De som hører, lærer andre

● Et typisk trekk ved sann kristendom, et trekk som svært ofte mangler i vår tids religioner, er at de som lærer, selv går ut og underviser andre. At dette blir gjort blant Jehovas vitner, kom særlig tydelig fram ved deres seksjonssammenkomster som ble holdt over hele verden i fjor. I Korea var det mange talere som var kompetente til å undervise sine brødre, og som aldri hadde stått foran en mikrofon før. Fra Indonesia forteller misjonærer som var til stede, at de ble meget glade over å se at så mange av brødrene derfra var i stand til å holde foredrag ved sammenkomsten og gi god, moden veiledning. Og da en afrikansk bror holdt dåpsforedraget på cishona i Salisbury i Sør-Rhodesia, var det en annen som oversatte den til cinyanja, og en tredje tolket den til engelsk til gagn for de européiske brødrene som var til stede. Det var ikke misjonærene, men de afrikanske brødrene selv som tok seg av slike oppgaver. I overensstemmelse med de prinsipper som ble fulgt av de første kristne, blir sannheten overgitt «til trofaste mennesker» som i sin tid blir «dugelige til også å lære andre», og som er ivrige etter å gjøre det. — 2 Tim. 2: 2.