Vi betrakter verden
Mangel på kyndige foreldre
Canadas første landsomfattende undersøkelse av foreldreomsorg viser at «mange [foreldre] mangler selv elementære kunnskaper om hvordan barn utvikler seg, og om hvordan foreldre kan hjelpe til i denne prosessen,» sier avisen National Post. Av de intervjuede, som omfattet over 1600 «fedre, mødre og alenemødre med barn under seks år», mente 92 prosent at foreldrerollen er den viktigste oppgaven de har. Likevel var det «under halvparten som var helt på det rene med at de kunne øve positiv innflytelse på barnas intelligensnivå ved å lese for dem, leke med dem, røre ved dem og holde rundt dem». Omkring 30 prosent trodde for øvrig at «alle barn blir født med et visst intelligensnivå, som ikke kan bli høyere eller lavere på grunnlag av hvordan foreldrene behandler dem». Slike resultater er bekymringsfulle, sier avisen, for forskning viser at «det er i de fem første leveårene barn må utvikle evnen til å lære, skape, vise kjærlighet, stole på andre og utvikle en sterk bevissthet om seg selv».
Kirke og stat skiller lag i Sverige
Den svenske kirke opplyser at den kommer til å skille lag med staten fra den 1. januar 2000. De båndene mellom kirken og de svenske myndighetene som har eksistert siden 1500-tallet, blir dermed brutt. «Fram til den 1. januar 1996 kunne barn automatisk bli medlemmer av den svenske kirke ved fødselen, under den forutsetning at en av foreldrene var medlem,» sier kirkens offisielle webside. «Det var ikke nødvendig med dåp.» Reformen ble ratifisert av de svenske myndighetene i 1995 etter fire tiår med debatt og forskjellige forslag i kirkens styrende organer. Omkring 88 prosent av den svenske befolkningen er medlemmer av den svenske kirke.
Vold mot datamaskiner
«Hva gjør du når PC-en din ikke gjør det du vil at den skal gjøre?» spør det tyske Internett-magasinet PC Welt. «Hamrer du løs på den? Eller kaster du den rett ut av vinduet?» Slike reaksjoner er ikke så sjeldne. I en verdensomfattende spørreundersøkelse som omfattet 150 bedriftsledere i bransjen informasjonsteknologi, sa 83 prosent at de fikk raseriutbrudd eller begikk voldshandlinger som var rettet mot datamaskiner. Brukere som blir frustrert fordi datamaskinen aldri blir ferdig med å laste ned et program, eller fordi musen slutter å virke, kan finne på å knuse skjermen, dundre løs på tastaturet, slenge musen i veggen eller sparke til datamaskinen. Selv om det er datamaskinen som må ta støyten når brukeren blir frustrert, er det ofte brukeren selv som har forårsaket problemet. Én arbeider ble for eksempel rasende da hun ikke fikk e-postprogrammet sitt til å sende noe som helst. Senere fant man ut at hun hadde tastet inn gateadresser i stedet for e-postadresser.
Pass på hvordan du kler deg
Når du forbereder deg til et jobbintervju, bør du ha i tankene at «velkledde folk gjør et godt inntrykk,» sier avisen The Toronto Star. Grunnen til det er at førsteinntrykket varer lenge. Avisen sier derfor: «Grunntanken for folk i forretningslivet er: Hvis du er skjødesløs med ditt utseende, da er du skjødesløs — punktum.» Eksperter sier at en person som er ren og pen i tøyet, gir mulige arbeidsgivere en uuttalt forsikring om at de kan vente seg kvalitetsarbeid. Imagekonsulenter understreker dessuten at «en oppreist holdning og en energisk fremtreden gir et godt førsteinntrykk. Hvilket toneleie du bruker, og hvor fort du snakker, har også sitt å si».
Hva en mor er verd
Hvis man la sammen lønnen for alle de jobbene som en mor utfører i løpet av året, hvor mye ville da hennes innsats være verd? Ifølge en artikkel i avisen The Washington Post ville en mor i USA motta et beløp som tilsvarer omkring fire millioner kroner! Dette tallet er basert på en undersøkelse av den amerikanske gjennomsnittslønnen for yrker som mødre vanligvis utøver. Her følger noen av de 17 yrkene som er nevnt i artikkelen, sammen med den årlige gjennomsnittslønnen i disse yrkene: barnepleier, 100 000 kroner; bussjåfør, 250 000 kroner; psykolog, 230 000 kroner; dyrepasser, 135 000 kroner; sykepleier, 275 000 kroner; kjøkkensjef, 315 000 kroner; kontorfunksjonær, 150 000 kroner. Ifølge Ric Edelman, direktøren i det firmaet som foretok undersøkelsen, tar disse tallene ikke hensyn til utgiftene i forbindelse med forskjellige trygdeordninger.
