Jehovas vitners historie i nyere tid

5. del: Advarselsarbeidet (1909—1914)

DEN virksomhet Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap utfoldet fra 1909 til 1914, må historisk sett hovedsakelig betraktes i forbindelse med det advarselsarbeid som besto i å forkynne det skjebnesvangre år 1914. I trettito år fra 1877 hadde nå Selskapets nidkjære, frivillige arbeidere som Jehovas vitner offentlig framholdt de kronologiske beviser og de håndgripelige kjensgjerninger som viste at «hedningenes tider» skulle slutte høsten 1914.a

I løpet av de tjue årene som gikk forut for 1918, ble det blant folkeslagene utviklet eksplosive krefter som fremmet nasjonalismen. Denne tiden kunne ved hjelp av en opplyst liberalisme ha vært preget av store framskritt til gagn for alle, hvis menneskene hadde dratt full nytte av alle de nye oppfinnelsene og utnyttet utviklingen på det industrielle og vitenskapelige område og dessuten de tilgjengelige naturrikdommer til det felles beste. Men slik gikk det ikke, for Djevelen sto ved roret på de forskjellige statsskipene. I stedet begynte et rustningskappløp mellom nasjonene, og hver av partene strevde for å utkonkurrere motparten og dermed velte maktbalansen. Den gamle verdens religiøse og politiske tenkemåte måtte omformes og jenke seg etter de nasjonale stridigheter. Menneskehetens store masser ble sannelig drevet henimot den oppløsning av nasjonene som har funnet sted over hele verden i det tjuende århundre. Midt oppe i denne hysteriske galskap nasjonene da var besatt av, ga Jehovas tjenere seg i kast med sitt endelige og omfattende advarselsarbeid i forbindelse med 1914.

Det viste seg nå at Selskapets tjue år gamle fireetasjes hovedkvarter i Allegheny (Pittsburgh) i Pennsylvania, «Bibelhuset», ikke lenger var godt nok egnet som sentrum for en gjennomgripende kampanje av verdensomfattende dimensjoner, og dessuten var ikke beliggenheten særlig god når det skulle sendes så meget over hele verden og foregå en utstrakt korrespondanse. I 1908 ble derfor noen representanter for Selskapet, deriblant dets juridiske rådgiver, J. F. Rutherford,b sendt til Brooklyn i New York for å forhandle om kjøp av mer fordelaktige lokaler. Disse lokaler hadde Russell selv funnet under et tidligere besøk i New York. De kjøpte det gamle «Plymouth Bethel», et misjonshus som var blitt bygd ferdig i 1868 for Plymouths kongregasjonalistmenighet der i nærheten. Dette misjonshuset, som lå i 13—17 Hicks Street i Brooklyn, var lenge blitt brukt i forbindelse med Plymouth-kirken (bygd i 1849 i Orange Street, like ved Hicks Street) der den berømte Brooklyn-predikanten Henry Ward Beecher omtrent et halvt århundre tidligere hadde prekt imot slaveriet.c De kjøpte også Beechers gamle bolig i 124 Columbia Heights i Brooklyn, hvor andre kjente personligheter, deriblant Abraham Lincoln, skal ha konferert med Beecher i 1860-årene. Det tidligere «Plymouth Bethel» ble ominnredet og fikk navnet Brooklyn-tabernaklet, og omkring 350 var til stede da det ble innvigd den 31. januar 1909. Den store salen med 800 sitteplasser i annen etasje var holdt i tiltalende, dempede farger, hovedsakelig olivengrønt, og veggene var dekorert med skriftsteder som var malt på en smakfull og kunstferdig måte. Første etasje ble innredet til kontorlokaler for Selskapets administrasjon. Den store kjelleretasjen ble gjort om til et lite trykkeri, lager og ekspedisjonsavdeling. Snart var også hjemmet i 124 Columbia Heights gjort skikket til bolig for over tretti heltidsarbeidere ved hovedkontoret. «Det nye hjemmet vil vi kalle ’Betel’ og det nye kontor og forsamlingslokale ’Brooklyn-tabernaklet’. Disse navnene erstatter uttrykket ’Bibelhuset’.»d Et rommelig tilbygg med soveværelser ble ferdig i 1911. Det lå ut mot Furman Street på baksiden av Betel, og skaffet Selskapet bedre plass.e

Forat de skulle kunne sitte med denne nye eiendommen i staten New York og handle som et anerkjent religiøst samfunn i den staten, var det nødvendig å danne en New York-korporasjon. Den 23. februar 1909 ble denne korporasjon tilkjent liv som en juridisk person av høyesterettsdommer Isaac N. Miller i New York. Den het Peoples Pulpit Association [Folkets talerstol] i tretti år, helt til navnet i 1939 på lovformelig måte ble forandret til Watchtower Bible and Tract Society, Inc., som ligner Pennsylvania-korporasjonens navn; Watch Tower Bible & Tract Society. New York-korporasjonens formål kommer til uttrykk i dens charter på følgende måte:

