Vi betrakter verden
For mange lik i Ganges
«I hundrevis av år har hinduer senket sine døde i Ganges i troen på at dette sikrer sjelen moksha, eller frihet fra den legemlige tilværelses syklus,» sier nettavisen Electronic Telegraph. «Så lenge den 250 mil lange Ganges hadde høy vannstand, førte den sterke strømmen bort hundrevis av råtnende lik. Men i årenes løp er elven blitt langsommere og grunnere som følge av utslipp av spillvann og avfall fra industrien.» Resultatet er at likene blir «hengende fast i vannplanter og søppel i ukevis». I slutten av 1980-årene prøvde myndighetene å løse problemet ved å sette ut tusenvis av kjøttetende skilpadder i Ganges. Men prosjektet ble avsluttet i 1994 fordi det var så mange lik at skilpaddene ikke klarte å ta hånd om dem, og fordi skilpaddene selv ble gjenstand for ulovlig jakt. I en ny kampanje blir folk oppfordret til å kremere sine døde slektninger eller å begrave dem i sanden langs elven.
Raske kakerlakker
Alle som har prøvd å fange kakerlakker, vet at det ikke er noen enkel oppgave. Hva kommer det av? For det første har kakerlakkene små hår på hver side av bakkroppen som fanger opp hver minste lille luftbevegelse forårsaket av fiender, og som også påviser hvilken retning den kommer fra. Dessuten ser det ut til at kakerlakkene har et svært effektivt nervesystem, ettersom de bare trenger et hundredels sekund på å reagere og løpe vekk. Ved hjelp av et høyhastighetskamera har Jeffrey Camhi og hans kolleger ved Det hebraiske universitet i Jerusalem nå lært mer, melder avisen Berliner Morgenpost. De oppdaget at kakerlakker kan løpe i en fart av én meter i sekundet, og at de i den farten til og med kan forandre retning opptil 25 ganger i sekundet. «Vi kjenner ikke til noen annen orienteringsatferd hos noe dyr som muliggjør så hyppig dreining av kroppen,» uttalte Camhi til bladet New Scientist. «Hvis ikke kakerlakken hadde vært en så uvelkommen gjest i husene, ville den uten tvil ha vært gjenstand for velfortjent beundring.»
Verdens største bakterie?
Heide Schulz, en forsker fra Max Planck-instituttet for marin mikrobiologi, har oppdaget en kjempebakterie i avleiringer på havbunnen utenfor kysten av Namibia i Afrika. Den har en diameter på tre fjerdedels millimeter og er 100 ganger større enn alle andre kjente bakterier. «Hvis gjennomsnittsbakterien var på størrelse med en nyfødt mus, ville den nye være på størrelse med en blåhval,» melder London-avisen The Times. Disse organismene, som har fått navnet Thiomargarita namibiensis, er løst festet til hverandre, som perler i et halskjede. Ifølge The Times lever bakteriene av «sulfider, som de får til å oksidere ved hjelp av nitrater som finnes i havvannet».
Kanadiske tenåringer og religion
«Hele 80 prosent av alle kanadiske tenåringer tror på Gud», mens «bare 15 prosent regelmessig oppsøker en religiøs institusjon,» sier avisen The Vancouver Sun. Hva skyldes dette misforholdet? Noen holder seg unna fordi «mange gudstjenester er så kjedelige», og «stivbente læresetninger virker avskrekkende på de unge». Avisen tilføyer: «Det er dessuten ingen tvil om at mange har fått et dårlig inntrykk av organisert religion som følge av store nyhetsoppslag om kristne presters seksuelle overgrep, sikhers opptøyer, jøders ekstremisme og hinduers stridslyst. Opinionsundersøkelser viser at det bare er 39 prosent av de kanadiske tenåringene som har tillit til religiøse ledere, mot 62 prosent i 1984.» Artikkelen trekker denne konklusjonen: «Enten når ikke prestenes oppriktige invitt fram til tenåringene, eller så er massekulturen rett og slett for fiendtlig innstilt til religiøse institusjoner, eller så fenger ikke det åndelige budskapet ungdommer flest. Eller så stemmer alt det ovenstående.»
Ikke noe mer limbus?
Limbus — ifølge katolsk tradisjon oppholdsstedet for sjelene til døde udøpte spedbarn — har forsvunnet fra den katolske teologi. Selv om forestillingen om limbus aldri ble et dogme, var den «en frukt av ekstrapoleringer foretatt på 1100-tallet av teologer» som trengte et sted «i det hinsidige» for dem som ikke kom til himmelen eller helvete. Dette gjaldt blant annet «de uskyldige nyfødte som døde uten å ha nådd fram til døpefonten», og «ikke-troende som hadde levd et rettskaffent liv». «Så snart forestillingen om limbus hadde oppstått, ble den en bærebjelke i kirkens lære,» skriver Vatikanets kommentator Marco Politi i avisen La Repubblica. Men i nyere katekismer, deriblant den universelle katekismen som ble utgitt i 1992, blir limbus overhodet ikke nevnt. «I virkeligheten har hele forestillingen om det hinsidige endret seg i de siste tiårene,» forklarer Politi. Mange teologer sier nå at spedbarn som dør uten å være døpt, kommer rett til himmelen. Den italienske teologen Pino Scabini sier: «Tendensen nå er at man gir rom for de grunnleggende elementene i det som er blitt åpenbart — evig liv, som Jesus snakket om, og oppstandelsen.»
