HULEPINNSVIN

[hebr. qippọdh].

En forholdsvis stor gnager med karakteristiske, beskyttende pigger. Betydningen av det hebraiske ordet qippọdh er omdiskutert. Det gjengis i ulike bibeloversettelser med «rørdrum» (MMM, KJ), «hegre» (NO), «trappe» (NE), «pinnsvin» (EN, GN) og «hulepinnsvin» (NV, AS). (Jes 14: 23; 34: 11; Sef 2: 14) I lys av hebraisk etymologi avviser G.R. Driver gjengivelsen «rørdrum» og framsetter den teori at qippọdh kan betegne både hulepinnsvinet og en fugl. Han mener imidlertid at det med qippọdh sannsynligvis siktes til kragetrappen i skriftstedene ovenfor. (Palestine Exploration Quarterly, London 1955, s. 137) Koehler og Baumgartner foretrekker «pinnsvin» i Jesaja 14: 23; 34: 11, men «jordugle» i Sefanja 2: 14. (Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 845) At ett hebraisk ord kan betegne to helt forskjellige dyr, ses av at ordet tinsjẹmeth både betegner en av de flygende skapninger, «svanen», og en av de vrimlende skapninger, «kameleonen». – 3Mo 11: 18, 30.

Tross usikkerheten er det god grunn til konsekvent å oversette qippọdh med enten «hulepinnsvin» eller «pinnsvin». Både eldre og nyere ordbøker anfører «pinnsvin» eller «hulepinnsvin» som definisjon av qippọdh i alle forekomster. Disse gjengivelsene støttes av den greske oversettelsen Septuaginta og den latinske Vulgata, av hebraisk etymologi og av beslektede språk som arameisk, arabisk og etiopisk.

På grunnlag av det som sies i Jesaja 14: 23 og Sefanja 2: 14 om ødeleggelsen av Babylon og Ninive, har noen trukket den slutning at det ikke kan være hulepinnsvinet eller pinnsvinet det siktes til, ettersom disse dyrene ikke holder til ved sivgrodde vanndammer, ikke kan synge og heller ikke kan klatre opp til toppen av en søyle. Det var imidlertid ikke de sivgrodde dammene, men Babylon som ifølge Jesaja 14: 23 skulle bli til hulepinnsvins eiendom. En forsker som har undersøkt Babylons ruiner, forteller at han fant «mengder av hulepinnsvinpigger». Når det gjelder den røsten som skulle «synge i vinduet» i Ninive etter at byen var blitt ødelagt, kan det siktes til en hvilken som helst fugl som måtte sette seg i de tomme vinduene, eventuelt det at vinden suser eller uler, så det behøver ikke å ha noe med hulepinnsvinet å gjøre i det hele tatt. (Sef 2: 14) Med hensyn til det at hulepinnsvinet ’overnatter midt iblant søylehodene [den øverste delen av søylene]’, må man huske at det her tegnes et bilde av en by som ligger i ruiner, og at det således ikke er usannsynlig at det siktes til veltede søyler.