Vi betrakter verden

Advarsel mot blindhet

«Mer enn 200 000 kanadiere har glaukom, og bare halvparten av dem er klar over det,» skriver avisen The Prince George Citizen. Glaukom, eller grønn stær, som er en av de vanligste årsakene til blindhet, bevirker at nervecellene bakerst i øyet langsomt dør. Resultatet er at pasienten gradvis mister sidesynet, mens han fram til de siste stadiene av sykdommen fortsatt er i stand til å se rett fram. Mange som har grønn stær, søker ikke behandling, ettersom de ikke har vondt og fortsatt er i stand til å lese, kjøre bil og utføre mange andre oppgaver. Ifølge det kanadiske instituttet for glaukomforskning er de som har størst risiko for å få grønn stær, de eldre, de som har grønn stær i familien, de som har svart hudfarge og er over 40 år, og de som har høyt trykk i øyet. «Hvis vi kan få folk i høyrisikogruppene til å gå til legen, vil halve kampen være vunnet,» sier dr. Neeru Gupta, som leder glaukomavdelingen ved sykehuset St. Michael’s Hospital i Toronto. «Poenget er at hvis sykdommen oppdages og behandles på et tidlig tidspunkt, kan synet reddes.»

Flere barnesoldater

«Stadig flere barn blir brukt som soldater. For to—tre år siden var tallet anslagsvis 250 000, mot 300 000 i dag,» melder FN-publikasjonen Go Between. For tiden blir det brukt barnesoldater — hvorav noen ikke er mer enn åtte år gamle — i over 30 konflikter rundt omkring i verden. Olara Otunnu, FNs generalsekretærs spesielle representant i saker som vedrører barn og væpnede konflikter, sier at «barn er blitt tvunget til å tjene som redskaper i krig; de er blitt rekruttert eller kidnappet til tjeneste som barnesoldater og dermed blitt tvunget til å omsette voksne menneskers hat i voldelige handlinger». For å bekjempe økningen i antall barnesoldater støtter FNs barnefond et forslag «som hever den nedre aldersgrensen for rekrutter i væpnede styrker til 18 år, og som innebærer at rekruttering av personer under denne aldersgrensen vil bli betraktet som en krigsforbrytelse,» sier publikasjonen Facts & Figures 1998.

Rose evner eller flid?

Mange foreldre tror at det er bra for barna å få ros for sine evner. Nyere forskning tyder imidlertid på at denne typen ros faktisk kan føre til at barna blir mindre motivert og gjør det dårligere i framtiden, melder bladet Columbia Magazine, som kommer ut ved Columbia universitet i New York. Ifølge professor Carol Dweck er det mye bedre å rose barna for deres flid, noe som vil gjøre dem bedre rustet til å møte de utfordringer livet byr på. «Barn som får ros for sine evner, er mest opptatt av å briljere med dem og vil ofte gi avkall på en mulighet til å lære noe viktig,» sier Dweck. På den annen side framgår det av denne meldingen at de som får ros for sin flid og utholdenhet, sannsynligvis vil være mer innstilt på å lære og å overvinne feil og svakheter. «Disse barna vil derfor gi avkall på en mulighet til å briljere med sine evner hvis de i stedet har mulighet til å lære noe,» sier Dweck. «Og de har massevis av pågangsmot, ettersom de ikke tar det personlig hvis de gjør en feil.»

Flygende brannstiftere

Man har mistanke om at kråker har vært årsak til to branner i Kamaishi i Japan. I det ene tilfellet fant brannfolk som rykket ut for å slokke en gressbrann i nærheten av en gravplass, vitnesbyrd om kråkenes medvirkning til at brannen oppstod. Avisen Nihon Keizai Shimbun forklarer: «Kråkene plukket opp kaker som var blitt plassert på en grav, og rett etterpå brøt det ut brann et sted i den retningen de hadde fløyet. Noen røkelsespinner, som var blitt etterlatt mens de fortsatt glødet, manglet også, og der hvor brannen brøt ut, ble det funnet stearinlys, som kråkene antagelig hadde mistet.» Omkring et år senere brakte avisen Daily Yomiuri en melding om en brann som hadde startet i en fjellside i det samme området. Der så en av brannfolkene en kråke fly av gårde med en brennende pappeske i nebbet og miste den i en elv i nærheten. Brannfolkene oppdaget en annen brent eske i nærheten av det stedet hvor brannen hadde oppstått. Hvor kunne kråkene ha funnet fyrtøyet sitt denne gangen? Det viste seg at en som bodde i nærheten, hadde brent tomme potetchipspakker i en kullpanne.