Gullgruvene i Egypt
Gullgruvene i Egypt frambrakte etter sigende over 1300 tonn gull i gammel tid. Selv om det nå er nesten 2000 år siden det ble utvunnet gull i anselige mengder der, anslår geologene at grunnen fremdeles inneholder mye gull. «Vi vil gjerne bringe faraoenes herlighet og prakt tilbake og kommer til å gjenåpne gruver som har eksistert i mer enn 6000 år,» sa Sami El-Raghy, som er administrerende direktør i et australsk firma som driver med gullutvinning. De egyptiske myndighetene har gitt dette firmaet rettighetene til å undersøke ørkenområdet øst for Rødehavet, der man kjenner til 16 gruver fra faraoenes tid. Men et 2900 år gammelt kart som ble oppdaget i Luxor (det gamle Tebe) i 1820, viser at dette området også rommer 104 glemte gruver, som er dekket av ørkensand. Ifølge avisen The Wall Street Journal tror man at noen av disse gullgruvene kan bli lønnsomme på nytt når man tar i bruk moderne teknikker.
Rask gjenvekst av skog
Et regnskogsområde i Amazonas som var blitt ødelagt på grunn av gruvedrift, ble forvandlet til frodig skog i løpet av to år, melder bladet New Scientist. Forskere ved Embrapa, et statlig brasiliansk senter for jordbruksforskning, har utviklet en metode for å implantere nitrogenbindende bakterier i trefrø. Så snart disse frøene er plantet, vokser de mye raskere enn vanlig. Teknikken viste seg å fungere godt i Oriximiná, i den nordlige delstaten Pará, der driften av bauxittgruver hadde forårsaket omfattende avskoging. Forskerne bruker nå den nye metoden på Brasils østkyst, der bare seks prosent av den opprinnelige skogen er bevart, forteller bladet.
Rekordtemperaturer
«I 1998 slo jordens gjennomsnittstemperatur alle rekorder,» sier en pressemelding fra Worldwatch Institute. Høyere temperatur i atmosfæren fører til større fordampning og kraftigere nedbør, som i sin tur forårsaker mer ødeleggende uvær. «Verden over forårsaket uvær skader for totalt 725 milliarder kroner i 1998, en økning på formidable 53 prosent fra den tidligere toppnoteringen på 475 milliarder kroner i 1996,» sier instituttet. I tillegg sørget rekordstore uvær og flommer for at anslagsvis 300 millioner mennesker måtte flykte fra hjemmene sine i 1998. Forskerne er usikre på om 1998 var et uvanlig år, eller om man står overfor en ødeleggende trend som kommer til å fortsette. I pressemeldingen het det imidlertid: «Simuleringsmodeller av klimaet tyder på at hendelsene i 1998 kan være et vindu mot framtiden.»
Seks milliarder og fremdeles økende
FNs befolkningsfond anslår at verdens befolkning nådde seks milliarder den 12. oktober 1999. Det tok bare tolv år før verdens befolkning økte fra fem milliarder til seks milliarder, sa Carl Haub, som er ansatt i et byrå som driver med befolkningsstatistikk. I en rapport fra dette byrået heter det: «Verdens befolkning økte med 4,4 milliarder i løpet av 1900-tallet», mens «befolkningen bare økte med 600 millioner» i løpet av 1800-tallet. Økningen i den forventede levealder er hovedgrunnen til at verdens befolkning er blitt så enormt mye større i løpet av 1900-tallet. «Omkring 98 prosent av økningen i verdens befolkning finner i dag sted i mindre utviklede land,» sa Haub.
Moderne sjørøvere
«Sjørøveri er muligens den største trusselen mot våre dagers skipsfart,» melder avisen International Herald Tribune. Angrep fra sjørøvere forekommer stadig oftere, særlig i sørøstasiatiske farvann, tydeligvis som følge av redusert marinevirksomhet i det området. Disse farvannene rommer noen av verdens travleste skipsruter, så sjørøvere kan skaffe seg rikt bytte. De tungt bevæpnede sjørøverne, som trolig har sine baser på de mange isolerte øyene i regionen, drar ut med speedbåter om natten for å plyndre skip for alt som finnes av verdi. Talsmenn for myndighetene sier at det er vanskelig å fange sjørøverne til sjøs, og at de bare kan stoppes hvis man får oppsporet dem på land, der de selger tyvegodset sitt.