«Dets formål som korporasjon er godgjørende, gagnlige, vitenskapelige, historiske, litterære og religiøse; å forbedre menn og kvinner moralsk og åndelig, å spre Bibelens sannheter på forskjellige språk ved publisering av traktater, brosjyrer, blad og andre religiøse skrifter, og å drive religiøst misjonsarbeid.»f

Fra 1909 ble det hvert år spredt millioner av eksemplarer av et månedsskrift som greitt og tydelig forklarte viktige bibelske sannheter og advarte nasjonene med hensyn til det skjebnesvangre år 1914. Dette skrift ble til å begynne med kalt «Peoples Pulpit» [Folkets talerstol], deretter «Everybody’s Paper» [Bladet for alle], og enda senere «The Bible Students Monthly» [Bibelstudentenes månedsskrift]. Slik gikk det til at de alvorlige, forente arbeiderne i årenes løp ble bedre og bedre kjent som bibelstudentene eller internasjonale bibelstudenter. Ja, da det samme arbeidet ble lovformelig innregistrert i Storbritannia i 1914, fikk faktisk den britiske korporasjonen navnet International Bible Students Association [Internasjonal Bibelstudieforening]. Alle disse tre korporasjonene ble organisert for samme formål, og de arbeider sammen i harmoni.g

Med sitt nye hovedkontor i Brooklyn sto Selskapet Vakttårnet nå rustet til å holde tritt med det stadig voksende forkynnelsesarbeid som foresto. I årene fra 1909 til 1914 kom det en stadig økende flom av traktater, brosjyrer og innbundne bøker, tilsammen mange millioner. Advarselsarbeidet i forbindelse med 1914 ble drevet i stor stil ved at det ble organisert en internasjonal pressetjeneste som sørget for at Russells prekener hver uke ble trykt i om lag 3000 aviser i De forente stater, Canada og Europa. Man regnet anslagsvis med at disse prekenene nådde fram til ti millioner mennesker hver uke.h

Det ble også holdt en mengde offentlige foredrag i forbindelse med dette tiltagende vitnesbyrd om året 1914. Bare i 1911 ble det ifølge den offisielle statistikk holdt 12 113 offentlige og halv-offentlige foredrag over hele verden. Femtiåtte spesielle reisende Ordets tjenere ble regelmessig sendt ut fra Selskapets hovedkontor i Brooklyn for å reise etter fastsatte ruter og stå til tjeneste i denne kampanje med offentlige møter, og det var også mange hundre fastboende talere rundt omkring som deltok i dette arbeidet og medvirket i bestrebelsene for å organisere nye bibel-klasser.i Resultatet ble stor framgang. I 1911 var det 1200 menigheter eller klasser i U.S.A. og andre land som virket i forening med Selskapet Vakttårnet. En ufullstendig rapport fra 1915 viser at det da var 15 430 til stede ved den årlige feiringen av Kristi død, og det var 55 000 som abonnerte på Vakttårnet på de forskjellige språk det kom ut på. Disse tallene viser tilnærmelsesvis hvor mange som var delaktige i arbeidet med å advare og vitne.j

I denne tiden ble det stilt store krav til Selskapets president, C. T. Russell, om å være personlig til stede og tale til offentlige forsamlinger på sentrale steder. Han reiste hvert år på foredragsturne til Europa, og reiste svært meget på konventer i Nord-Amerika. Det foregikk som oftest med spesielle tog, og han ble gjerne ledsaget av en rekke (en gang 240) ivrige medarbeidere. På denne måten besøkte de alle større byer i De forente stater og Canada.k Han talte med andre ord til tusener av mennesker i mange deler av den engelsktalende verden.l Fra desember 1911 til mars 1912 foretok Russell som formann for en komité på sju mann en reise verden rundt for å spre sannhetens sæd. Det førte til at nye grupper salvede kristne i tidens løp begynte å delta i den fruktbringende virksomheten på vidt forskjellige steder på jorden. Denne komitéen besøkte følgende steder for å holde foredrag og studere misjonsvirksomheten i fremmede land: Honolulu på Hawaii; Yokohama, Tokio, Kobe og Nagasaki i Japan; Shanghai og Hongkong i China; Manila på Filippinene; Singapore og Penang i Straits Settlements; Colombo på Ceylon; Trivandrum, Kottarakara, Nagercoil, Puram, Madras, Vizagapatam, Calcutta, Benares, Lucknow og Bombay i India; Aden i Arabia; Kairo og Alexandria i Egypt; Pireus, Aten, Korint og Patras i Hellas; Brindise og Roma i Italia; Paris, deretter London og til slutt New York.a Dette var i sannhet en omfattende reise med det formål å gjøre hele verden kjent med det advarende budskap at enden på «hedningenes tider» nærmet seg og skulle komme i 1914. Før Russell døde i 1916 (den 31. oktober) skal han ha reist over en og en halv million kilometer, holdt over 30 000 prekener og skrevet bøker med et samlet sideantall på over 50 000.b På denne tiden kom Selskapets publikasjoner ut på 15 språk.c

