Verden blir hektet på narkotika
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA
EN NYFØDT gutt på et sykehus i Madrid illskriker. En sykepleier forsøker fortvilt å stagge ham, men til ingen nytte. Gutten har smertefulle abstinenssymptomer fordi han er avhengig av heroin. Enda verre er det at han er hiv-positiv. Moren hans var heroinmisbruker.
En mor i Los Angeles kjører uforvarende inn i en gate som blir kontrollert av en bande narkotikahandlere. Hun blir møtt med en skur av kuler, som tar livet av den lille datteren hennes.
Tusenvis av kilometer unna, i Afghanistan, dyrker en bonde valmuer. Det har vært et godt år, så avlingen har økt med 25 prosent. Opiumsvalmuer gir god fortjeneste, og bondens familie strever for å klare seg. Men de vakre valmuene vil bli omdannet til heroin, og heroin ødelegger menneskers liv.
En beskjeden tenåringsjente i Sydney går på diskotek hver lørdagskveld. Tidligere hadde hun problemer med å gli inn i miljøet, men i det siste har en pille som kalles ecstasy, gitt henne ny selvtillit. De pillene hun tar, er blitt smuglet inn i Australia fra Nederland, skjønt de nå også kan skaffes fra lokale laboratorier. Ecstasy får musikken til å lyde bedre, og hun mister hemningene. Hun føler seg til og med mer tiltrekkende.
For Manuel, en hardfør bonde som karer sammen til livets opphold på den lille gården sin i Andesfjellene, ble livet litt lettere da han begynte å dyrke kokabusker. Han skulle gjerne ha sluttet å høste denne avlingen, men han er redd for at det ville tirre de hensynsløse mennene som kontrollerer kokaproduksjonen på hjemstedet hans.
Dette er bare noen få av menneskeskjebnene bak det narkotikaondet som hjemsøker jorden. Enten det er snakk om misbrukere, produsenter eller uskyldige utenforstående, faller de ubønnhørlig i narkotikaens klør.
Hvor stort er narkotikaproblemet?
FNs generalsekretær, Kofi Annan, sier: «Narkotika ødelegger lokalsamfunn, avler kriminalitet, sprer slike sykdommer som aids, dreper unge mennesker og tar fra oss vår framtid.» Han tilføyer: «I dag finnes det anslagsvis 190 millioner narkotikamisbrukere rundt om i verden. Ikke noe land kan unngå å bli berørt. Og ikke noe land kan på egen hånd håpe å demme opp for narkotikahandelen innenfor sine grenser. Globaliseringen av narkotikahandelen krever internasjonale mottiltak.»
Noe som forverrer problemet, er at det i de senere årene har dukket opp såkalte designer drugsa. Disse syntetiske forbindelsene er laget med tanke på at brukeren skal bli «høy», det vil si komme i en oppstemt rus. Ettersom designer drugs kan framstilles billig nesten hvor som helst, er det praktisk talt umulig for politiet å få kontroll over bruken av dem. I 1997 sa FNs kommisjon for narkotikaspørsmål at disse syntetiske stoffene nå er knyttet til «hovedstrømningene innen forbrukerkulturen» i mange land, og at dette må betraktes som en «formidabel trussel mot det internasjonale samfunn i det neste århundret».
De nye stoffene står ikke tilbake for forgjengerne med hensyn til virkningsgrad. Crack er enda mer vanedannende enn kokain. Nye sorter cannabisb har større hallusinogen virkning, og en ny designer drug som kalles ice, er muligens den mest skadelige av dem alle.
Penger og makt
Selv om narkotikamisbrukerne er i mindretall, er de mange nok til å gi enorm makt til narkotikabaronene, de mennene som organiserer produksjonen og distribusjonen av narkotika. Disse skruppelløse personene driver en geskjeft som er blitt det mest lukrative — og i praksis det største — forretningsforetagendet på jorden. Narkotikahandelen utgjør nå trolig rundt åtte prosent av all internasjonal handel, med en årlig omsetning på godt over tre billioner kroner. De narkotikapengene som er i omløp rundt om i verden, beriker forbrytere, korrumperer politifolk, smører politikere og finansierer til og med terrorisme.
Er det mulig å gjøre noe for å få bukt med narkotikaproblemet? I hvilken grad berører narkotikahandelen din personlige økonomi, din sikkerhet og dine barns liv?
[Fotnoter]
a Stoffer med litt endrede kjemiske strukturer. De framstilles ofte med tanke på at man skal omgå restriksjoner som gjelder illegale narkotiske stoffer eller hallusinogener.
b De tørrede toppskuddene fra cannabisplanten er kilden til marihuana. Harpiksen fra den samme planten utgjør hasjisj. Begge disse produktene blir røykt av narkotikamisbrukere.
[Kart på sidene 4 og 5]
(Se den trykte publikasjonen)
Verdensomspennende narkotikaproduksjon og narkotikahandel
VIKTIGE PRODUKSJONSSTEDER:
Cannabis — toppskudd (marihuana) og harpiks (hasjisj)
Heroin
Kokain
Pilene angir viktige handelsruter.
[Rettigheter]
Kilde: FNs World Drug Report
[Bilderettigheter på side 3]
U.S. Navy-foto