensburg

Valhall

ØSTERRIKE

Mauthausen

Wien

SLOVAKIA

Bratislava

Demningen ved Gabcíkovo

UNGARN

Budapest

KROATIA

JUGOSLAVIA

Beograd

BULGARIA

Nikopol

ROMANIA

Giurgiu

Bucureşti

MOLDOVA

UKRAINA

Ismail

Donau-deltaet

SVARTEHAVET

[Ramme/bilde på side 18]

BUDAPEST I UNGARN

Budapest, som en gang var kjent som Donaus dronning, består hovedsakelig av Buda, på vestsiden av Donau, og Pest, på østsiden. I 1900 var nesten en fjerdedel av befolkningen jøder — en befolkningsgruppe som ble nesten totalt utslettet under den annen verdenskrig