Storbyens støy kontra en god natts søvn

På dagtid blir over 40 millioner italienere — omkring 72 prosent av befolkningen — utsatt for et altfor høyt støynivå, ifølge den italienske miljøvernministeren. Dette kan få skadevirkninger som forstyrrelse av hjerterytmen, arterietrykket og åndedrettsfunksjonen samt magekatarr og kvalme, melder avisen Corriere della Sera. I storbyene forstyrrer trafikkstøyen det normale søvnmønsteret. Om natten kan støynivået i storbyene overstige 70 desibel og redusere mulighetene til å oppnå dyp søvn og drømmeperioder. Lucia Venturi, en av lederne for den italienske miljøvernorganisasjonen Legambiente, anslår at hver av de 18 millioner innbyggerne i storbyområdene mister 30 minutters søvn hver natt. Dette utgjør 22 søvnløse netter pr. person pr. år.

«Skilpaddehovedvei»

I desember hvert år vender 10 000 havskilpadder tilbake til den lille øya Ascension i Atlanterhavet. Ved hjelp av satellittovervåking har britiske og italienske forskere nylig oppdaget en «skilpaddehovedvei» mellom denne øya og havskilpaddenes levesteder i nærheten av den brasilianske kystbyen Recife, melder London-avisen The Times. Etter den sju måneder lange perioden da skilpaddene legger egg og utklekkingen foregår, følger de alle den samme ruten mot Brasil de første 300 kilometerne. Deretter skiller de til en viss grad lag og setter kursen mot individuelle levesteder. Men hva med ungene, som ikke er sterke nok til å svømme de resterende 2000 kilometerne til Brasil? De driver med havstrømmene over Atlanterhavet og Karibhavet, og underveis lever de av maneter og plankton. Man regner med at det tar en unge fem eller seks år å ta seg fram til havskilpaddenes levesteder i Brasil på egen hånd. Når skilpadden er omkring 20 år gammel, slutter den seg så til den enorme flokken som drar tilbake til Ascension for å yngle.

Farlig å være bevæpnet

«Ved kapring av bil er sannsynligheten for å bli skutt nesten fire ganger så høy for ofre som bærer skytevåpen, som for ofre som ikke gjør det,» heter det i en melding i den sørafrikanske avisen The Natal Witness. Meldingen sier videre at «sannsynligheten for at ofre som har skytevåpen, blir frarøvet disse, er fire ganger så stor som sannsynligheten for at de får mulighet til å bruke dem». En gjennomgang av saksdokumenter ved en politistasjon viste at i saker som dreide seg om bilkapring, hadde kaprerne brukt våpen mot ofrene i tolv prosent av tilfellene. Når ofrene hadde forsøkt å forsvare seg ved hjelp av et våpen, var det imidlertid hele 73 prosent av kaprerne som hadde brukt våpen mot dem. Etterforskeren Antony Altbeker trakk denne konklusjonen: «Å ha et våpen får deg kanskje til å føle deg trygg, men det gir deg ikke virkelig sikkerhet.»

Godt voksne bruker Internett

«De nyeste statistiske undersøkelser om bruk av Internett viser at det er langt flere godt voksne [i denne sammenheng personer som er 50 år eller eldre] Internett-brukere enn tidligere antatt,» forteller Maria Seminerio, som er journalist i ZDNet. Ifølge Tim Cobb, lederen for den organisasjonen som har foretatt undersøkelsen, «er dette et vitnesbyrd om at Internett nå blir tatt i bruk av flere og flere vanlige mennesker og ikke lenger er forbeholdt folk med spesiell teknologisk innsikt». I USA, for eksempel, har nå minst 40 prosent av innbyggerne over 50 år datamaskin hjemme, og ifølge undersøkelsen bruker 70 prosent av disse Internett.

Aids — «den mest dødbringende infeksjonssykdommen»

«Aids er nå den mest dødbringende infeksjonssykdommen i verden,» skriver Peter Piot, lederen for FNs aids-program. Bladet Science melder at aids i 1997 figurerte på en sjuendeplass på listen over verdens mest dødbringende sykdommer. I 1998 krevde aids imidlertid flere menneskeliv enn alle andre sykdommer bortsett fra hjertesykdommer, sykdommer i hjernens blodkar samt obstruksjon i de nedre luftveiene, lidelser som ikke er infeksjonssykdommer. Og i Afrika var aids den mest dødbringende sykdommen; der døde det til og med flere av aids enn av lidelser som ikke er infeksjonssykdommer. I Afrika alene var det i fjor anslagsvis 1 830 000 mennesker som døde av aids — dobbelt så mange som de som døde av malaria, den sykdommen som krevde det nest største antall menneskeliv i denne verdensdelen.

Stressede mødre — stressede barn

Når en vordende mor opplever mye stress, kan dette ha en ugunstig innvirkning på veksten til hennes ufødte barn, melder den kanadiske avisen National Post. Pathik Wadhwa ved det medisinske fakultet ved Kentucky universitet i Lexington i USA sier at miljøet i livmoren «preger fosterets utvikling, og når moren er svært stresset, kan dette gjøre barnet mer disponert for sykdom». Dessuten har stressede mødre «en høyere risiko for å føde for tidlig,» ifølge avisoppslaget. Forskere ved Clemson universitet i Sør-Carolina i USA mener at «avspenningsøvelser kan bidra til å senke blodtrykket hos stressede gravide kvinner, slik at fosteret får et sunnere miljø».