Kidnappingsbransjen
«Kidnapping er . . . en blomstrende forretning på slike steder som Mexico, Colombia, Hongkong og Russland,» sier bladet U.S.News & World Report. «Rundt om i verden ble det i hvert av de foregående tre årene satt nye rekorder i tallet på bortførelser der det ble framsatt krav om løsepenger.» De aller fleste bortførelsene finner sted i Latin-Amerika, der tallet var 6755 fra 1995 til 1998. Deretter følger Det fjerne østen og andre deler av Asia (617), Europa (271), Afrika (211), Midtøsten (118) og Nord-Amerika (80). Som regel er det lokale kjøpmenn og godseiere som blir bortført, men hvem som helst — hjelpearbeidere, folk på forretningsreise eller turister — risikerer å bli utsatt for det samme. Internasjonale firmaer tegner nå kidnappingsforsikringer for å få dekket utgiftene både til løsepenger og til profesjonelle forhandlere og rådgivere. Kidnapperne er organisert, og de foretar markedsundersøkelser og risikoanalyser i forbindelse med potensielle ofre. Vanligvis gir de fangene sine god behandling, fordi de er klar over at en slik framgangsmåte fører til færre fluktforsøk og bedrer sjansene for at det blir betalt løsepenger. «På verdensbasis er det bare én av ti kidnappinger som ender med at den bortførte personen blir drept,» sier U.S.News & World Report. Men bladet kommer samtidig med denne advarselen: «Se opp for lokale politifolk. De står ofte i ledtog med kidnapperne.»
Webside med bønneguide
For en stund siden opprettet den anglikanske kirke en webside på Internett. Der blir det gitt veiledning i hvordan man skal be. Kirken hevder bestemt at Gud hører alle bønner, og den oppfordrer folk til å være kreative når de ber. «Bruk musikk, en stein, en fjær, en blomst eller et lys for å få hjelp til å konsentrere deg», og «bruk hånden. Fingrene kan tjene til å minne deg om forskjellige ting du bør be om». Det blir sagt at tommelen, den sterkeste fingeren, kan henlede tanken på bønn for det som er sterkt i livet ditt, for eksempel hjem og familie. Langfingeren kan minne deg om å be for «dem som har makt i verden», og lillefingeren kan minne deg om «å be for deg selv». I en kommentar til dette nye tiltaket sier avisen The Times: «Websidens innhold er en indikasjon på hvor sekularisert kirken mener at nasjonen er blitt. Bønn blir sammenlignet med slanking eller luking i hagen: ’Litt og ofte er best, men gi ikke opp.’»
Syre og tannråte
«Folk bør slutte å tro at det bare er sukker som forårsaker hull. De bør i stedet bli mer oppmerksom på matvarer som øker syrenivået i munnen,» sier Mike Edgar, som har vært med på å skrive en rapport om tannhelse. (Oral Health: Diet and Other Factors) Denne rapporten sier at folk som drikker appelsinjuice til frokost eller spiser syreholdige matvarer, ikke bør pusse tennene før det har gått minst en halvtime. Hvorfor ikke? Fordi tannemaljen mykner når syrenivået i munnen kommer over en viss grense, og dermed kan deler av overflaten bli slitt bort av tannbørsten. Det anbefales at man i stedet motvirker økningen i syrenivået ved å spise proteinrike matvarer, for eksempel ost eller peanøtter, men ikke senere enn 20 minutter etter at man har spist de syreholdige matvarene, sier London-avisen The Times.
Er dukker løsningen?
Et firma i Tokyo har lansert en løsning for besteforeldre som bor langt unna barnebarna og ikke ser så mye til dem: Send firmaet et bilde av spedbarnet, og etter seks uker mottar du en dukke som er helt lik den lille. «Men det stopper ikke der,» melder bladet New Scientist. «En digital mikroopptaker inni dukken gjør opptak av spedbarnets tidlige pludring, slik at dukken til og med høres ut som spedbarnet. Hold bare dukken i hånden, og den spiller av spedbarnets stemme — eller hva du enn måtte gjøre opptak av. Ifølge ukeavisen The Nikkei Weekly blir slike dukker, som koster i overkant av 3000 kroner, for det meste bestilt av besteforeldre som sjelden ser sine barns barn.»