For å motvirke alle private, ville spekulasjoner med hensyn til 1914, inneholdt The Watch Tower for 1. desember 1912 følgende kunngjøring:

«Det gis avgjort rom for små avvikelser i oppfatningen av dette emne, og det sømmer seg for oss å gi hverandre størst mulig frihet. Den tid hedningene får ha makten, kan ende i oktober 1914 eller i oktober 1915. Og den periode som skal være preget av skarpe stridigheter og anarki i en grad ’som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til’, kan være den endelige avslutning på hedningenes tider, eller også begynnelsen på Messias’ styre. Men vi minner atter alle våre lesere om at vi ikke har profetert noe om at hedningenes tider slutter i en trengselstid, eller om den herlige tidsperiode som skal følge like etter denne katastrofe. Vi har bare pekt på hva Skriften sier, framholdt vårt syn på hva det betyr og bedt våre lesere hver for seg å bedømme hvilken betydning det har. Disse profetier betyr fremdeles det samme for oss . . . Noen vil imidlertid kanskje komme med bestemte uttalelser om hva de vet og hva de ikke vet — det vil vi aldri innlate oss på, men vi framholder bare at vi tror slik og slik av den og den grunn.»d

Noe annet som viser at disse samarbeidende bibelstudenter ikke trodde at det profetiske år 1914 skulle gjøre slutt på alt deres virke med hensyn til jorden, er at Selskapet Vakttårnet fra 1912 til begynnelsen av 1914 brukte en hel formue (over 300 000 dollar eller 2 100 000 kroner)e på å framstille Skapelsens fotodrama for å utbre bibelkunnskap blant store menneskemengder i og etter 1914. Bruken av lydopptak som spilles synkront med projekterte bilder (levende og stillestående), var en kunst som bare befant seg på begynnelsesstadiet, men likevel gikk Selskapet uredd i gang med et banebrytende arbeid på dette område. I primitive studioer i New York forberedte det en kombinert film- og lysbildeframvisning som var sjeldent vakker å se på, og som ble vist i forbindelse med en rik variasjon av utvalgte musikkopptak og 96 grammofonopptak av foredrag (hvert på 4 minutter) som forklarte Bibelens hovedtrekk. The Watch Tower inneholdt i 1914 følgende beskrivelse av den:

«Våre lesere er naturlig nok sterkt interessert i Skapelsens fotodrama. Dere har alle hørt mer eller mindre om forberedelsen av det i løpet av de siste to årene. Arbeidet har vært langt mer møysommelig enn vi regnet med. Alle som har sett filmen, er enige om at den er meget vakker. En prest sa følgende etter å ha sett to deler: ’Jeg har bare sett halvparten av Dramaet, men jeg har allerede lært mer om Bibelen av det enn jeg lærte i de tre årene jeg gikk på det teologiske seminar.’ . . . Det [Dramaet] omfatter alt i forbindelse med jordens skapelse og skapelsen av dyr og mennesker, videre menneskeslektens erfaringer i de forløpne seks tusen år og det arbeid som venter Messias’ tusenårsrike. Det foreligger i fire deler — fire forestillinger [hver på to timer] med passende musikk osv. Første del viser oss en stjernetåke og deretter verdens skapelse, og fører oss videre fram til vannflommen og til slutt til Abrahams tid. Annen — del omfatter Israels utfrielse fra Egypt, hendelsene i ørkenen osv., og fører oss gjennom kongetiden og fram til profeten Elisas tid. Tredje del bringer fortsettelsen av historien fra Daniels tid og fram til den tid da Logos ble kjød ved Jesu fødsel, hans barndom, manndom, dåp, tjeneste, mirakler, korsfestelse, død og oppstandelse. Fjerde del begynner med pinsefesten og gir et inntrykk av menighetens opplevelser i løpet av de siste nitten hundre årene, før den til slutt fører oss tusen år inn i framtiden, helt til den herlige fullendelse.»f

Det ble laget mange komplette og forkortede kopier av dette virkningsfulle lyd-drama, og menn som var spesielt opplært til å vise det fram og behandle apparatene, reiste rundt og lot millioner av mennesker få se det på gratisforestillinger i de største forsamlingssaler og kinolokaler i Nord-Amerika, Europa og Australia. Dette nye hjelpemiddel til å bibringe bibelkunnskap ble ferdig såvidt tidlig at det kunne sendes til Tyskland og andre land utenom U.S.A. og bli framvist der under den første verdenskrig til trøst for store skarer forvirrede mennesker.g Det ble i sannhet avlagt et stort vitnesbyrd på denne måten. Vi kan også nevne at Høyesterett i Idaho avsa en dom i Selskapets favør da enkelte motstandere reiste innvendinger mot at Fotodramaet ble vist på søndager.h

(Fortsettes)

[Fotnoter]